Storstilt samarbeid må til for å få ned klimagassutslippene

KlimabildeDet er et godt stykke frem til å nå klimamålene, men vi kan få til mye dersom alle er med og bidrar.

Lyse har, som en sentral aktør i regionen, fått mange henvendelser fra politikere i eierkommunene, og andre, om hva som kan gjøres for å bidra til reduksjon av klimagassutslippene. For å kunne bidra, er det viktig å ha et objektivt faktagrunnlag slik at vi er sikre på at vi angriper det viktigste først. Vi har derfor engasjert det uavhengige konsulentselskapet Thema Consulting til å lage en analyse som gir en oversikt over klimagassutslippene i Sør-Rogaland.

Rapporten  gir oss en oversikt over hvilke tiltak som er mulige å iverksette for å oppnå ytterligere reduksjon av klimagassutslipp og hva disse tiltakene vil koste. Klimarapporten er en samling og sammensetning av fakta der hele sørfylket ses under ett, og viser at det vil kreves en ekstraordinær samordnet innsats mellom kommunene for å oppnå utslippskuttene en har forpliktet seg til. Dersom vi iverksetter de tiltakene som er vedtatt i dag og forsterker disse på flere områder, vil vi kunne redusere klimagassutslippene frem til 2030 med 26 prosent. Det nasjonale målet for utslippsreduksjon innen 2030 er derimot på 40 prosent.

Samtidig viser rapporten at det er store forskjeller mellom de ulike tiltakene som kan gjennomføres for å redusere klimagassutslippene. Noen utslippsområder har høye tiltakskostnader, mens i andre sektorer er kostnadene lavere. I Sør-Rogaland vil eksempelvis økt satsing på elektrifisering innen transportsektoren og bruk av biogass kunne gi ytterligere reduksjon av klimagassutslipp.

Lavere utslipp enn landsgjennomsnittet
Det årlige utslippet per innbygger i Sør-Rogaland er på 5,2 tonn CO2-ekvivalenter (tCO2e). Til sammenligning er landsgjennomsnittet 6,9 tCO2e. Sammenlignet med resten av landet har Sør-Rogaland vesentlig større andel utslipp fra transport og landbruk. Andel utslipp fra industri i Sør-Rogaland (6%) er betydelig lavere enn landsgjennomsnittet på 32%.

Vi har få enkeltaktører med høyt utslipp. Det betyr at vi i større grad enn resten av landet må basere oss på de mange bekker små for å få ned klimagassutslippene.

Det er en lang vei å gå for å redusere klimagassutslippene til ønsket nivå. Samtidig ser vi at det er flere mulige tiltak som kan gjennomføres til en akseptabel kostnad. En stor del (28 prosent) av klimagassutslippene våre kommer fra landbruket, noe som er naturlig med tanke på at vi har fruktbare jordbruksarealer og omfattende husdyrhold. Store andeler av klimagassutslippene fra jordbruket kommer fra kumøkk fra dyr på beite og i fjøs. Dersom vi klarer å benytte en større andel av husdyrgjødselet til biogassproduksjon, vil vi kunne redusere klimagassutslippene og samtidig øke energiproduksjonen. Klarer vi i tillegg å benytte den gjenværende biomassen som biogjødsel til erstatning for kunstgjødsel, vil man kunne få til såkalte «negative utslipp» fra den samlede verdikjeden for biogassproduksjon. Det betyr at de samlede utslippskuttene blir høyere enn utslipp som kan oppstå i produksjonen. Skal vi få dette til, blir det viktig å finne enda flere bruksområder for biogassen slik at den blir etterspurt i markedet.

Elektrifisering viktig
Rapporten viser ellers at elektrifisering av transportmidler vil kunne gi store kutt i klimagassutslippene i Sør-Rogaland. I denne forbindelse blir arbeid med elektrifisering av havnene og fortsatt arbeid med å bygge ut god infrastruktur for lading svært viktig. Et eksempel på et svært miljømessig gunstig prosjekt, er en ny helelektrisk hurtigbåt som skal frakte turistene inn i Lysefjorden allerede nå til våren. Det Enova-støttede samarbeidet med Rødne og Stavangerregionen Havn er et klimavennlig skritt på veien mot grønnere sjøtransport. Lyse vil nå også gå i dialog med havnevesenet i både Stavanger og Sandnes for å se på hvordan vi sammen kan legge til rette for en ytterligere elektrifisering av skipstrafikken.

