Ny teknologi gir bedre transportløsninger

zach-inglis-5JK6XG_7By4-unsplashGladmelding: Ny teknologi kan gi oss effektive transportløsninger som både er billigere og mer miljøvennlige enn i dag.                                                                                                                                                                                                                                           Advarsel: Milliarder av kroner kan kastes bort hvis vi ikke forstår hvordan teknologi, økonomi, klima og forbrukertrender påvirker framtidens behov og løsninger.

Dette er konklusjoner fra det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget for teknologi i framtidens transportsystem, som la fram sine konklusjoner i juni. Jeg hadde gleden av å være med i utvalget som også var opptatt av at det må pekes på behov framfor løsninger når nye samferdselsprosjekter diskuteres.

Det er naturlig at det brukes store midler på å bygge og vedlikeholde de norske transportårene. Frem til 2029 er det planlagt med statlige rammer i samferdselssektoren på mer enn tusen milliarder norske kroner. Disse, og den teknologiske utviklingen, var bakteppet for analysene utvalget foretok. Og utvalget kommer i rapporten med både en gladmelding og en kraftig advarsel.

Gladmeldingen er at ny teknologi kan gi oss effektive transportløsninger som både er billigere og mer miljøvennlige enn i dag. Og den kraftige advarselen vi kom med, er at vi som samfunn risikerer å kaste bort milliarder på foreldede transportsystemer hvis vi ikke henger med på den teknologiske utviklingen og forstår hvordan teknologi, økonomi, klima og forbrukertrender vil påvirke framtidens behov og løsninger.

Reaksjonene etter at rapporten ble offentliggjort lot ikke vente på seg. En av årsakene til at noe så prosaisk som en rapport fra et regjeringsoppnevnt utvalg nådde forsiden av VG, var forslaget om at man gjorde en teknologisk stresstest – av tre store satsinger i gjeldende Nasjonal transportplan: Intercity, Ferjefri E39 og storbysatsingen.

Selvsagt skaper transport engasjement. Bevegelsesfrihet er viktig for oss – både for privatpersoner og næringsliv. Mobilitet er mer enn en nødvendighet. Det handler om frihet til å reise, og til å selv bestemme hvor og når. Derfor er mobilitet også et verdifullt gode som vi setter høyt.

Men hvorfor stille spørsmål med det som allerede er vedtatt? Det at teknologiske nyvinninger påvirker samfunnsutviklingen er ikke noe nytt – spesielt ikke på samferdselsområdet. Helt siden hjulet ble oppfunnet har teknologiske fremskritt gitt oss stadig større rekkevidde, økt hastighet og en mer effektiv forflytning av mennesker, varer og tjenester.

Likevel er noe annerledes med den perioden vi nå er inne i. Professor David Runciman ved University of Cambridge sier at «den teknologiske utviklingen vi er vitne til i dag vil påvirke oss mye sterkere – og påvirke demokratiet og politikken mye mer – enn noen tidligere teknologisk endring».

Teknologien driver med andre ord samfunnsutviklingen framover i en fart og et omfang med få – om noen – sidestykker i moderne historie.

Utvalget pekte på fire teknologidrevne hovedtrender der de viktigste innovasjonene som nå kommer innen transport-teknologi vil ha sitt utspring:

1. Overgang til en fornybar og bærekraftig energiforsyning.

2. Utvikling mot stadig økende automatisering av transportmidlene.

3. utvikling innen intelligent samhandling mellom transportmidler og infrastruktur

4. et voksende mangfold av tjenester skreddersydd for fleksibel deling av mobilitetstjenester.

Utvalgets hovedbudskap er at de teknologiske fremskrittene gir oss attraktive muligheter til å utvikle bedre, billigere og mer bærekraftige transportløsninger over hele landet.

En viktig anbefaling fra utvalget var altså den nevnte stresstesten av vedtatte prosjekter. En annen sentral anbefaling er at fokus flyttes fra løsninger til behov når nye samferdselsprosjekter diskuteres.

Hva er så forskjellen? La oss se på eksemplet telefonkiosken. Det var ikke kiosken folk trengte isolert sett. Da folk fikk det behovet dekket med mobiltelefon – en ny teknologi – var ikke telefonkiosken lenger etterspurt. Behovet den hadde dekket var kommunikasjon – og det kunne dekkes på en bedre måte med ny teknologi. En ny bro, en tunnel eller flere kjørefelt er alle velkjente løsninger for å dekke konkrete behov – ikke et behov i seg selv. Er vi flinke nok til å undersøke om ny teknologi kan brukes til å dekke behovene på andre, bedre og billigere måter?

Utvalgets rapport inneholder utdyping av disse anbefalingene, og noen til. For eksempel å tenke helhetlig på tvers av etatsgrenser og transportformer, øke fleksibilitet i den langsiktige planleggingen i samferdselssektorene, og kompetanseløft i sektoren knyttet til ny teknologi og nye mobilitetsløsninger.

Ny teknologi kan skape bedre transportsystemer i hele landet. Vi kan kutte klimautslipp. Vi kan redusere behovet for store, arealintensive utbygginger av ny infrastruktur.

Ja, det følger usikkerhet og risiko med den teknologiske utviklingen. Det finnes ingen alternativer der vi kan skjerme oss for endring, men med de rette grepene kan vi på en god måte håndtere usikkerhet og redusere risiko.

Det hviler et tungt ansvar på dem som forvalter store ressurser på fellesskapets vegne, og som samfunn er vi alle tjent med at det gjøres på en best mulig måte. Dersom ny teknologi kan gi oss bedre transport og bevegelsesfrihet til lavere kost, må dette selvsagt utnyttes til samfunnets beste.  Men teknologien i seg selv er verdinøytral og gir oss ikke retning eller styring. Det vil fortsatt være politikkens oppgave.

