Smart energibruk

Dagens samfunn forbruker energi på en annen måte enn vi gjorde for kun få år siden, og fremtiden vil se annerledes ut enn slik vi har det i dag. Dette vil påvirke energisystemet du og jeg er en del av.

Hvor står vi og hvilke utfordringer vi vil få i årene som kommer?

Lokalt
Det er ingen nyhet at vi får stadig flere enheter – boliger og bygg lokalt, tilkoblet strømnettet. Det nye er imidlertid behovet for umiddelbar høy effekt. Et eksempel er komfyren; før tok det tre minutter å varme opp en kokeplate. Med dagens induksjonsovner tar det bare tre sekunder. Nå kan nye elbil-modeller lades opp hjemme med opptil 22 kwh effekt. Denne effekten tilsvarer det å sette 22 stk. 1000 watts-panelovner på full effekt – samtidig.

Regionalt
Boliger og næringsbygg er tilkoblet en trafo, som igjen er tilkoblet ulike høyspentnett. Nettet distribuerer strømmen dit det er behov. Det har alltid vært topper i forbruket, men tidligere var det lavere topper – altså jevnere forbruk over lengre tid. Det nasjonale og regionale nettet må dimensjoneres for å håndtere høyere effekt, og kraftselskapene må sørge for å ha strøm tilgjengelig for disse toppene. Strømmen ligger dessverre ikke i kø og venter på å bli sluppet ut, det er kun begrensede mengder strøm til enhver tid.

Internasjonalt
Norge er ikke en øy adskilt fra resten av verden, heller ikke energimessig. Den koblingen vi har mot andre land gir fleksibilitet til å hente strøm der den er tilgjengelig til enhver tid, for å dekke effekt- og forbrukstopper. Dette går begge veier. Norge har primært vannkraft, som er forutsigbar og til en viss grad regulerbar – altså at produksjonen kan styres i takt med behovet. Samtidig får vi betydelig mer vindkraft, og i Europa jobbes det hardt for å stenge kullkraftverk og erstatte disse med ren sol- og vindkraft. 40% av Europas strøm vil om få år komme fra ikke-regulerbare energikilder som sol og vind. Det vil igjen si at når det blåser, vil vi produsere mye og ha ditto energi tilgjengelig. Denne energien kan vi importere, og dermed spare vannkraft til dager hvor det er lite vind og sol i Europa. Vi kan produsere ren kraft og eksportere deler av denne. Vannmagasinene i Norden kan sammenliknes med gigantiske batterier for vårt internasjonale energisamfunn, – billig overskuddsstrøm blir brukt til å pumpe vann opp i magasiner som ligger høyere oppe.

Og så? Vi vet at stadig flere forbrukere blir ”prosumenter” (produsent/konsument). Det betyr at boliger og næringsbygg får egne sol- og vind-anlegg som leverer strøm til nettet. Verken prosumenten eller nettselskapet kan bestemme når disse produserer. Er det for eksempel sol, leveres det mye strøm til nettet. I Norge er volumet prosumenter foreløpig lavt, men det øker raskt. Vi har altså to dimensjoner med hensyn til det lokale strømnettet; høye forbrukstopper når ventilasjonsanlegg, varme-kjeler, varmtvannsberedere og elbiler settes på lading, kombinert med uforutsigbar innmating av energi, når vind- og solanlegg produserer mer strøm enn man forbruker selv.

Smartly har i flere år jobbet med styring av energi. Nå jobber vi, sammen med andre ressurser i Lyse, med internasjonale prosjekter for å styre energi både i bygg og på mer overordnet nivå. Effektstyring og fleksibilitet er et tema som berører både privat og næringsliv, og i stadig større grad også områder slik som næringsparker, industriområder og hele kommuner. Vi utvikler en digital plattform for energistyring hvor både bygg, batteriløsninger, fjernvarme, elbillading og solcelleanlegg inngår.

Hva skjer nå? De første batteriløsningene er satt i drift, kundens egen energiproduksjon utnyttes bedre, og batteriet kan benyttes til å utjevne spenning og effekttopper i nettet. Smartly vil være en bidragsyter til fornuftig energistyring, og leverer tjenester til både bedrifter, regioner og borettslag/sameier, både for måling, rapportering og styring av energiforbruk

Skrevet av Trond Furenes, Leder produkt og kommersialisering i Smartly.

Kulde gir forbrukstopp

En sen kuldeperiode sender strømforbruket i regionen i været. Normalt registrerer Lyse rekorder på strømforbruk i desember eller januar, men nå nærmer vi oss dagsrekorden fra januar 2016.

Torsdag morgen 1. mars ble det registrert en forbrukstopp på 1226 MW, ikke langt unna den høyeste registrerte toppen i strømnettet til Lyse noensinne. Dette tilsvarer vel 1,2 millioner ovner på 1000 watt. Med økt forbruk på grunn av kulde, samt økte strømpriser og nettleie, er det lurt å forberede seg på høyere regning for februar og mars enn det som er normalt.