Kabler for verdiskaping og nye arbeidsplasser

quino-al-7cjDM0QBssc-unsplash (1).jpg

Vi i Lyse jobber nå sammen med gode partnere med to forskjellige kabelprosjekter; en strømkabel mellom Norge og Skottland og en fiberkabel mellom Norge og England. Begge vil gi betydelige muligheter for nye arbeidsplasser, verdiskaping og i tillegg betydelige klimagevinster.

Fiberforbindelsen vil gi en lynrask dataforbindelse til de europeiske markedene og vil åpne muligheter for en kraftig vekst i ny kraftforedlende industri; datasenterindustrien. Denne vil kunne utnytte norske naturgitte fordeler som ren og konkurransedyktig strøm, kjølig klima, politisk stabilitet og et konkurransedyktig fibernett. Både direkte og indirekte snakker vi her om et større antall nye arbeidsplasser i den «nye industrien».

Strømforbindelsen, North Connect, vil binde sammen det norske energisystemet, dominert av vannkraft, med det skotske, foreløpig dominert av gasskraft, men med en økende andel vind. I begynnelsen vil norsk vann- og vindkraft, som vi har et betydelig overskudd av, erstatte britisk gasskraft og muliggjøre oppbyggingen av mer skotsk vindkraft (da vi kan supplere med vannkraft når det ikke blåser). Dette er beregnet å gi en klimagevinst på om lag 2 millioner tonn CO2 pr år, tilsvarende utslipp fra ca 1 million norske personbiler og på linje med det totale årlige utslippet av CO2 i Sør-Rogaland.

Dette vil også muliggjøre en ytterligere forbedring og opprustning av det norske vannkraftsystemet fordi vi får betalt for vår evne til å regulere vannkraften i motfase til svingningene i vindkraftproduksjonen. Dette vil kunne gi flere arbeidsplasser i fornybarnæringen samt merverdier til våre eiere, kommunene, som de kan bruke til sin velferdsproduksjon (skoler, sykehjem etc)

Til sammen vil investeringer i fiber- og strømkabler skape store utviklingsmuligheter både innen fornybar energi og kraftforedlende industri. Dette kan vi klare samtidig som vi tar vare på den kraftkrevende industrien vi allerede har, da overskuddet av fornybar energi må utnyttes og foredles.

Det er denne type ambisjoner vi må ha for å skape nye arbeidsplasser og mer verdiskaping, og for å utvikle regionen og landet i en tid der vi må bli mindre avhengige av inntektene fra olje og gass, samtidig som vi må bidra til å redusere klimagassutslippene.

Dersom vi skal basere vår framtidige utvikling på proteksjonisme, frykt for en minimal økning av strømprisene og mindre handel med utlandet, og hvor vi kun er opptatt av å fokusere på dagens arbeidsplasser uten å fokusere like mye på å investere i, og utvikle de nye, er jeg redd vi går en mindre lys framtid i møte.

Vil du være med – så heng på!

shane-rounce-eyhC3UQHQgc-unsplashDen teknologiske utviklingen går rasende fort. Det er ikke lenger nok å digitalisere eksisterende ordninger og effektivisere dagens drift. For de aller fleste virksomheter er det snakk om en digital transformasjon, der vi bruker teknologien som en drivkraft for reell endring og omstilling. Min påstand er derfor at virksomheter som ikke utvikler seg i takt med teknologimulighetene, driver uforsvarlig.

Bransjer, forretningsmodeller og verdikjeder endres nå i en fart som vi aldri har opplevd før – årsaken kan beskrives med to ord; teknologi og miljø.  Det er flere enn oljebransjen og produsenter av dieselbiler som har eiere og styrer som nå hele tiden må tenke nytt og alternativt. Næringslivet skal gjennom en transformasjon. Og det handler selvsagt ikke bare om effektivisering – de som ikke for lengst har hatt en digitaliseringsstrategi og er på god vei til å gjennomføre, er allerede frakjørt. Kjernen i god forretningsdrift er å løse en oppgave med så lite bruk av ressurser som mulig uten at kunden, ansatte eller samfunnet lider under forbedringen. Teknologiens muligheter er for lengst en del av de fleste styrers agenda, teknologi for forbedring og effektivisering er med andre ord ikke nok. Det handler om digital transformasjon.

Hva skal til for mer, bedre og raskere omstilling og innovasjon?
I tillegg til et minimum av kriseforståelse, er innsikt i hvordan ny teknologi endrer samfunn og virksomheter en nødvendig forutsetning for å være leder eller styremedlem i dag.

Hvor mye vet ansatte, ledere og styremedlemmer egentlig, om hva teknologi kommer til å bety for virksomhetene? Har de den nødvendige innsikten i hvordan teknologi vil endre kunders oppførsel og preferanser?

