Buzzwords for dummies?

Kan debatten om hvem som er teknologifrelsere, drømmere og forførere stjele fokus fra den viktige debatten om vår evne til å forstå og ta i bruk de nye teknologiene?

Den siste tiden har debatten gått friskt i blant annet Dagens Næringsliv om hvor viktig det er å ha et kritisk blikk på teknologifrelserne. Men er debatten om hvorvidt keiseren har klær egentlig så interessant? 2017 vil bli året der mange teknologier går fra moteord til realitet. Og fra å gi liten til enorm effekt. Det vi trenger nå er derfor gode industrielle samtaler om hva teknologien kan bety for oss.

De «nye teknologiene» er nemlig ikke så nye. Det er først de siste årene at dette virkelig opptar ikke-teknologene også. Kanskje ikke så rart når vi ser på hvor synlige og viktige rolle de spiller i folks liv. Robotene er i allerede i dagligvarebutikkene og betjener kundesentre og nettsider hos både banker og forsikringsselskaper. De er snart overalt. Dette viser tydelig effekten av Amaras lov, som sier at vi konsekvent overvurderer betydningen av teknologi på kort sikt, og undervurderer den på lang sikt. En annen måte å si akkurat det på, er at teknologinytten tar av eksponentielt. Altså langsomt først, før det plutselig virkelig begynner å svinge. Litt som å klemme hardt på en ketsjup-flaske.

Derav begrepet eksponentiell teknologi. Det vi allerede ser effekten av, er at mer og mer kan automatiseres, og at de digitale hjelpemidlene våre lærer selv. Du merker det allerede på telefonen din. Den vet hva du heter, den minner deg om å ta med paraplyen og estimerer reisetiden til jobb. Arbeidslivet påvirkes naturligvis også kraftig, noe som blir tydeliggjort ved at mange jobber blir globale eller forsvinner. Ting som før krevde at du kjøpte servere og bestilte utvikling av programmer, vil kunne abonneres på over nett til en brøkdel av prisen. Og en ting er helt sikkert. Dersom en oppgave kan automatiseres, så vil den bli automatisert.

Mange av de eksponentielle teknologiene kjenner vi til og kan se betydningen av. Roboter møter vi stadig oftere på. Det samme er tilfellet for droner. Disse ubemannede, flygende kjøretøyene blir av enkelte sett på som et leketøy, men er egentlig en flyvende robot som kan utføre en rekke oppgaver. Etter hvert er også 3D-printing kjent for mange. Mange tror at vi innen 2020 vil ha 3D-printede hus, og kanskje også menneskelige organer. Hva vil det bety for byggebransjen? Og for legevitenskapen?

Kunstig intelligens er også et kjent begrep etter hvert. Det betyr egentlig bare simulering av menneskelig intelligens, som hos en datamaskin kan komme til uttrykk gjennom resonnering, planlegging og språkforståelse. Nanoteknologi gjør oss i stand til å utnytte unike egenskaper som opptrer på atom- og molekylnivå. Mange sykdommer skyldes defekte gener. Hva om vi enkelt kunne erstatte disse defekte genene ved hjelp av genterapi?

Næringslivsledere diskuterer for lite teknologi. Mange går på konferanser, ja. Men hvor blir det av deling av innsikt og erfaring? Eller deling av løsninger og refleksjoner rundt samspillet mellom teknologi og organisasjon? Det blir tvingende nødvendig at vi snakker mer sammen dersom vi skal klare å utnytte de enorme mulighetene teknologien gir. Det er selvsagt lov til å påpeke de som dramatiserer og overdriver endringen uten egentlig å ha peiling på hva de snakker om. Noen ganger er keiseren tynnkledd, andre ganger helt naken. Noen ganger må vi også konstatere at han har klær på. Det farlige er å stå og se på at endringen kommer uten å agere selv.

Endring er et gode hvis man klarer den mentale delen av det, og et must dersom norsk næringsliv skal overleve i en verden preget av konkurranse fra de store globale aktørene. Aktører som til fulle utnytter de eksponentielle teknologiene. Initiativer som for eksempel Toppindustrisenteret, som skaper rom for samtalene om teknologiutviklingen, blir viktigere og viktigere.

For det kan ikke sies ofte nok: Det er ikke de store som spiser de små. Det er de raske som spiser de seine.

 

Dette blogginnlegget sto på trykk med tittelen «Kjør (viktig) debatt» i Dagens Næringsliv 29. mars 2017.

Brave New World – er du klar for det nye arbeidslivet?

Aldri før har det vært så mye usikkerhet knyttet til hvordan framtidens arbeidsliv vil se ut. Robotene kommer – eller de har faktisk kommet forlengst. Fortsett å lese Brave New World – er du klar for det nye arbeidslivet?

En forsmak på fremtiden

I over 100 år har Lyse lagt grunnlaget for en smartere region, og nå trøkker vi til for å gjøre Stavanger-regionen til Nordens smartbyhovedstad. En rekke aktører er med å dra lasset, og Nordic Edge er limet som binder det hele sammen. 
Fortsett å lese En forsmak på fremtiden

Høstfornemmelser

Denne uken er sommeren over for de fleste – back to work, or back to school. En rekke studenter skal på skolebenken igjen etter mer eller mindre relevante sommerjobber. Alle jobber former deg, faktisk kan også sommerjobber gjøre det. Noen mer enn andre. Lærdommen jeg fikk som ung student på sommerjobb i Silicon Valley er like relevant fortsatt:  Viktigheten av å  hele tiden krysspeile egen forretning mot kunder/marked og konkurrenter. Fortsett å lese Høstfornemmelser

Den fjerde industrielle revolusjon

Den fjerde industrielle revolusjonen. Begrepet inntar de aller fleste industrikonferanser i disse dager. Men hva ER egentlig denne revolusjonen, og hvorfor bør vi alle bry oss om den? Og – følger energi-revolusjonen hakk i hæl?
Fortsett å lese Den fjerde industrielle revolusjon

Lyse tider i vente – ny digital agenda for Norge

I dag la statsrådene Jan Tore Sanner og Ketil Solvik-Olsen fram Stortingsmelding 27 – digital agenda for Norge. For en lidenskapelig engasjert infrastrukturorganisasjon som Lyse er det mye gledelig lesing i meldingen – ikke minst i EKOM-planen som er en del av meldingen. Fortsett å lese Lyse tider i vente – ny digital agenda for Norge