Vil vi egentlig gjøre noe for klimaet?

Vi kommer aldri til å lykkes med det grønne skiftet dersom vi unnlater å gripe de grønne mulighetene.

Ambisiøse klimamålsettinger er satt både for Norge og for vår egen region – men vi er langt fra i mål med å nå disse. Tvert imot er vi svært langt unna.  I klimarapporten for Sør-Rogaland, som Thema Consulting utarbeidet på oppdrag fra Lyse, kom det fram at dersom de klimatiltakene som er vedtatt i dag iverksettes og forsterkes på flere områder, vil klimautslippene i Sør-Rogaland kunne reduseres med 26 prosent fram til 2030. Det nasjonale målet for utslippsreduksjoner innen 2030 er derimot på 40 prosent. Stavanger har vært enda mer ambisiøse, der er målet 80 prosent.

Altså må vi iverksette flere helt nye tiltak dersom vi mener noe med målsettinge som er satt. Og det haster. Men er folk flest egentlig klare for å tenke nytt og finne innovative løsninger på klimautfordringene? Lyse engasjerte denne sommeren fem masterstudenter til å se på hvilke muligheter som finnes for å redusere klimagassutslipp og skape ny grønn næring dersom en legger til rette for datasenterindustri på Kalberg i Time kommune. Dette gjorde vi fordi Kalberg er den best egnede lokasjonen for slik etablering i vår region. Det er her vi raskest får tilgang på store mengder fornybar kraft ettersom Statnett allerede er i gang med å bygge en ny transformatorstasjon på Fagrafjell. Her vil det komme inn uavhengige forsyningslinjer fra henholdsvis Lysebotn, Tonstad og Åna-Sira. I tillegg er Kalberg et svært spennende område for ytterligere innovasjon og klimatiltak på grunn av nærheten til jordbruksindustrien og de mulighetene gjenbruk av spillvarme kan gi.

Studentene kom frem til at en datasenteretablering på Kalberg vil kunne gi klimabesparelser på opptil 2.100.000 tonn Co2-ekvivalenter. Dette er like mye som de årlige utslippene til hele Norges bilpark, og mer enn de totale årlige utslippene i Sør-Rogaland. Utslippsreduksjonene kommer først og fremst av at norske datasentre vil bruke norsk, grønn strøm, i motsetning til datasentre på kontinentet. Men en vil også kunne få en betydelig klimagevinst ved å opprette en industriell symbiose der ulike næringer opprettes og benytter hverandres restprodukter.

Etablering av et biogassanlegg vil være sentralt, og studentene har gått videre og sett at dersom en kombinerer biogassanlegg med eksempelvis fiskeoppdrett, så vil en kunne doble produksjonen hvis fiskeavfall kombineres med husdyrgjødsel som råstoff til biogassproduksjonen. Et biogassproduksjonsanlegg vil samtidig gi en god løsning til de mange jærbøndene som mangler spredeareal til husdyrgjødselen. Studentene har også sett på insektsoppdrett, som er en mye mer bærekraftig måte å produsere fiskefor på. Protein fra insektene erstatter protein fra soya som i dag transporteres fra Sør-Amerika. Dette vil føre til en mer bærekraftig oppdrettsnæring med reduserte klimagassutslipp som følge av at du slipper langtransport av importert soya. Den gode tilgangen på spillvarme fra en eventuell datasenterindustri vil også kunne benyttes i veksthusnæringen. Dette vil kunne gi en mangedobling av tidligere norsk matproduksjon i området ettersom spillvarmen vil gjøre det mulig å produsere i veksthus gjennom hele året.

Kort oppsummert finnes det her en rekke spennende muligheter som bør utredes nærmere. Derfor er det svært gledelig at lokale representanter fra næringslivet nå har lagt 10 millioner kroner inn i et næringsfond som skal se nærmere på innovative løsninger som kan bidra til nye næringer og reduksjon i klimagassutslippene dersom det etableres datasentre på Kalberg.