Regjeringen har etablert et digitaliseringsråd som skal hjelpe statlige virksomheter i å lykkes med digitaliseringsprosjekter. Rådet kom nylig med sin fjerde erfaringsrapport der utfordringen med å transformere, eventuelt endre en virksomhet står i fokus.  Hovedtemaet denne gang handlet ikke så mye om teknologi, som den menneskelige faktoren. For det er vel dokumentert at gode endringsprosjekter er mer avhengig av kultur og organisasjon – enn av teknologien, isolert sett.

Hva om vi bare venter og ser det an?
Det er den menneskelige faktoren som gjør at vi er redde for endring – og det er den menneskelige faktoren som gjør at vi undervurderer folks behov for kommunikasjon, dialog og innsikt – for å være med på forandring.

Det er også den menneskelige faktoren som gjør at vi har en hang til å «vente og se». Det gjør at investorer sitter for lenge med aksjer på vei utfor stupet – og at de samme investorene venter for lenge før de kjøper en lovende start-up. Hjernen søker bekreftelse for forutinntatte syn, og venter med å forkaste investeringer i feil teknologi fordi det er så vondt å akseptere at veien var feil.

På denne bakgrunnen må styrene som et minimum skaffe seg innsikt i hvordan gode beslutninger tas under usikkerhet. Dessuten forutsettes det at vi jobber med historiefortellingen. Hvor skal vi? Hva er det EGENTLIG vi skal gjøre? Hva betyr det for den enkelte?

Det gjelder å følge med i timen
Virksomheter som ikke utvikler seg i takt med teknologi sover i timen. De risikerer å bli akterutseilt, kundene velger andre leverandører eller andre løsninger, de ansatte velger å jobbe andre steder. Styrene må med andre ord i tillegg til sine kontrolloppgaver, sikre at virksomheten endrer seg, i takt med teknologi og kunder.

Aksjeloven kunne med fordel begynt slik:
 ” Styrets hovedoppgave er å sikre at selskapet vokser både i omsetning og resultat. Styret må derfor påse at selskapet fortløpende tilpasser seg endringer i kunders behov og tilgjengelig teknologi.”

Styrer skal ikke bare kontrollere, de skal kreve endring. Forretningsdrift anno 2020 handler om transformasjon i takt med teknologi og kunder. Så derfor:

Skomaker, bli for all del ikke ved din lest!

Ny teknologi gir bedre transportløsninger

zach-inglis-5JK6XG_7By4-unsplashGladmelding: Ny teknologi kan gi oss effektive transportløsninger som både er billigere og mer miljøvennlige enn i dag.                                                                                                                                                                                                                                           Advarsel: Milliarder av kroner kan kastes bort hvis vi ikke forstår hvordan teknologi, økonomi, klima og forbrukertrender påvirker framtidens behov og løsninger.

Dette er konklusjoner fra det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget for teknologi i framtidens transportsystem, som la fram sine konklusjoner i juni. Jeg hadde gleden av å være med i utvalget som også var opptatt av at det må pekes på behov framfor løsninger når nye samferdselsprosjekter diskuteres.

Det er naturlig at det brukes store midler på å bygge og vedlikeholde de norske transportårene. Frem til 2029 er det planlagt med statlige rammer i samferdselssektoren på mer enn tusen milliarder norske kroner. Disse, og den teknologiske utviklingen, var bakteppet for analysene utvalget foretok. Og utvalget kommer i rapporten med både en gladmelding og en kraftig advarsel.

Gladmeldingen er at ny teknologi kan gi oss effektive transportløsninger som både er billigere og mer miljøvennlige enn i dag. Og den kraftige advarselen vi kom med, er at vi som samfunn risikerer å kaste bort milliarder på foreldede transportsystemer hvis vi ikke henger med på den teknologiske utviklingen og forstår hvordan teknologi, økonomi, klima og forbrukertrender vil påvirke framtidens behov og løsninger.

Reaksjonene etter at rapporten ble offentliggjort lot ikke vente på seg. En av årsakene til at noe så prosaisk som en rapport fra et regjeringsoppnevnt utvalg nådde forsiden av VG, var forslaget om at man gjorde en teknologisk stresstest – av tre store satsinger i gjeldende Nasjonal transportplan: Intercity, Ferjefri E39 og storbysatsingen.

Selvsagt skaper transport engasjement. Bevegelsesfrihet er viktig for oss – både for privatpersoner og næringsliv. Mobilitet er mer enn en nødvendighet. Det handler om frihet til å reise, og til å selv bestemme hvor og når. Derfor er mobilitet også et verdifullt gode som vi setter høyt.