Artikkelen er skrevet av Toril Nag for «Rosenkilden» – publikasjon utgitt av Næringsforeningen i Stavanger

Forberedt på å fibre Norge ferdig

Altibox-partnerskapet var blant de første i Europa til å levere fiber helt hjem til privatpersoner. Nå er vi klare for å gå «den siste milen».

Energi- og telekonsernet Lyse startet sin satsing på fiber i 2002. Da begynte selskapet å utvikle måter å bygge ut fiber på i samarbeid med innbyggerne i Sør-Rogaland. I dag, 17 år senere, ligger Norge på tredjeplass i Europa på statistikken over fiberdekning – noe som er imponerende når vi ser på hvilken natur vi må hanskes med for å gjøre jobben. Kun Spania og Portugal ligger foran Norge på denne statistikken, som utarbeides årlig av FTTH Council Europe. Samtidig viser siste statistikk fra Norge at fiber er blitt den dominerende teknologien for å gi folk tilgang til tv og annen underholdning.

Bilde av Tore Kristoffersen
Tore Kristoffersen

Dette er vi stolte over, og ydmyke, fordi det ikke hadde vært mulig uten drivkraften og drahjelpen fra innbyggerne i områdene hvor Altibox-partnerne har bygget ut. Sammen formet vi en måte å gjøre det på, som er markedsledende i Norge, og som fortsatt i aller høyeste grad gjør seg bemerket i europeisk sammenheng. Vi solgte i forsamlinger hvor alle innbyggerne ble engasjert – alle var med å skape entusiasme for å få fiber – eller «få Lyse» som det het i denne regionen. Vi kom med reell konkurranse inn i bredbåndsmarkedet, og det norske folk grep sjansen. Vi fant opp egeninnsats-modellen sammen, eller «Ikea-modellen for bredbånd», om du vil. Da strakk nemlig investeringskronene lenger, og familiekassa sparte penger – svært mange har vært i garasjen og hentet ned spada fra veggen for å ta i et tak.

Nå har vi kommet så langt i fiberutbyggingen at de som eier det gamle kobbernettet varsler at de kommer til å legge dette ned i løpet av få år. Altibox-partnerskapet er klar for å gå «den siste milen» i denne sammenhengen. Vi arbeider med mange forskjellige modeller for å kunne tilby fiber til alle, også de som har valgt å bo landlig. I 2018 var faktisk så mange som 25 prosent av Altibox sine 43.000 nye kunder bosatt i landlige strøk. Vi fortsetter arbeidet med fiberutbygging i full styrke med den samme ideen vi startet med – sammen med folk flest!

Vi fortsetter arbeidet med fiberutbygging i full styrke med den samme ideen vi startet med – sammen med folk flest!

Samtidig visste vi at det ikke var fiberkabelen i seg selv som lokket, men alt det spennende innholdet et skikkelig godt bredbånd kan gi folk. Altibox har alltid strebet etter å gi kunden det de vil ha. Fra tilbud om fire Megabit per sekund i 2002, til 500 og 1000 Megabit per sekund i dag – like raskt begge veier – har vi sammen med kundene satt standarder som hele Europa higer etter. Vi har laget tv- og video-løsninger over bredbåndet helt fra oppstarten – og lenge før det var noe som het «strømming». Vi har fått titusenvis av tilbakemeldinger av kundene. Feil har vi naturligvis også hatt. På en type fjernkontroll måtte du omtrent «være på landslaget” for å klare å skifte kanal. Kundene våre har alltid hjulpet oss til å finne veien tilbake igjen. Nå leveres underholdningsløsningen sømløst fra datasenteret rett til den skjermen kunden vil ha det på over det ekstremt kraftige fibernettet.

Vi forsøker å gi kundene reell valgfrihet hver eneste dag til å ta de små verdivalgene. Film eller sport, norsk eller amerikansk, smalt eller bredt – nettet funker uansett. Vi kaller dette å «sette kunden i sjefsstolen». Når vi beskriver den norske fibermodellen til våre europeiske venner, sier vi at det er en «kunde-drevet» modell. Det er det ikke alle som forstår.

Men det gjør vi.

Av Tore Kristoffersen,
Prosjektdirektør i Lyse Fiberinvest

Må gå for utslippsfri kollektivtrafikk

DEBATT: Vi i regionen bør nå en gang for alle bestemme oss for et mål om at kollektivtrafikken skal være utslippsfri.

Et politisk flertall i Rogaland fylkeskommune vedtok nylig at bussene i Ryfast skal gå på diesel etter nedleggelsen av ferjesambandet Stavanger-Tau. Vedtaket var i tråd med anbefalingene fra administrasjonen, mens Kolumbus anbefalte elbusser. I en tid hvor vi snur alle steiner for å bidra til reduksjon av klimagassutslipp, og hvor staten bruker titalls milliarder på å få transportsektoren over fra diesel til elektrisk, er dette vanskelig å forstå.

Ja takk, begge deler
Begrunnelsen er, slik jeg forstår det, at bruk av elektrisitet er noe dyrere enn diesel og at en heller vil bruke pengene på flere avganger. Hvorfor kan vi ikke i denne meget viktige saken si med Ole Brumm; ja takk, begge deler?

Som en viktig premissgiver i Bymiljøpakken, hvor privatpersoner og næringsliv pålegges store byrder gjennom bompenger for nettopp å bidra til utslippsreduksjoner, burde fylkeskommunen gå foran med et godt eksempel når den selv har muligheten til å foreta betydelige utslippskutt i transportsektoren.

Ingen har vel trodd at det grønne skiftet var gratis?
Vedtaket om dieselbusser føyer seg dessverre inn i rekken av beslutninger i kollektivsektoren i Rogaland hvor fylkeskommunen ikke er med på den store dugnaden for å få ned klimagassutslippene. Ingen har vel trodd at det grønne skiftet var gratis?

