Hurtiglading – en hurtigere vei til klimanøytralt samfunn

I 2011 åpnet Lyse landets første hurtigladestasjon i Luravika, med samferdselsminister og korpsmusikk tilstede. Sist uke markerte Lyse åpningen av vår nyeste og største hurtigladestasjon på Jernbanelokket i Stavanger sentrum. Med syv nye hurtigladere sentralt i Stavanger håper vi å bidra til en enda raskere elektrifisering av transportsektoren her i regionen.

De nye hurtigladerne på Jernbanelokket er et ledd i en storstilt utbygging og satsning på hurtiglading for Lyse, og neste måned åpner vi enda en ny hurtigladestasjon på Bryne.  I løpet av 2018 har Lyse gått fra 8 til over 30 hurtigladere i regionen, og vi ser en stadig økt bruk og aktivitet på hurtigladerne våre.

Hva er så grunner til at Lyse satser på hurtiglading? Våre eiere, som er kommuner i Rogaland, har forpliktet seg til å bidra til at Norge når de mål som vi som nasjon har satt oss ved å signere blant annet Parisavtalen (internasjonal klimaavtale). Hovedmålsettingen i Parisavtalen er at de globale klimautslippene skal slutte å stige så snart som mulig. Sammenlignet med 1990 skal klimautslippene reduseres med hele 40 % frem mot 2030.

Lyse er i dag en stor fornybar leverandør og det å tilrettelegge for at denne kraften tas i bruk er en naturlig del av vårt mandat. En fullelektrisk transportsektor er et meget sentralt bidrag i dette arbeidet. Utbygging og drift av hurtigladeinfrastruktur er et av de viktigste bidragene fra Lyse mot en fullelektrisk transportsektor. I tillegg tilrettelegger Lyse for lading i privatboliger, borettslag og sameier.

Åpningen av jernbanelokket skjedde omtrent samtidig med nyheten om at halvparten av nybilsalget i regionen er elbiler. Likevel er det per i dag flere hurtigladere enn bruken tilsier. Lyse tenker langsiktig og er opptatt av å være i forkant. Når 100 % av bilsalget skal være elektrisk i 2025 skal Lyse bidra med løsninger for å ta imot ladebehovet i regionen.

Utbyggingen på Jernbanelokket er blitt til gjennom et anbud fra Stavanger Parkering i samarbeid med Rogaland Taxi og Avinor for å tilrettelegge for ladeinfrastruktur for drosjenæringen. Jernbanelokket, Sola flyplass og Rogaland Taxi sin tomt på Forus var satt av til hurtiglading og Lyse skulle etablere 12 hurtigladere fordelt på disse tomtene.

Det er per i dag 15 el-drosjer i distriktet og med etableringen av de 12 hurtigladerne er det overkapasitet på hurtigladere i dag. Det er også derfor disse er åpne for alle som ønsker å lade, og innkjøring både på Sola flyplass og på Jernbanelokket er tilrettelagt for at privatbilistene også skal kunne kjøre uhindret og gratis inn.

Jernbanelokket ligger sentralt mellom Våland og Storhaug. Lyse ser på plasseringen som svært god for beboerne i disse bydelene, som ikke kan lade bilen hjemme eller som ikke ønsker å investere i en hjemmelader. Med de nye elbilene som leveres i dag kan en greie seg på en lading i uken med normal kjøring.

Mange el-bilister lader kun hjemme og/eller på jobben og bruker sjeldent eller aldri hurtigladere. Likevel ser vi at en stadig økende andel av næringstrafikken går over til el-biler, og i tillegg er det mange som ikke har mulighet til å lade hjemme eller på arbeid. For disse er det avgjørende å ha flere hurtigladestasjoner som er plassert på gode og sentrale områder. Rekkeviddeangsten er for noen et kjent begrep og en skal ikke undervurdere effekten den tryggheten en godt utbygd hurtigladeinfrastruktur gir for de som lurer på om de rekker hjem før batteriet på bilen er tomt. 5-10 minutter med lading er mer enn nok til å roe nervene i en hektisk hverdag.