Men hvorfor stille spørsmål med det som allerede er vedtatt? Det at teknologiske nyvinninger påvirker samfunnsutviklingen er ikke noe nytt – spesielt ikke på samferdselsområdet. Helt siden hjulet ble oppfunnet har teknologiske fremskritt gitt oss stadig større rekkevidde, økt hastighet og en mer effektiv forflytning av mennesker, varer og tjenester.

Likevel er noe annerledes med den perioden vi nå er inne i. Professor David Runciman ved University of Cambridge sier at «den teknologiske utviklingen vi er vitne til i dag vil påvirke oss mye sterkere – og påvirke demokratiet og politikken mye mer – enn noen tidligere teknologisk endring».

Teknologien driver med andre ord samfunnsutviklingen framover i en fart og et omfang med få – om noen – sidestykker i moderne historie.

Utvalget pekte på fire teknologidrevne hovedtrender der de viktigste innovasjonene som nå kommer innen transport-teknologi vil ha sitt utspring:

1. Overgang til en fornybar og bærekraftig energiforsyning.

2. Utvikling mot stadig økende automatisering av transportmidlene.

3. utvikling innen intelligent samhandling mellom transportmidler og infrastruktur

4. et voksende mangfold av tjenester skreddersydd for fleksibel deling av mobilitetstjenester.

Utvalgets hovedbudskap er at de teknologiske fremskrittene gir oss attraktive muligheter til å utvikle bedre, billigere og mer bærekraftige transportløsninger over hele landet.

En viktig anbefaling fra utvalget var altså den nevnte stresstesten av vedtatte prosjekter. En annen sentral anbefaling er at fokus flyttes fra løsninger til behov når nye samferdselsprosjekter diskuteres.

Hva er så forskjellen? La oss se på eksemplet telefonkiosken. Det var ikke kiosken folk trengte isolert sett. Da folk fikk det behovet dekket med mobiltelefon – en ny teknologi – var ikke telefonkiosken lenger etterspurt. Behovet den hadde dekket var kommunikasjon – og det kunne dekkes på en bedre måte med ny teknologi. En ny bro, en tunnel eller flere kjørefelt er alle velkjente løsninger for å dekke konkrete behov – ikke et behov i seg selv. Er vi flinke nok til å undersøke om ny teknologi kan brukes til å dekke behovene på andre, bedre og billigere måter?

Utvalgets rapport inneholder utdyping av disse anbefalingene, og noen til. For eksempel å tenke helhetlig på tvers av etatsgrenser og transportformer, øke fleksibilitet i den langsiktige planleggingen i samferdselssektorene, og kompetanseløft i sektoren knyttet til ny teknologi og nye mobilitetsløsninger.

Ny teknologi kan skape bedre transportsystemer i hele landet. Vi kan kutte klimautslipp. Vi kan redusere behovet for store, arealintensive utbygginger av ny infrastruktur.

Ja, det følger usikkerhet og risiko med den teknologiske utviklingen. Det finnes ingen alternativer der vi kan skjerme oss for endring, men med de rette grepene kan vi på en god måte håndtere usikkerhet og redusere risiko.

Det hviler et tungt ansvar på dem som forvalter store ressurser på fellesskapets vegne, og som samfunn er vi alle tjent med at det gjøres på en best mulig måte. Dersom ny teknologi kan gi oss bedre transport og bevegelsesfrihet til lavere kost, må dette selvsagt utnyttes til samfunnets beste.  Men teknologien i seg selv er verdinøytral og gir oss ikke retning eller styring. Det vil fortsatt være politikkens oppgave.

Artikkelen er skrevet av Toril Nag for «Rosenkilden» – publikasjon utgitt av Næringsforeningen i Stavanger

Forberedt på å fibre Norge ferdig

Altibox-partnerskapet var blant de første i Europa til å levere fiber helt hjem til privatpersoner. Nå er vi klare for å gå «den siste milen».

Energi- og telekonsernet Lyse startet sin satsing på fiber i 2002. Da begynte selskapet å utvikle måter å bygge ut fiber på i samarbeid med innbyggerne i Sør-Rogaland. I dag, 17 år senere, ligger Norge på tredjeplass i Europa på statistikken over fiberdekning – noe som er imponerende når vi ser på hvilken natur vi må hanskes med for å gjøre jobben. Kun Spania og Portugal ligger foran Norge på denne statistikken, som utarbeides årlig av FTTH Council Europe. Samtidig viser siste statistikk fra Norge at fiber er blitt den dominerende teknologien for å gi folk tilgang til tv og annen underholdning.