Hovedårsaken til høyere regning er det økte forbruket. Med et tosifret antall kuldegrader og vind ute, må ovner og varmepumper jobbe iherdig for å holde samme innetemperatur. Det er ikke enkelt å redusere forbruket, men tenk litt ekstra på hvordan du bruker strømmen disse dagene. Oppvarming og varmtvann er hovedkildene til strømforbruket ditt.

Hva skjer med strømregningen?
For en gjennomsnittlig kunde vil strømregningen kunne øke med rundt 500 kroner for februar i år sammenlignet med samme måned i fjor, når både nettleie, strømpris og avgifter er tatt med. Til tross for at strømprisen nå er høyere enn tidligere, Er den betydelig lavere enn det for eksempel østlendinger må betale i disse dager. Det er takket være høy produksjon av vannkraft samt vindkraft fra Danmark.

Den statlige forbruksavgiften på strøm har økt med 28 prosent de siste ti årene. I tillegg er det moms på både strømpris, nettleie og avgifter. Siden forbruksavgiften betales etter hvor mye strøm som brukes, så er avgiftene med på å øke strømregningen når det er kaldt ute.

Denne type strømrekorder vi nå ser, er vi egentlig ikke veldig glad i siden det innebærer at behovet for kapasitet i strømnettet øker jevnt og trutt. Strømnettet må være bygget slik at det har nok kapasitet til å takle forbrukstopper vi har på de aller kaldeste dagene som nå.

Jevnere forbruk
Det er kostbart å dimensjonere strømnettet etter noen få timer eller dager i året. Derfor er det ønskelig å jevne ut forbruket bedre enn i dag. Vi bor i en region i vekst og det gir behov for å oppgradere strømnettet for å sikre god og stabil strømforsyning. Arbeidet med å oppgradere strømnettet er i gang.

I Lyse har de fleste kunder strøm 100 prosent av tiden. Når planlagt vedlikeholdsarbeid som medfører strømstans blir tatt med, så er oppetiden på 99,99 og det er blant de beste i landet. Dessverre er det noen områder som er mer utsatt for strømbrudd enn andre, og her jobber vi med å vurdere tiltak for å få ned antallet strømbrudd.

Våre ansatte er på jobb hver dag for å sikre god og stabil strømforsyning til oss alle. Montørene er ute i all slags vær hvis strømbrudd oppstår. Nettleien vi i Lyse får inn fra kunder går til dette arbeidet med å sørge for at strømmen alltid er der når du skrur på bryteren.

Skrevet av Håvard Tamburstuen, administrerende direkør i Lyse Elnett.

Flere stikkontakter og færre piper

I dag markeres Strømmens dag over hele Norden. Det er en feiring av noe vi tar for gitt i hverdagen, men også av en utslippsfri energiløsning som skaper nye, grønne arbeidsplasser.

 

Hva gjør Lyse? I 2018 investerer vi i hurtiglading for eiere av ladbare biler i Rogaland. Det blir flere ladepunkter per ladestasjon, og det blir flere ladestasjoner. Ønsker du å investere i egen energiproduksjon, tilbyr Lyse ferdig installerte løsninger for solenergi på tak. Vi bygger i tillegg ut mer fjernvarme basert på søppelforbrenning. Lyse ønsker å bidra til det grønne skiftet gjennom å være en pådriver for elektrifisering og utbygging av ny fornybar vannkraft, og vi ser frem til å åpne vårt nye kraftverk i Lysebotn II senere i 2018.

Et fullelektrisk samfunn?

Elektrifisering av transportsektoren er i full gang i Norge. Ved utgangen av 2017 nærmet vi oss 140.000 elbiler her i landet. Elektriske busser, varebiler og ferger er også på full fart inn. Og nylig hørte vi også at flytrafikken i Norge skal bli elektrisk innen 2040. Store aktører som Airbus og Boeing er i ferd med å utvikle utslippsfrie fly og den første prototypen har allerede vært på besøk i Oslo. Det som var ville fantasier for ikke lenge siden, kan bli en realitet om under ti år. Strengere klimapolitikk, nye krav fra kundene og eksplosiv vekst i fornybar energi driver frem nye teknologiske løsninger.

Norsk fornybarnæring lanserte i fjor visjonen om Norge som verdens første fullelektrifiserte samfunn. Det handler både om å bremse farlige klimaendringer, og om å skape nye bedrifter og arbeidsplasser etter hvert som aktiviteten i oljesektoren faller. Mye av jobben går ut på å erstatte piper og eksosrør med batterier og stikkontakter.

Ren vannkraft

Strømmens klare miljøfordel er at den er utslippsfri både når vi transporterer den og bruker den. I Norge er også selve strømproduksjonen utslippsfri, takket være 1500 vannkraftverk over hele landet som leverer 96 prosent av strømmen. Her er Lyse en betydelig aktør med våre vannkraftverk i regionen. I tillegg ser vi en økende produksjon av vind- og solkraft.

Mens andre land må investere ufattelige beløp for å erstatte fossile kraftverk med mer klimavennlige løsninger, har vi vært utslippsfrie fra dag én. Det er et betydelig konkurransefortrinn for det norske samfunnet. Det gjør at vi kan bruke strømmen med god samvittighet – enten det er til å skape nye arbeidsplasser eller bare handler om lys, varme og gode opplevelser i hverdagen.