Sist gang problemstillingen var aktuell, var i det store bussanbudet i 2016. Da valgte fylkeskommunen diesel/biodiesel som drivstoff, mens mange, inklusive oss i Lyse, mente at en kombinasjon av lokalprodusert biogass og fornybar strøm ville være den ideelle kombinasjonen. Den gang var også begrunnelsen økonomi, og at biodiesel (med ukjent og senere omstridt opphav) var et fullgodt alternativ.

Et annet viktig poeng for å velge diesel var en påstand om at gassmotorene var for svake, spesielt for de store leddbussene på bussveien. Det er med skuffelse på regionens vegne at jeg konstaterer at Oslo, Bergen og Trondheim nå bruker biogassbusser og elbusser av alle størrelser, og langt på vei er i ferd å lykkes med å få en utslippsfri kollektivsektor. Regionen vår kunne vært i front på dette området.

Dersom regionen klarer å øke markedet for biogass, vil vi kunne redusere klimagassutslippene betydelig. Gjennom husdyrgjødsel har vi landets største potensiale for kortreist biogass, som ikke bare vil gjøre transportsektoren utslippsfri, fjerne utslippene fra selve gjødselen, men også løse et problem med spredeareal for landbruket. For å klare dette, trenger vi brukere som ønsker å ta i bruk og betale for biogassen, og her kan kollektivtrafikken spille en viktig rolle.

Vi har teknologien
Vi i regionen bør nå en gang for alle bestemme oss for et mål om at kollektivtrafikken skal være utslippsfri. Vi har tilgang på kortreist fornybar strøm og biogass. Teknologien er også der. Sammen får vi det til, men det kreves handling.

Artikkelen stod første gang på trykk i Aftenbladet man. 20.5.19 – https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/awKaMd/Ma-ga-for-utslippsfri-kollektivtrafikk

Bærekraft – god business

Det går en linje fra toppen av FN-bygningen på Manhattan til bunnlinjen i virksomheten på Alna i Oslo eller på Forus i Stavanger. Uansett stor eller liten virksomhet: Integrert bærekraft i forretningen er en forutsetning for framtidig lønnsomhet.

Bærekraft og FNs bærekraftsmål er et aktuelt tema i mange styrerom og ledergrupper for tiden. Heldigvis. For næringslivet er sentralt for at målene skal oppnås i tide. Det betyr at bedriftene må forankre bærekraft i våre kjerneaktiviteter. Og her går ansvarlighet og kommersiell teft hånd i hånd. Bærekraftig utvikling betyr ikke bare en bedre fremtid for samfunnet, men er en forutsetning for varig kommersiell suksess.

Det folk vil ha

De største driverne av endring i samfunnet er teknologi, rammebetingelser og kundenes preferanser. Hvis vi som bedriftsledere og ansette ikke har radaren på innen alle disse tre områdene risikerer vi å bli både overkjørt og frakjørt. For det ingen tvil om at oppmerksomheten om bærekraft har nådd forbrukerne. En av de sterkeste forbrukertrendene i 2019 er nettopp samfunnsansvar.

«Gjennom media og teknologi har vi blitt fortalt at samfunnsansvar og det å gjøre verden litt bedre i morgen enn den var i dag er viktig, og dette har forbrukerne adoptert. Men de vet at de ikke kan redde verden alene, derfor verdsetter de merkevarer som tar en form for samfunnsansvar», sa Lise Tangen Hansen, kundedirektør i marketing- og teknologibyrået Penetrace til magasinet Ledernytt i april 2019.

Og trenden underbygges av kvantitative målinger. En undersøkelse fra danske Retail Institute Scandinavia viser at Generasjon Z – de som er født fra 2001 – er den mest bevisste forbrukergruppen noensinne. Hele 83 prosent av Generasjon Z svarte at det er viktig at produkter og butikker har en bærekraftig profil, mens tallet var 74 prosent for befolkningen forøvrig. Men hva er det egentlig vi forbrukere vil se hos bedriftene de handler hos?

Bærekraft i praksis

Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine. FNs bærekraftsmål består av 17 mål og 169 delmål og skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn. Og stadig flere bedrifter lar seg inspirere til å integrere bærekraft i sitt daglige virke.

FN

De fleste bedriftene som jobber med å konkretisere tiltak knyttet til bærekraftsmålene, ser på to akser ved virksomheten: Hva kan vi gjøre MER av for å fremme bærekraftsmålene, og hva kan vi gjøre MINDRE av for å i mindre grad hemme bærekraftig utvikling. Og i kjernen av begge disse ligger to ting alle bedrifter er opptatt av: Kultur og teknologi.

Bærekraft og teknologi

Teknologi er en nøkkel til å kunne oppnå vedvarende økonomisk vekst gjennom høyere produktivitetsnivå og ved hjelp av teknologisk innovasjon. Svært konkret er bærekraftsmål 9: Bygge robust infrastruktur, fremme innovasjon og bidra til inkluderende og bærekraftig industrialisering.

Men dette er på ingen måte det eneste av målene der teknologi er sentralt for å kunne nå målet. Teknologi og digitalisering er sentralt for framdriften for alle målsettingene – en forutsetning for at de kan nås i tide. Alle bedrifter som ønsker å bidra til bærekraftsmålene ender opp med at god teknologi er vesentlig. Det er for eksempel åpenbart for tiltak knyttet til klima-avtrykk – videokonferanser for mindre reising, transportsektorens utslipp, utslipp fra annen virksomhet, transparente betalingssystemer – det handler om teknologi.

At også norske virksomheter har dette høyt på agendaen, kom tydelig fram da den norske bransjeorganisasjonen IKT Norge hadde sitt årsmøte i slutten av april, og hvor temaet var «Teknologi med mening».