God tur og kjør forsiktig!

Skrevet av Trude Marit Risnes, administrerende direktør Lyse Energisalg og Pål Gilje Tumyr, prosjektleder for hurtiglading, Lyse Energisalg.

 

Papirfakturaer er ingen millionbutikk

Tittelen «Tjener flere hundre millioner på papirfakturaer» pryder hovedsaken i Dagens Næringsliv torsdag 13. september, og Lyse nevnes som et av eksemplene på bedrifter som visstnok håver inn penger på papirfakturagebyr og ikke ønsker digitalisering på dette området. Den fremstillingen kjenner vi oss ikke igjen i.

Lysekonsernet var tidlig ute med å tilby eFaktura til våre kunder – og blant sammenlignbare selskaper har vi en relativt sett høy andel som velger å faktureres digitalt. Vi var derfor både overrasket og lei oss over å bli framstilt som at dette er noe vi forsøker å sko oss på. Det er nemlig langt fra tilfellet.

Det er flere ting i Dagens Næringslivs sak som vi ikke kjenner oss igjen i.

1. Pris for håndtering av papirfaktura
er upresist og mangelfullt beskrevet. Det gjør at regnestykket som antakelig gjorde at saken fikk spalteplass, ikke er riktig. Til Dagens Næringsliv oppgir PostNord Strålfors, som distribuerer fakturaene, en kostnad på fem kroner i produksjon og distribusjon av faktura.
Dette regnestykket er ikke riktig, iallfall ikke i Lyse. Vi har også system- og personalkostnader forbundet med produksjonen av papirfaktura, i tillegg til at flere henvender seg til vårt kundesenter om dette produktet enn elektronisk faktura. For hver person som ringer for å spørre om noe på fakturaen, stiger utgiftene våre med papirfaktura. Et regnestykke hvor den eneste utgiften er fem kroner i produksjonskostnad og at resten er netto inntekt for oss, stemmer ikke.

2. Det gis inntrykk av at Lysekonsernet henger etter på eFaktura-grad blant sine kunder. Det stemmer ikke.  Vi har 72 prosent av våre kunder på elektronisk faktura, noe som er høyere enn sammenlignbare aktører – fordi vi har jobbet med det lenge. Lyse var pilot, og først i Norge på å tilby eFaktura tidlig på 2000-tallet. Fortløpende siden da har vi kjørt kampanjer mot kunder for å få dem over på elektronisk faktura siden dette er den desidert enkleste løsningen for kunden.
Fakturagebyret ble innført i Lyse i 2011, og var da på 25 kroner. Vi var blant de siste i energi- og telekombransjen som innførte dette. I 2015 økte dette til 35 kroner. Dersom vi i Lyse så på dette som en forretningsmulighet til å tjene mest mulig penger, hadde vi skrudd opp gebyret til langt mer enn dette. Det gjør vi naturligvis ikke, for motivasjonen vår er en helt annen: Vi ønsker flest mulig av våre kunder over på en digital løsning.

3. Digitaliserings-innsikt: Sammenhengen mellom pris og kost er i fokus i avisartikkelen. Men pris er også et virkemiddel for endring – særlig i forbindelse med digitalisering. Dette er en mekanisme som brukes i alle bransjer – ikke minst for eksempel i transportsektoren, der kostnadene for å bestille billetter er betydelig lavere hvis du bestiller digitalt, enn hvis du ringer og bestiller (på fly) eller kjøper billett av konduktøren. Prisforskjellen er ikke for å utnytte kunder, men for å motivere til bruk av digitale løsninger. Så også for oss. Dette elementet er helt fraværende i Dagens Næringslivs sak.