Skrevet av Anders Thingbø, administrerende direktør i Lyse Energisalg.

 

Derfor skal du velge en smart elbillader

I Europa er en av 100 nyregistrerte biler en elbil. I 2011 hadde vi samme hyppighet i Norge, men de siste seks årene har andelen elbiler økt til formidable 30 % av nybilsalget. Det forventes at tallet vil stige, og allerede i dag utgjør andelen ladbare hybridbiler og elbiler over 50 % av nybilsalget i Norge. Fortsett å lese Derfor skal du velge en smart elbillader

Buzzwords for dummies?

Kan debatten om hvem som er teknologifrelsere, drømmere og forførere stjele fokus fra den viktige debatten om vår evne til å forstå og ta i bruk de nye teknologiene?

Den siste tiden har debatten gått friskt i blant annet Dagens Næringsliv om hvor viktig det er å ha et kritisk blikk på teknologifrelserne. Men er debatten om hvorvidt keiseren har klær egentlig så interessant? 2017 vil bli året der mange teknologier går fra moteord til realitet. Og fra å gi liten til enorm effekt. Det vi trenger nå er derfor gode industrielle samtaler om hva teknologien kan bety for oss.

De «nye teknologiene» er nemlig ikke så nye. Det er først de siste årene at dette virkelig opptar ikke-teknologene også. Kanskje ikke så rart når vi ser på hvor synlige og viktige rolle de spiller i folks liv. Robotene er i allerede i dagligvarebutikkene og betjener kundesentre og nettsider hos både banker og forsikringsselskaper. De er snart overalt. Dette viser tydelig effekten av Amaras lov, som sier at vi konsekvent overvurderer betydningen av teknologi på kort sikt, og undervurderer den på lang sikt. En annen måte å si akkurat det på, er at teknologinytten tar av eksponentielt. Altså langsomt først, før det plutselig virkelig begynner å svinge. Litt som å klemme hardt på en ketsjup-flaske.

Derav begrepet eksponentiell teknologi. Det vi allerede ser effekten av, er at mer og mer kan automatiseres, og at de digitale hjelpemidlene våre lærer selv. Du merker det allerede på telefonen din. Den vet hva du heter, den minner deg om å ta med paraplyen og estimerer reisetiden til jobb. Arbeidslivet påvirkes naturligvis også kraftig, noe som blir tydeliggjort ved at mange jobber blir globale eller forsvinner. Ting som før krevde at du kjøpte servere og bestilte utvikling av programmer, vil kunne abonneres på over nett til en brøkdel av prisen. Og en ting er helt sikkert. Dersom en oppgave kan automatiseres, så vil den bli automatisert.

Mange av de eksponentielle teknologiene kjenner vi til og kan se betydningen av. Roboter møter vi stadig oftere på. Det samme er tilfellet for droner. Disse ubemannede, flygende kjøretøyene blir av enkelte sett på som et leketøy, men er egentlig en flyvende robot som kan utføre en rekke oppgaver. Etter hvert er også 3D-printing kjent for mange. Mange tror at vi innen 2020 vil ha 3D-printede hus, og kanskje også menneskelige organer. Hva vil det bety for byggebransjen? Og for legevitenskapen?

Kunstig intelligens er også et kjent begrep etter hvert. Det betyr egentlig bare simulering av menneskelig intelligens, som hos en datamaskin kan komme til uttrykk gjennom resonnering, planlegging og språkforståelse. Nanoteknologi gjør oss i stand til å utnytte unike egenskaper som opptrer på atom- og molekylnivå. Mange sykdommer skyldes defekte gener. Hva om vi enkelt kunne erstatte disse defekte genene ved hjelp av genterapi?

Næringslivsledere diskuterer for lite teknologi. Mange går på konferanser, ja. Men hvor blir det av deling av innsikt og erfaring? Eller deling av løsninger og refleksjoner rundt samspillet mellom teknologi og organisasjon? Det blir tvingende nødvendig at vi snakker mer sammen dersom vi skal klare å utnytte de enorme mulighetene teknologien gir. Det er selvsagt lov til å påpeke de som dramatiserer og overdriver endringen uten egentlig å ha peiling på hva de snakker om. Noen ganger er keiseren tynnkledd, andre ganger helt naken. Noen ganger må vi også konstatere at han har klær på. Det farlige er å stå og se på at endringen kommer uten å agere selv.

Endring er et gode hvis man klarer den mentale delen av det, og et must dersom norsk næringsliv skal overleve i en verden preget av konkurranse fra de store globale aktørene. Aktører som til fulle utnytter de eksponentielle teknologiene. Initiativer som for eksempel Toppindustrisenteret, som skaper rom for samtalene om teknologiutviklingen, blir viktigere og viktigere.

For det kan ikke sies ofte nok: Det er ikke de store som spiser de små. Det er de raske som spiser de seine.

 

Dette blogginnlegget sto på trykk med tittelen «Kjør (viktig) debatt» i Dagens Næringsliv 29. mars 2017.