Forhåpentligvis kan også politiske representanter engasjerte i miljøspørsmål komme på banen med en mer offensiv tilnærming til en grønn næringsutvikling som faktisk bidrar til å løse klimautfordringene. Eksempelvis er John Peter Hernes’ gode forslag om å se på Kalberg-mulighetene på tvers av kommunegrensene et fornuftig innspill i debatten.

Datasenter kan ikke bygges hvor som helst

Debatten om en mulig tilrettelegging for datasenterindustri på Kvernaland i Time kommune pågår for fullt. Ett av de vanligste argumentene vi hører fra dem som er motstandere av en slik etablering, er at det bare er å bygge datasentre andre steder. En slik argumentasjon vitner om at en ikke har fått med seg helt avgjørende kriterier som ligger til grunn når datasenteraktører avgjør hvor de kan lokalisere seg.

Få steder i landet kan måle seg med Kalberg på Kvernaland når det gjelder attraktivitet for datasenteraktørene. Årsaken er at det nettopp er her på Fagrafjell at Statnett har valgt å plassere transformatorstasjonen som vil gi tre uavhengige forsyningslinjer med strøm. Og det er ikke hvilken som helst kraft, men regulerbar vannkraft med høy leveringssikkerhet. Det er dette unike fortrinnet som er avgjørende for datasenteraktørene. I tillegg oppfyller Kalberg behovet om nærhet til flyplass, kompetansemiljø og universitet.  

Å forflytte store mengder kraft langt av sted fra Statnetts nye transformatorstasjon på Fagrafjell for å bygge datasenter på andre typer areal, vil ha en enormt høy investeringskostnad og i tillegg føre til unødvendig ekstra beslag av areal som vil gå med til slike linjer. Kraftlinjer krever også konsesjonsbehandling, og dette tar erfaringsmessig flere år.

Koronaviruspandemien har ført til en ytterligere økning i global databruk og et allerede stort behov for flere datasentre har blitt enda større. Det betyr at vi nå er inne i et knapt tidsvindu der investeringsbeslutninger skal tas.

Tilgang på overskuddsvarme fra datasentre gir også spennende muligheter for landbruket til å både øke matproduksjonen, redusere klimagassutslipp og skape nye innovative næringer. Når vi vet at jordbruket i dag står for 28 prosent av de samlede klimagassutslippene i Sør-Rogaland, er det spennende å se hvordan vi kan kombinere mulighetene og bidra til å løse en av vår tids største utfordringer. Lokale innovatører og næringslivsledere er framsynte nok til å innse at regionen har behov for nye grønne arbeidsplasser og legger derfor 10 millioner kroner inn i et næringsfond for å se på mulighetene som vil oppstå dersom en får til en datasenteretablering.

Under en sjettedel av de 1881 dekarene som er under utredning på Kvernaland er dyrket mark. Det meste er skog, myr og beitemark. Flere av grunneierne uttaler at det ikke nytter å dyrke noe i dette såkalte «dyrkbare arealet». Det er faktisk bedre for norsk matproduksjon og forsyningssikkerhet om man ved å bygge datasentre på noe av dagens uproduktive arealer på Kalberg kan få tilgang på spillvarme. Denne spillvarmen kan igjen brukes inn i produksjon av biogass og dermed redusere behov for spreieareal og være et viktig virkemiddel for å redusere regionens CO2-utslipp, bidra til økt matproduksjon gjennom moderne veksthusnæring, eksempelvis etter modell i Kviamarka, eller muliggjøre fiske-/skalldyroppdrett på land.

Dette er langsiktig og ansvarsfull tankegang som tar innover seg at regionen vår har behov for både nye arbeidsplasser og grønn omstilling.

Bærekraft – god business

Det går en linje fra toppen av FN-bygningen på Manhattan til bunnlinjen i virksomheten på Alna i Oslo eller på Forus i Stavanger. Uansett stor eller liten virksomhet: Integrert bærekraft i forretningen er en forutsetning for framtidig lønnsomhet.