En kultur for bærekraft

Men det handler selvsagt ikke bare om teknologi. Det handler om konkrete målsettinger og om holdninger. Og for å utfordre holdninger må det gjerne noen konkrete endringer til. En bedrift som har valgt å bruke symbolhandlinger for å få oppmerksomhet knyttet til arbeidet med bærekraft er DNB. Når det gjelder ansvarlig forbruk og produksjon, mål nr. 12, har kantinesjefen på DNBs hovedkontor i Bjørvika i Oslo innført kjøttfri mandag. Denne kjøttfrie mandagen provoserte og har skapt engasjement.

Noe som også var hensikten.

Lenker:

FNs bærekraftmål

Undersøkelse om forbrukernes bevissthet knyttet til bærekraft

FN’s Science, Technology and Innovation Forum 

Intervju med Rune Bjerke i forbindelse med IKT Norge årskonferansen.

Etikk, takk!

Netthandel og et stadig mer globalisert samfunn stiller strengere krav til det etiske kompasset vårt – både bedrifter og kunder må navigere i et stadig mer krevende marked. Etikken må stå i sentrum.

Digital etikk. Smak på uttrykket. I 2019 kommer dette temaet til å få mye oppmerksomhet. Hvorfor? På grunn av tillit. Eller frykt. To sider av samme sak. I den digitale handelen lener vi oss ofte på referanser fra kilder vi ikke personlig kjenner, og tilliten – eller mangelen på den – går ofte på andre ting. Snakker jeg med de jeg tror jeg snakker med når jeg bestiller denne tjenesten? Er referansene ekte eller falske? Hvordan vil de ta vare på mine persondata?

Bygge tillit
Her skiller det digitale samfunnet seg fra det analoge når det gjelder hvilke egenskaper som bygger eller river ned tillit. Før bygget et firma tillit hos sine kunder over tid, ved å levere bra og sikre at varepraten om selskapet ble god. Dersom dette lyktes ville du som kunde ta kontakt – eller være positiv dersom firmaet kontaktet deg. Tilliten ble skapt gjennom informasjon du fikk fra kilder du stolte på, og selskapet var ofte geografisk nært og kjent. Med den digitale, og geografisk ubegrensede handelen, er tillit og personvern avgjørende for å lykkes med å ivareta kunder og omdømme.

Diskusjoner om personvern må forankres i det bredere området digital etikk og tillit, skriver det globale analyseselskapet Gartner i sin årlige trendanalyse for året som kommer. De har digital etikk og personvern som en av ni hovedtrender for 2019. De har antakelig rett i den spådommen.

Digital etikk
De av oss som jobbet med personvern og GDPR – den nye personvernforordningen – i 2018 har blant annet vært opptatt av at systemene vi bruker til å håndtere personopplysninger og kundedata må ha lovverket innebygget. For å bygge tillit og troverdighet, er det ikke nok å bare følge loven. Digital etikk betyr at fokuset dreies fra å gjøre det som må til, til å vurdere om vi gjør de rette tingene, altså det som skal til for å fortjene tillitt fra våre kunder, ansatte og andre interessenter. Det er selvsagt digitalt håndtert at kundene kan velge å slettes fra systemene, men digital etikk må også bygges inn i systemene slik at de læres opp til å foreta riktige valg. Hva kan skje hvis ikke?

Konsekvensene av manglende etikk i digitale systemer ble synlig for oss alle i Cambridge Analytica skandalen i 2018. Det britiske kommunikasjonsbyrået samlet inn personopplysninger fra 50 millioner Facebook-brukere og solgte analyser av materialet blant annet til Donald Trumps valgkampstab. Materialet kunne brukes til å kartlegge, forutsi politiske synspunkt, og påvirke velgere. Facebook fikk sterkt kritikk for at materialet var lett tilgjengelig for misbruk toppsjefene i Facebook, Google og Twitter ble kalt inn til høring av både senatet i USA og EU-kommisjonen. Det har stormet rundt selskapene gjennom hele fjoråret.

Dataene ble ikke stjålet – de ble hentet ut ved at brukerne tok quiz og lastet ned apper hos eksterne aktører. Det er altså ikke datatyveri som er saken – men uetisk bruk av data. Manglende digital etikk og fravær av etisk kompass kan altså påvirke både forretning og i dette tilfellet også føre til samfunnsuro.

Muligheten for rask analyse av enorme datamengder påvirker personvern – kunstig intelligens påvirker jobber. Og vår oppmerksomhet må rettes stadig mer mot å sikre god dømmekraft og etikk i alle ledd i vår virksomhet. De gode hodene vi skal ansette er opptatt av det, kundene krever det, og samfunnet trenger det.

Mer digital etikk, takk!

Skrevet av Toril Nag, konserndirektør Tele.

Først publisert på http://www.digi.no

 

Hurtiglading – en hurtigere vei til klimanøytralt samfunn

I 2011 åpnet Lyse landets første hurtigladestasjon i Luravika, med samferdselsminister og korpsmusikk tilstede. Sist uke markerte Lyse åpningen av vår nyeste og største hurtigladestasjon på Jernbanelokket i Stavanger sentrum. Med syv nye hurtigladere sentralt i Stavanger håper vi å bidra til en enda raskere elektrifisering av transportsektoren her i regionen.

De nye hurtigladerne på Jernbanelokket er et ledd i en storstilt utbygging og satsning på hurtiglading for Lyse, og neste måned åpner vi enda en ny hurtigladestasjon på Bryne.  I løpet av 2018 har Lyse gått fra 8 til over 30 hurtigladere i regionen, og vi ser en stadig økt bruk og aktivitet på hurtigladerne våre.