Det er disse prinsippene vi styrer etter i Lyse. Vi leverer samme strøm, internett- og tv-tjenester til kundene med papirfaktura som kundene med eFaktura. Men gebyret for å sende ut papirfaktura er der av den enkle grunn at vi ønsker at færrest mulig skal foretrekke denne betalingsmåten. Lyse var faktisk først ute med å tilby eFaktura. Vi var sist ute med å legge på fakturagebyr. Vi har over gjennomsnittet høy digitaliseringsgrad.

Så nei, Dagens Næringsliv, Lyse tjener ikke rått på papirfakturaer. Men vi registrerer med et smil at dere selv opererer med et gebyr for papirfaktura på 56 kroner, som altså er 21 kroner mer enn oss.

Skrevet av Toril Nag, konserdirektør tele.

Flere stikkontakter og færre piper

I dag markeres Strømmens dag over hele Norden. Det er en feiring av noe vi tar for gitt i hverdagen, men også av en utslippsfri energiløsning som skaper nye, grønne arbeidsplasser.

 

Hva gjør Lyse? I 2018 investerer vi i hurtiglading for eiere av ladbare biler i Rogaland. Det blir flere ladepunkter per ladestasjon, og det blir flere ladestasjoner. Ønsker du å investere i egen energiproduksjon, tilbyr Lyse ferdig installerte løsninger for solenergi på tak. Vi bygger i tillegg ut mer fjernvarme basert på søppelforbrenning. Lyse ønsker å bidra til det grønne skiftet gjennom å være en pådriver for elektrifisering og utbygging av ny fornybar vannkraft, og vi ser frem til å åpne vårt nye kraftverk i Lysebotn II senere i 2018.

Et fullelektrisk samfunn?

Elektrifisering av transportsektoren er i full gang i Norge. Ved utgangen av 2017 nærmet vi oss 140.000 elbiler her i landet. Elektriske busser, varebiler og ferger er også på full fart inn. Og nylig hørte vi også at flytrafikken i Norge skal bli elektrisk innen 2040. Store aktører som Airbus og Boeing er i ferd med å utvikle utslippsfrie fly og den første prototypen har allerede vært på besøk i Oslo. Det som var ville fantasier for ikke lenge siden, kan bli en realitet om under ti år. Strengere klimapolitikk, nye krav fra kundene og eksplosiv vekst i fornybar energi driver frem nye teknologiske løsninger.

Norsk fornybarnæring lanserte i fjor visjonen om Norge som verdens første fullelektrifiserte samfunn. Det handler både om å bremse farlige klimaendringer, og om å skape nye bedrifter og arbeidsplasser etter hvert som aktiviteten i oljesektoren faller. Mye av jobben går ut på å erstatte piper og eksosrør med batterier og stikkontakter.

Ren vannkraft

Strømmens klare miljøfordel er at den er utslippsfri både når vi transporterer den og bruker den. I Norge er også selve strømproduksjonen utslippsfri, takket være 1500 vannkraftverk over hele landet som leverer 96 prosent av strømmen. Her er Lyse en betydelig aktør med våre vannkraftverk i regionen. I tillegg ser vi en økende produksjon av vind- og solkraft.

Mens andre land må investere ufattelige beløp for å erstatte fossile kraftverk med mer klimavennlige løsninger, har vi vært utslippsfrie fra dag én. Det er et betydelig konkurransefortrinn for det norske samfunnet. Det gjør at vi kan bruke strømmen med god samvittighet – enten det er til å skape nye arbeidsplasser eller bare handler om lys, varme og gode opplevelser i hverdagen.

Skrevet av Anders Thingbø, administrerende direktør i Lyse Energisalg.

 

Store ambisjoner – mål uten mening?

Fredag 13. mars møttes Sveriges energiminister Ibrahim Baylan og Norges olje- og enerigminister Tord Lien under Energi Norges Vinterkonferanse i Stockholm. Vi hadde hørt rykter. Rykter om at det skulle komme godt nytt fra de to statsrådene.

Fortsett å lese Store ambisjoner – mål uten mening?