Bærekraft og FNs bærekraftsmål er et aktuelt tema i mange styrerom og ledergrupper for tiden. Heldigvis. For næringslivet er sentralt for at målene skal oppnås i tide. Det betyr at bedriftene må forankre bærekraft i våre kjerneaktiviteter. Og her går ansvarlighet og kommersiell teft hånd i hånd. Bærekraftig utvikling betyr ikke bare en bedre fremtid for samfunnet, men er en forutsetning for varig kommersiell suksess.

Det folk vil ha

De største driverne av endring i samfunnet er teknologi, rammebetingelser og kundenes preferanser. Hvis vi som bedriftsledere og ansette ikke har radaren på innen alle disse tre områdene risikerer vi å bli både overkjørt og frakjørt. For det ingen tvil om at oppmerksomheten om bærekraft har nådd forbrukerne. En av de sterkeste forbrukertrendene i 2019 er nettopp samfunnsansvar.

«Gjennom media og teknologi har vi blitt fortalt at samfunnsansvar og det å gjøre verden litt bedre i morgen enn den var i dag er viktig, og dette har forbrukerne adoptert. Men de vet at de ikke kan redde verden alene, derfor verdsetter de merkevarer som tar en form for samfunnsansvar», sa Lise Tangen Hansen, kundedirektør i marketing- og teknologibyrået Penetrace til magasinet Ledernytt i april 2019.

Og trenden underbygges av kvantitative målinger. En undersøkelse fra danske Retail Institute Scandinavia viser at Generasjon Z – de som er født fra 2001 – er den mest bevisste forbrukergruppen noensinne. Hele 83 prosent av Generasjon Z svarte at det er viktig at produkter og butikker har en bærekraftig profil, mens tallet var 74 prosent for befolkningen forøvrig. Men hva er det egentlig vi forbrukere vil se hos bedriftene de handler hos?

Bærekraft i praksis

Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine. FNs bærekraftsmål består av 17 mål og 169 delmål og skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn. Og stadig flere bedrifter lar seg inspirere til å integrere bærekraft i sitt daglige virke.

FN

De fleste bedriftene som jobber med å konkretisere tiltak knyttet til bærekraftsmålene, ser på to akser ved virksomheten: Hva kan vi gjøre MER av for å fremme bærekraftsmålene, og hva kan vi gjøre MINDRE av for å i mindre grad hemme bærekraftig utvikling. Og i kjernen av begge disse ligger to ting alle bedrifter er opptatt av: Kultur og teknologi.

Bærekraft og teknologi

Teknologi er en nøkkel til å kunne oppnå vedvarende økonomisk vekst gjennom høyere produktivitetsnivå og ved hjelp av teknologisk innovasjon. Svært konkret er bærekraftsmål 9: Bygge robust infrastruktur, fremme innovasjon og bidra til inkluderende og bærekraftig industrialisering.

Men dette er på ingen måte det eneste av målene der teknologi er sentralt for å kunne nå målet. Teknologi og digitalisering er sentralt for framdriften for alle målsettingene – en forutsetning for at de kan nås i tide. Alle bedrifter som ønsker å bidra til bærekraftsmålene ender opp med at god teknologi er vesentlig. Det er for eksempel åpenbart for tiltak knyttet til klima-avtrykk – videokonferanser for mindre reising, transportsektorens utslipp, utslipp fra annen virksomhet, transparente betalingssystemer – det handler om teknologi.

At også norske virksomheter har dette høyt på agendaen, kom tydelig fram da den norske bransjeorganisasjonen IKT Norge hadde sitt årsmøte i slutten av april, og hvor temaet var «Teknologi med mening».

En kultur for bærekraft

Men det handler selvsagt ikke bare om teknologi. Det handler om konkrete målsettinger og om holdninger. Og for å utfordre holdninger må det gjerne noen konkrete endringer til. En bedrift som har valgt å bruke symbolhandlinger for å få oppmerksomhet knyttet til arbeidet med bærekraft er DNB. Når det gjelder ansvarlig forbruk og produksjon, mål nr. 12, har kantinesjefen på DNBs hovedkontor i Bjørvika i Oslo innført kjøttfri mandag. Denne kjøttfrie mandagen provoserte og har skapt engasjement.