Bilde av Tore Kristoffersen
Tore Kristoffersen

Dette er vi stolte over, og ydmyke, fordi det ikke hadde vært mulig uten drivkraften og drahjelpen fra innbyggerne i områdene hvor Altibox-partnerne har bygget ut. Sammen formet vi en måte å gjøre det på, som er markedsledende i Norge, og som fortsatt i aller høyeste grad gjør seg bemerket i europeisk sammenheng. Vi solgte i forsamlinger hvor alle innbyggerne ble engasjert – alle var med å skape entusiasme for å få fiber – eller «få Lyse» som det het i denne regionen. Vi kom med reell konkurranse inn i bredbåndsmarkedet, og det norske folk grep sjansen. Vi fant opp egeninnsats-modellen sammen, eller «Ikea-modellen for bredbånd», om du vil. Da strakk nemlig investeringskronene lenger, og familiekassa sparte penger – svært mange har vært i garasjen og hentet ned spada fra veggen for å ta i et tak.

Nå har vi kommet så langt i fiberutbyggingen at de som eier det gamle kobbernettet varsler at de kommer til å legge dette ned i løpet av få år. Altibox-partnerskapet er klar for å gå «den siste milen» i denne sammenhengen. Vi arbeider med mange forskjellige modeller for å kunne tilby fiber til alle, også de som har valgt å bo landlig. I 2018 var faktisk så mange som 25 prosent av Altibox sine 43.000 nye kunder bosatt i landlige strøk. Vi fortsetter arbeidet med fiberutbygging i full styrke med den samme ideen vi startet med – sammen med folk flest!

Vi fortsetter arbeidet med fiberutbygging i full styrke med den samme ideen vi startet med – sammen med folk flest!

Samtidig visste vi at det ikke var fiberkabelen i seg selv som lokket, men alt det spennende innholdet et skikkelig godt bredbånd kan gi folk. Altibox har alltid strebet etter å gi kunden det de vil ha. Fra tilbud om fire Megabit per sekund i 2002, til 500 og 1000 Megabit per sekund i dag – like raskt begge veier – har vi sammen med kundene satt standarder som hele Europa higer etter. Vi har laget tv- og video-løsninger over bredbåndet helt fra oppstarten – og lenge før det var noe som het «strømming». Vi har fått titusenvis av tilbakemeldinger av kundene. Feil har vi naturligvis også hatt. På en type fjernkontroll måtte du omtrent «være på landslaget” for å klare å skifte kanal. Kundene våre har alltid hjulpet oss til å finne veien tilbake igjen. Nå leveres underholdningsløsningen sømløst fra datasenteret rett til den skjermen kunden vil ha det på over det ekstremt kraftige fibernettet.

Vi forsøker å gi kundene reell valgfrihet hver eneste dag til å ta de små verdivalgene. Film eller sport, norsk eller amerikansk, smalt eller bredt – nettet funker uansett. Vi kaller dette å «sette kunden i sjefsstolen». Når vi beskriver den norske fibermodellen til våre europeiske venner, sier vi at det er en «kunde-drevet» modell. Det er det ikke alle som forstår.

Men det gjør vi.

Av Tore Kristoffersen,
Prosjektdirektør i Lyse Fiberinvest

Må gå for utslippsfri kollektivtrafikk

DEBATT: Vi i regionen bør nå en gang for alle bestemme oss for et mål om at kollektivtrafikken skal være utslippsfri.

Et politisk flertall i Rogaland fylkeskommune vedtok nylig at bussene i Ryfast skal gå på diesel etter nedleggelsen av ferjesambandet Stavanger-Tau. Vedtaket var i tråd med anbefalingene fra administrasjonen, mens Kolumbus anbefalte elbusser. I en tid hvor vi snur alle steiner for å bidra til reduksjon av klimagassutslipp, og hvor staten bruker titalls milliarder på å få transportsektoren over fra diesel til elektrisk, er dette vanskelig å forstå.

Ja takk, begge deler
Begrunnelsen er, slik jeg forstår det, at bruk av elektrisitet er noe dyrere enn diesel og at en heller vil bruke pengene på flere avganger. Hvorfor kan vi ikke i denne meget viktige saken si med Ole Brumm; ja takk, begge deler?

Som en viktig premissgiver i Bymiljøpakken, hvor privatpersoner og næringsliv pålegges store byrder gjennom bompenger for nettopp å bidra til utslippsreduksjoner, burde fylkeskommunen gå foran med et godt eksempel når den selv har muligheten til å foreta betydelige utslippskutt i transportsektoren.