Hva er så grunner til at Lyse satser på hurtiglading? Våre eiere, som er kommuner i Rogaland, har forpliktet seg til å bidra til at Norge når de mål som vi som nasjon har satt oss ved å signere blant annet Parisavtalen (internasjonal klimaavtale). Hovedmålsettingen i Parisavtalen er at de globale klimautslippene skal slutte å stige så snart som mulig. Sammenlignet med 1990 skal klimautslippene reduseres med hele 40 % frem mot 2030.

Lyse er i dag en stor fornybar leverandør og det å tilrettelegge for at denne kraften tas i bruk er en naturlig del av vårt mandat. En fullelektrisk transportsektor er et meget sentralt bidrag i dette arbeidet. Utbygging og drift av hurtigladeinfrastruktur er et av de viktigste bidragene fra Lyse mot en fullelektrisk transportsektor. I tillegg tilrettelegger Lyse for lading i privatboliger, borettslag og sameier.

Åpningen av jernbanelokket skjedde omtrent samtidig med nyheten om at halvparten av nybilsalget i regionen er elbiler. Likevel er det per i dag flere hurtigladere enn bruken tilsier. Lyse tenker langsiktig og er opptatt av å være i forkant. Når 100 % av bilsalget skal være elektrisk i 2025 skal Lyse bidra med løsninger for å ta imot ladebehovet i regionen.

Utbyggingen på Jernbanelokket er blitt til gjennom et anbud fra Stavanger Parkering i samarbeid med Rogaland Taxi og Avinor for å tilrettelegge for ladeinfrastruktur for drosjenæringen. Jernbanelokket, Sola flyplass og Rogaland Taxi sin tomt på Forus var satt av til hurtiglading og Lyse skulle etablere 12 hurtigladere fordelt på disse tomtene.

Det er per i dag 15 el-drosjer i distriktet og med etableringen av de 12 hurtigladerne er det overkapasitet på hurtigladere i dag. Det er også derfor disse er åpne for alle som ønsker å lade, og innkjøring både på Sola flyplass og på Jernbanelokket er tilrettelagt for at privatbilistene også skal kunne kjøre uhindret og gratis inn.

Jernbanelokket ligger sentralt mellom Våland og Storhaug. Lyse ser på plasseringen som svært god for beboerne i disse bydelene, som ikke kan lade bilen hjemme eller som ikke ønsker å investere i en hjemmelader. Med de nye elbilene som leveres i dag kan en greie seg på en lading i uken med normal kjøring.

Mange el-bilister lader kun hjemme og/eller på jobben og bruker sjeldent eller aldri hurtigladere. Likevel ser vi at en stadig økende andel av næringstrafikken går over til el-biler, og i tillegg er det mange som ikke har mulighet til å lade hjemme eller på arbeid. For disse er det avgjørende å ha flere hurtigladestasjoner som er plassert på gode og sentrale områder. Rekkeviddeangsten er for noen et kjent begrep og en skal ikke undervurdere effekten den tryggheten en godt utbygd hurtigladeinfrastruktur gir for de som lurer på om de rekker hjem før batteriet på bilen er tomt. 5-10 minutter med lading er mer enn nok til å roe nervene i en hektisk hverdag.

God tur og kjør forsiktig!

Skrevet av Trude Marit Risnes, administrerende direktør Lyse Energisalg og Pål Gilje Tumyr, prosjektleder for hurtiglading, Lyse Energisalg.

 

Veien til smarte regioner

Digitalisering må til om vi skal få bærekraftige byer og lokalsamfunn, var mantraet under Nordic Edge-konferansen. Forslag i fersk regjeringsbestilt rapport kan bli god hjelp på veien.

Nylig møttes de de fremste miljøene i det digitale Norden til konferansen Nordic Edge Expo i Stavanger. Temaet var ny teknologi og digitale løsninger, og hvordan disse kan brukes for å skape bærekraftige byer og lokalsamfunn. Utvikling både av smarte byer og regioner, etater og bedrifter, står og faller med tilgangen på data. Hvordan denne skal sikres for norske aktører, er et sentralt tema i en fersk rapport som er utarbeidet for regjeringen.

I sin industrimelding våren 2017 tok regjeringen initiativ til etableringen av Digital21. Som ledd i mandatet vi fikk, har vi i Digital21 utarbeidet en strategi bestående av 64 tiltak (hele rapporten her). Fellesnevneren er at disse skal bidra til å løfte norsk næringslivs evne til å utvikle og ta i bruk ny teknologi i takt med digitaliseringen.

«Data er den nye oljen» er et slagord som gjentas ofte. Vekstpotensialet ligger imidlertid ikke bare i dataene, men i en kombinasjon av tilgjengelige og godt strukturerte data, en infrastruktur som knytter det hele sammen, tilgang på datakraft og digitale teknologier, pluss spisskompetanse til å utnytte mulighetene.

Skal mulighetene som ligger i digitalisering realiseres, må to betingelser være innfridd.

For det første må dataressurser være tilgjengelige, også for små og mellomstore virksomheter, for oppstartsbedrifter og for forskning. Med dataressurser mener vi alle former for digitalt lagret informasjon, for eksempel transaksjoner, tidsserier, kartdata, posisjonsdata, journaler, innsamlede erfaringsdata, data som genereres fortløpende og for eksempel viser hvor biler til enhver tid er.

For det andre må landet ha en infrastruktur som sikrer effektiv kommunikasjon og gir tilgang på data.

Med infrastruktur mener vi kablede eller trådløse nettverk som gir brukere – alt fra personer til andre datasystemer – tilgang til data, samt mulighet til å overføre data mellom noder i nettverket.

For alle i sørvest-Norge kan det være godt å vite at Stavanger-regionen ligger langt fremme i løypa på dette feltet. Dette er i dag en av regionene i Europa med best utbygget digital infrastruktur.