Noe som også var hensikten.

Lenker:

FNs bærekraftmål

Undersøkelse om forbrukernes bevissthet knyttet til bærekraft

FN’s Science, Technology and Innovation Forum 

Intervju med Rune Bjerke i forbindelse med IKT Norge årskonferansen.

Hurtiglading – en hurtigere vei til klimanøytralt samfunn

I 2011 åpnet Lyse landets første hurtigladestasjon i Luravika, med samferdselsminister og korpsmusikk tilstede. Sist uke markerte Lyse åpningen av vår nyeste og største hurtigladestasjon på Jernbanelokket i Stavanger sentrum. Med syv nye hurtigladere sentralt i Stavanger håper vi å bidra til en enda raskere elektrifisering av transportsektoren her i regionen.

De nye hurtigladerne på Jernbanelokket er et ledd i en storstilt utbygging og satsning på hurtiglading for Lyse, og neste måned åpner vi enda en ny hurtigladestasjon på Bryne.  I løpet av 2018 har Lyse gått fra 8 til over 30 hurtigladere i regionen, og vi ser en stadig økt bruk og aktivitet på hurtigladerne våre.

Hva er så grunner til at Lyse satser på hurtiglading? Våre eiere, som er kommuner i Rogaland, har forpliktet seg til å bidra til at Norge når de mål som vi som nasjon har satt oss ved å signere blant annet Parisavtalen (internasjonal klimaavtale). Hovedmålsettingen i Parisavtalen er at de globale klimautslippene skal slutte å stige så snart som mulig. Sammenlignet med 1990 skal klimautslippene reduseres med hele 40 % frem mot 2030.

Lyse er i dag en stor fornybar leverandør og det å tilrettelegge for at denne kraften tas i bruk er en naturlig del av vårt mandat. En fullelektrisk transportsektor er et meget sentralt bidrag i dette arbeidet. Utbygging og drift av hurtigladeinfrastruktur er et av de viktigste bidragene fra Lyse mot en fullelektrisk transportsektor. I tillegg tilrettelegger Lyse for lading i privatboliger, borettslag og sameier.

Åpningen av jernbanelokket skjedde omtrent samtidig med nyheten om at halvparten av nybilsalget i regionen er elbiler. Likevel er det per i dag flere hurtigladere enn bruken tilsier. Lyse tenker langsiktig og er opptatt av å være i forkant. Når 100 % av bilsalget skal være elektrisk i 2025 skal Lyse bidra med løsninger for å ta imot ladebehovet i regionen.

Utbyggingen på Jernbanelokket er blitt til gjennom et anbud fra Stavanger Parkering i samarbeid med Rogaland Taxi og Avinor for å tilrettelegge for ladeinfrastruktur for drosjenæringen. Jernbanelokket, Sola flyplass og Rogaland Taxi sin tomt på Forus var satt av til hurtiglading og Lyse skulle etablere 12 hurtigladere fordelt på disse tomtene.

Det er per i dag 15 el-drosjer i distriktet og med etableringen av de 12 hurtigladerne er det overkapasitet på hurtigladere i dag. Det er også derfor disse er åpne for alle som ønsker å lade, og innkjøring både på Sola flyplass og på Jernbanelokket er tilrettelagt for at privatbilistene også skal kunne kjøre uhindret og gratis inn.

Jernbanelokket ligger sentralt mellom Våland og Storhaug. Lyse ser på plasseringen som svært god for beboerne i disse bydelene, som ikke kan lade bilen hjemme eller som ikke ønsker å investere i en hjemmelader. Med de nye elbilene som leveres i dag kan en greie seg på en lading i uken med normal kjøring.