Ingen har vel trodd at det grønne skiftet var gratis?
Vedtaket om dieselbusser føyer seg dessverre inn i rekken av beslutninger i kollektivsektoren i Rogaland hvor fylkeskommunen ikke er med på den store dugnaden for å få ned klimagassutslippene. Ingen har vel trodd at det grønne skiftet var gratis?

Sist gang problemstillingen var aktuell, var i det store bussanbudet i 2016. Da valgte fylkeskommunen diesel/biodiesel som drivstoff, mens mange, inklusive oss i Lyse, mente at en kombinasjon av lokalprodusert biogass og fornybar strøm ville være den ideelle kombinasjonen. Den gang var også begrunnelsen økonomi, og at biodiesel (med ukjent og senere omstridt opphav) var et fullgodt alternativ.

Et annet viktig poeng for å velge diesel var en påstand om at gassmotorene var for svake, spesielt for de store leddbussene på bussveien. Det er med skuffelse på regionens vegne at jeg konstaterer at Oslo, Bergen og Trondheim nå bruker biogassbusser og elbusser av alle størrelser, og langt på vei er i ferd å lykkes med å få en utslippsfri kollektivsektor. Regionen vår kunne vært i front på dette området.

Dersom regionen klarer å øke markedet for biogass, vil vi kunne redusere klimagassutslippene betydelig. Gjennom husdyrgjødsel har vi landets største potensiale for kortreist biogass, som ikke bare vil gjøre transportsektoren utslippsfri, fjerne utslippene fra selve gjødselen, men også løse et problem med spredeareal for landbruket. For å klare dette, trenger vi brukere som ønsker å ta i bruk og betale for biogassen, og her kan kollektivtrafikken spille en viktig rolle.

Vi har teknologien
Vi i regionen bør nå en gang for alle bestemme oss for et mål om at kollektivtrafikken skal være utslippsfri. Vi har tilgang på kortreist fornybar strøm og biogass. Teknologien er også der. Sammen får vi det til, men det kreves handling.

Artikkelen stod første gang på trykk i Aftenbladet man. 20.5.19 – https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/awKaMd/Ma-ga-for-utslippsfri-kollektivtrafikk

Bærekraft – god business

Det går en linje fra toppen av FN-bygningen på Manhattan til bunnlinjen i virksomheten på Alna i Oslo eller på Forus i Stavanger. Uansett stor eller liten virksomhet: Integrert bærekraft i forretningen er en forutsetning for framtidig lønnsomhet.

Bærekraft og FNs bærekraftsmål er et aktuelt tema i mange styrerom og ledergrupper for tiden. Heldigvis. For næringslivet er sentralt for at målene skal oppnås i tide. Det betyr at bedriftene må forankre bærekraft i våre kjerneaktiviteter. Og her går ansvarlighet og kommersiell teft hånd i hånd. Bærekraftig utvikling betyr ikke bare en bedre fremtid for samfunnet, men er en forutsetning for varig kommersiell suksess.

Det folk vil ha

De største driverne av endring i samfunnet er teknologi, rammebetingelser og kundenes preferanser. Hvis vi som bedriftsledere og ansette ikke har radaren på innen alle disse tre områdene risikerer vi å bli både overkjørt og frakjørt. For det ingen tvil om at oppmerksomheten om bærekraft har nådd forbrukerne. En av de sterkeste forbrukertrendene i 2019 er nettopp samfunnsansvar.

«Gjennom media og teknologi har vi blitt fortalt at samfunnsansvar og det å gjøre verden litt bedre i morgen enn den var i dag er viktig, og dette har forbrukerne adoptert. Men de vet at de ikke kan redde verden alene, derfor verdsetter de merkevarer som tar en form for samfunnsansvar», sa Lise Tangen Hansen, kundedirektør i marketing- og teknologibyrået Penetrace til magasinet Ledernytt i april 2019.

Og trenden underbygges av kvantitative målinger. En undersøkelse fra danske Retail Institute Scandinavia viser at Generasjon Z – de som er født fra 2001 – er den mest bevisste forbrukergruppen noensinne. Hele 83 prosent av Generasjon Z svarte at det er viktig at produkter og butikker har en bærekraftig profil, mens tallet var 74 prosent for befolkningen forøvrig. Men hva er det egentlig vi forbrukere vil se hos bedriftene de handler hos?