For å bringe hele AS Norge videre på den digitale arenaen, har vi i Digital21 foreslått en aktiv nasjonal strategi for fangst og deling av data.

I tillegg har vi foreslått en mer næringsrettet innretning på utviklingen av den digitale infrastrukturen. Kort forklart innebærer dette at Norge må legge vekt på muligheter for næringsutvikling, blant annet gjennom etablering av interkontinentale forbindelser og tilrettelegging for bygging av fiberkabel langs norskekysten.

Tre forhold er avgjørende for å sikre norske aktører tilgang til relevante data:

  • Internasjonalt stabile rammebetingelser for infrastruktur og tilgang til teknologi for norske virksomheter. Plattformer og sky-baserte løsninger gjør tilgang på data og analytiske verktøy stedsuavhengig. Dette skaper fordeler for bedrifter som vet å utnytte de mulighetene det gir. Samtidig blir disse bedriftene gradvis mer avhengige av teknologi fra teknologileverandørene.

Dersom det innføres nasjonale regelverk som begrenser tilgangen til verktøy som bruker for eksempel kunstig intelligens og avanserte algoritmer utenfor landets grenser, kan dette skape en konkurransevridende situasjon der norske bedrifter kan bli skadelidende. Dette fordi vi er avhengige av teknologi fra bedrifter i andre land, som USA.

  • Tilgjengeliggjøring av data fra offentlig sektor. Digital21 anbefaler at prinsippet om tilgjengelighet også anvendes for offentlige data.  Alle offentlige data bør kunne innhentes via en felles inngang, med enhetlig håndtering av tilgang og samtykker. Dette kan for eksempel skje gjennom en videreutvikling av data.norge.no.

Vi er dessverre langt fra en samordnet kontroll av tilgang på data og søknader om slik tilgang. Vi har heller ikke et effektivt samtykkeregime som dekker persondata i ulike deler av offentlige dataressurser.

  • Tilrettelegging for innsamling og tilgjengeliggjøring av data fra private aktører. Private aktører råder over data knyttet til egne aktiviteter. Flere bransjer utforsker nå hvordan tilgjengeliggjøring av data på tvers kan bidra til økt verdiskapning. Rammeverk, prinsipper og infrastruktur for tilgjengeliggjøring av offentlige data kan også legge til rette for økt deling av data mellom private aktører, og bør derfor gjøres tilgjengelig for disse. Det samme gjelder effektive kontraktsystemer.

Digitalisering åpner mange muligheter, både for utforming av fremtidens byer og lokalsamfunn, og for videre utvikling av næringslivet. Begrepet omfatter ny teknologi, nye arbeidsprosesser og nye forretningsmodeller. Strategien med de 64 tiltakene, som en samlet styringsgruppe i Digital21 har lagt frem, skal bidra til at de nye mulighetene utløses. Men staten alene kan ikke få til alt dette. Vellykket digitalisering krever at myndigheter, næringsliv, kunnskapsmiljøer og arbeidslivets organisasjoner drar lasset sammen.

Skrevet av Morten Dalsmo, konserndirektør i SINTEF Digital og leder for styringsgruppen i Digital21 og Toril Nag, konserndirektør i Lyse og medlem av styringsgruppen i Digital21.

Papirfakturaer er ingen millionbutikk

Tittelen «Tjener flere hundre millioner på papirfakturaer» pryder hovedsaken i Dagens Næringsliv torsdag 13. september, og Lyse nevnes som et av eksemplene på bedrifter som visstnok håver inn penger på papirfakturagebyr og ikke ønsker digitalisering på dette området. Den fremstillingen kjenner vi oss ikke igjen i.

Lysekonsernet var tidlig ute med å tilby eFaktura til våre kunder – og blant sammenlignbare selskaper har vi en relativt sett høy andel som velger å faktureres digitalt. Vi var derfor både overrasket og lei oss over å bli framstilt som at dette er noe vi forsøker å sko oss på. Det er nemlig langt fra tilfellet.

Det er flere ting i Dagens Næringslivs sak som vi ikke kjenner oss igjen i.

1. Pris for håndtering av papirfaktura
er upresist og mangelfullt beskrevet. Det gjør at regnestykket som antakelig gjorde at saken fikk spalteplass, ikke er riktig. Til Dagens Næringsliv oppgir PostNord Strålfors, som distribuerer fakturaene, en kostnad på fem kroner i produksjon og distribusjon av faktura.
Dette regnestykket er ikke riktig, iallfall ikke i Lyse. Vi har også system- og personalkostnader forbundet med produksjonen av papirfaktura, i tillegg til at flere henvender seg til vårt kundesenter om dette produktet enn elektronisk faktura. For hver person som ringer for å spørre om noe på fakturaen, stiger utgiftene våre med papirfaktura. Et regnestykke hvor den eneste utgiften er fem kroner i produksjonskostnad og at resten er netto inntekt for oss, stemmer ikke.

2. Det gis inntrykk av at Lysekonsernet henger etter på eFaktura-grad blant sine kunder. Det stemmer ikke.  Vi har 72 prosent av våre kunder på elektronisk faktura, noe som er høyere enn sammenlignbare aktører – fordi vi har jobbet med det lenge. Lyse var pilot, og først i Norge på å tilby eFaktura tidlig på 2000-tallet. Fortløpende siden da har vi kjørt kampanjer mot kunder for å få dem over på elektronisk faktura siden dette er den desidert enkleste løsningen for kunden.
Fakturagebyret ble innført i Lyse i 2011, og var da på 25 kroner. Vi var blant de siste i energi- og telekombransjen som innførte dette. I 2015 økte dette til 35 kroner. Dersom vi i Lyse så på dette som en forretningsmulighet til å tjene mest mulig penger, hadde vi skrudd opp gebyret til langt mer enn dette. Det gjør vi naturligvis ikke, for motivasjonen vår er en helt annen: Vi ønsker flest mulig av våre kunder over på en digital løsning.