Mange el-bilister lader kun hjemme og/eller på jobben og bruker sjeldent eller aldri hurtigladere. Likevel ser vi at en stadig økende andel av næringstrafikken går over til el-biler, og i tillegg er det mange som ikke har mulighet til å lade hjemme eller på arbeid. For disse er det avgjørende å ha flere hurtigladestasjoner som er plassert på gode og sentrale områder. Rekkeviddeangsten er for noen et kjent begrep og en skal ikke undervurdere effekten den tryggheten en godt utbygd hurtigladeinfrastruktur gir for de som lurer på om de rekker hjem før batteriet på bilen er tomt. 5-10 minutter med lading er mer enn nok til å roe nervene i en hektisk hverdag.

God tur og kjør forsiktig!

Skrevet av Trude Marit Risnes, administrerende direktør Lyse Energisalg og Pål Gilje Tumyr, prosjektleder for hurtiglading, Lyse Energisalg.

 

Papirfakturaer er ingen millionbutikk

Tittelen «Tjener flere hundre millioner på papirfakturaer» pryder hovedsaken i Dagens Næringsliv torsdag 13. september, og Lyse nevnes som et av eksemplene på bedrifter som visstnok håver inn penger på papirfakturagebyr og ikke ønsker digitalisering på dette området. Den fremstillingen kjenner vi oss ikke igjen i.

Lysekonsernet var tidlig ute med å tilby eFaktura til våre kunder – og blant sammenlignbare selskaper har vi en relativt sett høy andel som velger å faktureres digitalt. Vi var derfor både overrasket og lei oss over å bli framstilt som at dette er noe vi forsøker å sko oss på. Det er nemlig langt fra tilfellet.

Det er flere ting i Dagens Næringslivs sak som vi ikke kjenner oss igjen i.

1. Pris for håndtering av papirfaktura
er upresist og mangelfullt beskrevet. Det gjør at regnestykket som antakelig gjorde at saken fikk spalteplass, ikke er riktig. Til Dagens Næringsliv oppgir PostNord Strålfors, som distribuerer fakturaene, en kostnad på fem kroner i produksjon og distribusjon av faktura.
Dette regnestykket er ikke riktig, iallfall ikke i Lyse. Vi har også system- og personalkostnader forbundet med produksjonen av papirfaktura, i tillegg til at flere henvender seg til vårt kundesenter om dette produktet enn elektronisk faktura. For hver person som ringer for å spørre om noe på fakturaen, stiger utgiftene våre med papirfaktura. Et regnestykke hvor den eneste utgiften er fem kroner i produksjonskostnad og at resten er netto inntekt for oss, stemmer ikke.

2. Det gis inntrykk av at Lysekonsernet henger etter på eFaktura-grad blant sine kunder. Det stemmer ikke.  Vi har 72 prosent av våre kunder på elektronisk faktura, noe som er høyere enn sammenlignbare aktører – fordi vi har jobbet med det lenge. Lyse var pilot, og først i Norge på å tilby eFaktura tidlig på 2000-tallet. Fortløpende siden da har vi kjørt kampanjer mot kunder for å få dem over på elektronisk faktura siden dette er den desidert enkleste løsningen for kunden.
Fakturagebyret ble innført i Lyse i 2011, og var da på 25 kroner. Vi var blant de siste i energi- og telekombransjen som innførte dette. I 2015 økte dette til 35 kroner. Dersom vi i Lyse så på dette som en forretningsmulighet til å tjene mest mulig penger, hadde vi skrudd opp gebyret til langt mer enn dette. Det gjør vi naturligvis ikke, for motivasjonen vår er en helt annen: Vi ønsker flest mulig av våre kunder over på en digital løsning.

3. Digitaliserings-innsikt: Sammenhengen mellom pris og kost er i fokus i avisartikkelen. Men pris er også et virkemiddel for endring – særlig i forbindelse med digitalisering. Dette er en mekanisme som brukes i alle bransjer – ikke minst for eksempel i transportsektoren, der kostnadene for å bestille billetter er betydelig lavere hvis du bestiller digitalt, enn hvis du ringer og bestiller (på fly) eller kjøper billett av konduktøren. Prisforskjellen er ikke for å utnytte kunder, men for å motivere til bruk av digitale løsninger. Så også for oss. Dette elementet er helt fraværende i Dagens Næringslivs sak.