Bærekraft i praksis

Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine. FNs bærekraftsmål består av 17 mål og 169 delmål og skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn. Og stadig flere bedrifter lar seg inspirere til å integrere bærekraft i sitt daglige virke.

FN

De fleste bedriftene som jobber med å konkretisere tiltak knyttet til bærekraftsmålene, ser på to akser ved virksomheten: Hva kan vi gjøre MER av for å fremme bærekraftsmålene, og hva kan vi gjøre MINDRE av for å i mindre grad hemme bærekraftig utvikling. Og i kjernen av begge disse ligger to ting alle bedrifter er opptatt av: Kultur og teknologi.

Bærekraft og teknologi

Teknologi er en nøkkel til å kunne oppnå vedvarende økonomisk vekst gjennom høyere produktivitetsnivå og ved hjelp av teknologisk innovasjon. Svært konkret er bærekraftsmål 9: Bygge robust infrastruktur, fremme innovasjon og bidra til inkluderende og bærekraftig industrialisering.

Men dette er på ingen måte det eneste av målene der teknologi er sentralt for å kunne nå målet. Teknologi og digitalisering er sentralt for framdriften for alle målsettingene – en forutsetning for at de kan nås i tide. Alle bedrifter som ønsker å bidra til bærekraftsmålene ender opp med at god teknologi er vesentlig. Det er for eksempel åpenbart for tiltak knyttet til klima-avtrykk – videokonferanser for mindre reising, transportsektorens utslipp, utslipp fra annen virksomhet, transparente betalingssystemer – det handler om teknologi.

At også norske virksomheter har dette høyt på agendaen, kom tydelig fram da den norske bransjeorganisasjonen IKT Norge hadde sitt årsmøte i slutten av april, og hvor temaet var «Teknologi med mening».

En kultur for bærekraft

Men det handler selvsagt ikke bare om teknologi. Det handler om konkrete målsettinger og om holdninger. Og for å utfordre holdninger må det gjerne noen konkrete endringer til. En bedrift som har valgt å bruke symbolhandlinger for å få oppmerksomhet knyttet til arbeidet med bærekraft er DNB. Når det gjelder ansvarlig forbruk og produksjon, mål nr. 12, har kantinesjefen på DNBs hovedkontor i Bjørvika i Oslo innført kjøttfri mandag. Denne kjøttfrie mandagen provoserte og har skapt engasjement.

Noe som også var hensikten.

Lenker:

FNs bærekraftmål

Undersøkelse om forbrukernes bevissthet knyttet til bærekraft

FN’s Science, Technology and Innovation Forum 

Intervju med Rune Bjerke i forbindelse med IKT Norge årskonferansen.

Etikk, takk!

Netthandel og et stadig mer globalisert samfunn stiller strengere krav til det etiske kompasset vårt – både bedrifter og kunder må navigere i et stadig mer krevende marked. Etikken må stå i sentrum.

Digital etikk. Smak på uttrykket. I 2019 kommer dette temaet til å få mye oppmerksomhet. Hvorfor? På grunn av tillit. Eller frykt. To sider av samme sak. I den digitale handelen lener vi oss ofte på referanser fra kilder vi ikke personlig kjenner, og tilliten – eller mangelen på den – går ofte på andre ting. Snakker jeg med de jeg tror jeg snakker med når jeg bestiller denne tjenesten? Er referansene ekte eller falske? Hvordan vil de ta vare på mine persondata?

Bygge tillit
Her skiller det digitale samfunnet seg fra det analoge når det gjelder hvilke egenskaper som bygger eller river ned tillit. Før bygget et firma tillit hos sine kunder over tid, ved å levere bra og sikre at varepraten om selskapet ble god. Dersom dette lyktes ville du som kunde ta kontakt – eller være positiv dersom firmaet kontaktet deg. Tilliten ble skapt gjennom informasjon du fikk fra kilder du stolte på, og selskapet var ofte geografisk nært og kjent. Med den digitale, og geografisk ubegrensede handelen, er tillit og personvern avgjørende for å lykkes med å ivareta kunder og omdømme.

Diskusjoner om personvern må forankres i det bredere området digital etikk og tillit, skriver det globale analyseselskapet Gartner i sin årlige trendanalyse for året som kommer. De har digital etikk og personvern som en av ni hovedtrender for 2019. De har antakelig rett i den spådommen.