3. Digitaliserings-innsikt: Sammenhengen mellom pris og kost er i fokus i avisartikkelen. Men pris er også et virkemiddel for endring – særlig i forbindelse med digitalisering. Dette er en mekanisme som brukes i alle bransjer – ikke minst for eksempel i transportsektoren, der kostnadene for å bestille billetter er betydelig lavere hvis du bestiller digitalt, enn hvis du ringer og bestiller (på fly) eller kjøper billett av konduktøren. Prisforskjellen er ikke for å utnytte kunder, men for å motivere til bruk av digitale løsninger. Så også for oss. Dette elementet er helt fraværende i Dagens Næringslivs sak.

Det er disse prinsippene vi styrer etter i Lyse. Vi leverer samme strøm, internett- og tv-tjenester til kundene med papirfaktura som kundene med eFaktura. Men gebyret for å sende ut papirfaktura er der av den enkle grunn at vi ønsker at færrest mulig skal foretrekke denne betalingsmåten. Lyse var faktisk først ute med å tilby eFaktura. Vi var sist ute med å legge på fakturagebyr. Vi har over gjennomsnittet høy digitaliseringsgrad.

Så nei, Dagens Næringsliv, Lyse tjener ikke rått på papirfakturaer. Men vi registrerer med et smil at dere selv opererer med et gebyr for papirfaktura på 56 kroner, som altså er 21 kroner mer enn oss.

Skrevet av Toril Nag, konserdirektør tele.

Når rådyra er gode

Har du noen gang vært frustrert over teknologien du bruker? Kan den av dere som tenker «nei, aldri» sende meg en e-post så vi kan avtale et møte? Vedkommende er antakelig like sjelden som en blond japaner.

Teknologi er en del av hverdagen for alle i Norge – og den er både herlig og vanvittig irriterende. Og for å dvele litt ved irritasjonen: Frustrasjonen over teknologi kan være både ved bruk (det virker ikke, det virker ikke slik jeg hadde trodd, det går for sakte), ved kostnadsanalyse (fikk jeg nå den effekten av det nye IT systemet som jeg hadde trodd) og ved risiko (ligger dataene mine trygt, er personvernet ivaretatt, kan jeg bli hacket). Blant annet. Men – irriterende eller engasjerende – teknologi er et verktøy og det må brukes av alle virksomheter.

Så hvordan kan vi som ledere gripe mulighetene teknologien gir – og håndtere utfordringene på best mulig måte? Det er ikke et enkelt svar på dette – det finnes ikke et forløsende enkelt-råd som gjør oss alle i stand til å bli bedre på teknologivalg, gjennomføring og anvendelse. Bruk av teknologi henger tett sammen med nye måter å jobbe på – og endring er som kjent vanskelig. Men deling av erfaringer hjelper. Dette er en erkjennelse ikke minst det offentlige har tatt inn over seg. Fra å tidligere være framhevet som nokså dårlige til å gjennomføre IT-prosjekter, viser en analyse fra det norske forskningssenteret Simula at offentlige IT-prosjekter faktisk lykkes like ofte som de i privat sektor, når det gjelder å komme i mål til avtalt tid og til planlagt kost *.

Et virkemiddel staten har tatt i bruk for å støtte virksomheter i deres IT-investeringer, er etableringen av Digitaliseringsrådet. Dette er etablert av Regjeringen for å hjelpe statlige virksomheter i å lykkes med digitaliseringsprosjekter. Rådet skal blant annet bidra til at statlige etater skal lære av hverandres suksesser og feil. Rådet er bredt sammensatt, og består av personer som har lang erfaring med tverrfaglig arbeid for å levere digitaliseringsprosjekter.

For å lykkes med et digitaliseringsprosjekt er det mange forhold som må håndteres. Endringer innen teknologi, kultur og organisasjon skal henge sammen – ingen lett oppgave. Gjennomføringen er derfor slett ikke bare et teknologiprosjekt – men omfatter brukere – ofte i mange deler av bedriften. Digitaliseringsrådet snakker derfor gjerne med topplederne i virksomheten – til slutt er det de som skal måles på om den nye teknologien leverte det brukerne – altså kundene eller de ansatte – trengte, og til den kost en hadde sett for seg.

Selv om Digitaliseringsrådet kun rådgir statlige virksomheter, er funnene etter to års arbeid relevante for mange bedrifter. Rådet sekretariat sammenstiller og oppsummerer årlig råd som er gitt basert på de utfordringene virksomhetene tar opp – og de kan være verd å reflektere over for flere som jobber med digitaliseringsarbeid. Her er fem digitaliseringsråd fra Digitaliseringsrådet:

1. Brukerstyring – ikke teknologistyring
Å ta i bruk rett teknologi for å forbedre og forandre virksomheten er ikke et teknologiprosjekt. Det er de som har virkelig forståelse for driverne i virksomheten som må eie prosjektene, og som må sette målene for hva et vellykket prosjekt skal gi. Det er også brukerne som i forkant må lage – og tro på – en plan for hvordan effektene av ny teknologi skal tas ut – og hvordan. Skal det gi lavere kostnader? I så fall hvordan? Eller er målet å spare tid? I så fall hvor mye, og når? Eller skal det gi mer fornøyde kunder? Hvordan skal dette i så fall måles?

2. Divide and conquer
Unngå gigantomani. Bygg lego. Altså – del opp problemet i mindre deler. Det tar ned risikoen betydelig – og øker sannsynligheten for å treffe med løsningen. IT-prosjekter som klare å leve med at «alt henger sammen med alt» og likevel få til å løse oppgaven i flere mindre prosjekter med kortere leveringstid – minsker risikoen for en gigantblemme. Ha delmål – og MÅL det dere ble enige om i starten at skulle være mål på suksess.