Det er disse prinsippene vi styrer etter i Lyse. Vi leverer samme strøm, internett- og tv-tjenester til kundene med papirfaktura som kundene med eFaktura. Men gebyret for å sende ut papirfaktura er der av den enkle grunn at vi ønsker at færrest mulig skal foretrekke denne betalingsmåten. Lyse var faktisk først ute med å tilby eFaktura. Vi var sist ute med å legge på fakturagebyr. Vi har over gjennomsnittet høy digitaliseringsgrad.

Så nei, Dagens Næringsliv, Lyse tjener ikke rått på papirfakturaer. Men vi registrerer med et smil at dere selv opererer med et gebyr for papirfaktura på 56 kroner, som altså er 21 kroner mer enn oss.

Skrevet av Toril Nag, konserdirektør tele.

Flere stikkontakter og færre piper

I dag markeres Strømmens dag over hele Norden. Det er en feiring av noe vi tar for gitt i hverdagen, men også av en utslippsfri energiløsning som skaper nye, grønne arbeidsplasser.

 

Hva gjør Lyse? I 2018 investerer vi i hurtiglading for eiere av ladbare biler i Rogaland. Det blir flere ladepunkter per ladestasjon, og det blir flere ladestasjoner. Ønsker du å investere i egen energiproduksjon, tilbyr Lyse ferdig installerte løsninger for solenergi på tak. Vi bygger i tillegg ut mer fjernvarme basert på søppelforbrenning. Lyse ønsker å bidra til det grønne skiftet gjennom å være en pådriver for elektrifisering og utbygging av ny fornybar vannkraft, og vi ser frem til å åpne vårt nye kraftverk i Lysebotn II senere i 2018.

Et fullelektrisk samfunn?

Elektrifisering av transportsektoren er i full gang i Norge. Ved utgangen av 2017 nærmet vi oss 140.000 elbiler her i landet. Elektriske busser, varebiler og ferger er også på full fart inn. Og nylig hørte vi også at flytrafikken i Norge skal bli elektrisk innen 2040. Store aktører som Airbus og Boeing er i ferd med å utvikle utslippsfrie fly og den første prototypen har allerede vært på besøk i Oslo. Det som var ville fantasier for ikke lenge siden, kan bli en realitet om under ti år. Strengere klimapolitikk, nye krav fra kundene og eksplosiv vekst i fornybar energi driver frem nye teknologiske løsninger.

Norsk fornybarnæring lanserte i fjor visjonen om Norge som verdens første fullelektrifiserte samfunn. Det handler både om å bremse farlige klimaendringer, og om å skape nye bedrifter og arbeidsplasser etter hvert som aktiviteten i oljesektoren faller. Mye av jobben går ut på å erstatte piper og eksosrør med batterier og stikkontakter.

Ren vannkraft

Strømmens klare miljøfordel er at den er utslippsfri både når vi transporterer den og bruker den. I Norge er også selve strømproduksjonen utslippsfri, takket være 1500 vannkraftverk over hele landet som leverer 96 prosent av strømmen. Her er Lyse en betydelig aktør med våre vannkraftverk i regionen. I tillegg ser vi en økende produksjon av vind- og solkraft.

Mens andre land må investere ufattelige beløp for å erstatte fossile kraftverk med mer klimavennlige løsninger, har vi vært utslippsfrie fra dag én. Det er et betydelig konkurransefortrinn for det norske samfunnet. Det gjør at vi kan bruke strømmen med god samvittighet – enten det er til å skape nye arbeidsplasser eller bare handler om lys, varme og gode opplevelser i hverdagen.

Skrevet av Anders Thingbø, administrerende direktør i Lyse Energisalg.