3. Ikke bruk bakspeilet
Det kan nok høres ut som et dårlig råd for en bilfører – og for en bedriftsleder. Og visst skal du ha med deg erfaringer fra tidligere, både egne og andres. Men når det gjelder å bruke teknologi for å forbedre virksomheten – er det viktig å se framover. Ikke automatiser gårsdagens løsning. Se på prosesser og organisasjon på ny – hva er enkleste måte å løse en oppgave hvis du glemmer dagens begrensninger og organisering. Hva er det som skal løses – se oppgaven med friske øyne, fra brukerens ståsted.

4. Teknologi er middelet – ikke målet
Digitalisering medfører i de aller fleste tilfeller betydelig organisasjonsutvikling. Ha det med i planene. Ta tid til kompetanseutvikling. Bygg organisasjonens forståelse for digitalisering – hva betyr det, hva er muligheter, hva er fallgruver. Øk toleransen for feil – IT prosjekter går ikke alltid 100% på skinner fra dag 1. Slett ikke.

5. Lær av andre.
Det høres åpenbart ut. Men dette er kanskje ett av rådene det syndes mest mot. Fordi alle liker jo sin egen lille vri. Men ikke gjør det. Ikke finn opp hjulet på ny. Bruk etablerte standarder, del løsninger, søk råd hos ulike miljøer før du begynner å mekke ting selv. Inviter noen som ikke har en egen agenda til å støtte i vurderingen av kjøpe versus gjøre selv.

Til slutt en refleksjon. IT-prosjekter er sammensatte, dyre, vanskelige og frustrerende. De blir ofte forsinket. Det er likevel en trøst, at en stor undersøkelse av norske IT-prosjekter i både offentlig og privat sektor, viser at prosjektene av prosjekteierne opplever å ha stor grad av vellykkethet. Selv om prosjektet blir forsinket, selv om det ofte blir dyrere enn planlagt – så er det verd blodet, svetten og tårene. Særlig hvis brukerne har vært med på hele reisen.


Toril Nag, konserndirektør i Lyse og medlem av Digitaliseringsrådet.
Dette innlegget sto først på trykk i Rosenkilden-magasinet nummer 4, april 2018.

Hva er robotisering egentlig?

Robotisering er i vinden for tiden, også i Lyse. Men få vet hva RPA faktisk er, eller hva disse bokstavene står for. Robotisert Prosessautomatisering. Leser du dette, er planen at du skal bli litt smartere når det gjelder det som fort blir 4. generasjons industrialisering.

Hva snakker vi om når vi snakker om robotisering?

Prosessautomatisering er ikke noe nytt. Jeg får ofte spørsmål om hva som er forskjellen på RPA og makrobasert automatisering som blant annet finnes i Excel. Konseptet er relativt likt, men forskjellen er i hovedsak robusthet. Hvis du bruker en av disse gammeldagse automatiseringsløsningene og noe data flytter seg eller en knapp plutselig er på en annen plass på skjermen, går ALT i baddel.

I dagens robotisering snakker vi om software-roboter som er veldig mye mer robuste. Når vi er ferdige å lære systemet hvordan vi utfører en prosess, har vi en robot, eller robotisert prosess. Dette gjør at robotene vi lager er ekstremt mer robuste enn gamle automatiseringsteknologier. Og at mengden oppgaver som kan robotiseres er mye høyere enn med gammel teknologi.

Det er bare to hovedelementer som må være oppfylt for at vi skal kunne robotisere prosesser. De må være repetitive og gjentakende, og strukturert inndata.

Repetitiv prosess

Dette er et viktig element. Roboter er ikke intuitive som vi mennesker er. Dersom en prosess ikke er 100% repetitiv (noe få er) må vi lære roboten hvilke variasjoner som kan skje og hvordan roboten skal identifisere disse. Dersom et system oppfører seg ustabilt, eller har et datafelt hvor informasjon varierer fra tilfelle til tilfelle, blir roboten usikker. «Hvordan kan jeg bruke denne informasjonen når jeg er opplært til at informasjonen skal være på en helt annen måte?» tenker roboten da. Dette er et eksistensielt spørsmål som roboter ikke er laget for å besvare. Det kan føre til at robotene gir opp, og det er noe vi selvfølgelig ikke ønsker. Derfor bruker vi mye tid på å lære robotene hvordan de skal respondere på variasjon. Jo mindre variasjon i alle ledd i prosessen, jo raskere kan vi automatisere.

Strukturert inndata

I likhet med mange av oss mennesker, er roboter glade i struktur. Til forskjell fra oss, kan ikke en robot lese gjennom en e-post eller en henvendelse og forstå for eksempel hva en kunde har bestilt. Men dersom vi kan gi roboten en fil og fortelle at i en del av filen vil roboten finne hvilke produkter en kunde har bestilt, kan roboten enkelt aktivere disse produktene uten menneskelig interaksjon. I fremtiden kan en robot altså ta imot bestilling, effektuere denne og sende bekreftelse til kunden i løpet av sekunder.

Konsekvenser av robotisering?

I Lyse har ikke robotisering ført til at noen har mistet jobben. Men det har gjort ansatte i stand til å oppnå målene sine på en bedre måte. Å automatisere tunge og tidkrevende prosesser har for eksempel ført til at kundeveiledere kan bruke mer tid på snakke med kunder, og mindre tid til å trykke i systemene i etterkant.

Det er effektivisering i form av digitalisering.

Skrevet av Eirik Østrem, prosjektleder i Utvikling og innovasjon i Lyse Dialog.