Digital etikk
De av oss som jobbet med personvern og GDPR – den nye personvernforordningen – i 2018 har blant annet vært opptatt av at systemene vi bruker til å håndtere personopplysninger og kundedata må ha lovverket innebygget. For å bygge tillit og troverdighet, er det ikke nok å bare følge loven. Digital etikk betyr at fokuset dreies fra å gjøre det som må til, til å vurdere om vi gjør de rette tingene, altså det som skal til for å fortjene tillitt fra våre kunder, ansatte og andre interessenter. Det er selvsagt digitalt håndtert at kundene kan velge å slettes fra systemene, men digital etikk må også bygges inn i systemene slik at de læres opp til å foreta riktige valg. Hva kan skje hvis ikke?

Konsekvensene av manglende etikk i digitale systemer ble synlig for oss alle i Cambridge Analytica skandalen i 2018. Det britiske kommunikasjonsbyrået samlet inn personopplysninger fra 50 millioner Facebook-brukere og solgte analyser av materialet blant annet til Donald Trumps valgkampstab. Materialet kunne brukes til å kartlegge, forutsi politiske synspunkt, og påvirke velgere. Facebook fikk sterkt kritikk for at materialet var lett tilgjengelig for misbruk toppsjefene i Facebook, Google og Twitter ble kalt inn til høring av både senatet i USA og EU-kommisjonen. Det har stormet rundt selskapene gjennom hele fjoråret.

Dataene ble ikke stjålet – de ble hentet ut ved at brukerne tok quiz og lastet ned apper hos eksterne aktører. Det er altså ikke datatyveri som er saken – men uetisk bruk av data. Manglende digital etikk og fravær av etisk kompass kan altså påvirke både forretning og i dette tilfellet også føre til samfunnsuro.

Muligheten for rask analyse av enorme datamengder påvirker personvern – kunstig intelligens påvirker jobber. Og vår oppmerksomhet må rettes stadig mer mot å sikre god dømmekraft og etikk i alle ledd i vår virksomhet. De gode hodene vi skal ansette er opptatt av det, kundene krever det, og samfunnet trenger det.

Mer digital etikk, takk!

Skrevet av Toril Nag, konserndirektør Tele.

Først publisert på http://www.digi.no

 

Hurtiglading – en hurtigere vei til klimanøytralt samfunn

I 2011 åpnet Lyse landets første hurtigladestasjon i Luravika, med samferdselsminister og korpsmusikk tilstede. Sist uke markerte Lyse åpningen av vår nyeste og største hurtigladestasjon på Jernbanelokket i Stavanger sentrum. Med syv nye hurtigladere sentralt i Stavanger håper vi å bidra til en enda raskere elektrifisering av transportsektoren her i regionen.

De nye hurtigladerne på Jernbanelokket er et ledd i en storstilt utbygging og satsning på hurtiglading for Lyse, og neste måned åpner vi enda en ny hurtigladestasjon på Bryne.  I løpet av 2018 har Lyse gått fra 8 til over 30 hurtigladere i regionen, og vi ser en stadig økt bruk og aktivitet på hurtigladerne våre.

Hva er så grunner til at Lyse satser på hurtiglading? Våre eiere, som er kommuner i Rogaland, har forpliktet seg til å bidra til at Norge når de mål som vi som nasjon har satt oss ved å signere blant annet Parisavtalen (internasjonal klimaavtale). Hovedmålsettingen i Parisavtalen er at de globale klimautslippene skal slutte å stige så snart som mulig. Sammenlignet med 1990 skal klimautslippene reduseres med hele 40 % frem mot 2030.

Lyse er i dag en stor fornybar leverandør og det å tilrettelegge for at denne kraften tas i bruk er en naturlig del av vårt mandat. En fullelektrisk transportsektor er et meget sentralt bidrag i dette arbeidet. Utbygging og drift av hurtigladeinfrastruktur er et av de viktigste bidragene fra Lyse mot en fullelektrisk transportsektor. I tillegg tilrettelegger Lyse for lading i privatboliger, borettslag og sameier.

Åpningen av jernbanelokket skjedde omtrent samtidig med nyheten om at halvparten av nybilsalget i regionen er elbiler. Likevel er det per i dag flere hurtigladere enn bruken tilsier. Lyse tenker langsiktig og er opptatt av å være i forkant. Når 100 % av bilsalget skal være elektrisk i 2025 skal Lyse bidra med løsninger for å ta imot ladebehovet i regionen.

Utbyggingen på Jernbanelokket er blitt til gjennom et anbud fra Stavanger Parkering i samarbeid med Rogaland Taxi og Avinor for å tilrettelegge for ladeinfrastruktur for drosjenæringen. Jernbanelokket, Sola flyplass og Rogaland Taxi sin tomt på Forus var satt av til hurtiglading og Lyse skulle etablere 12 hurtigladere fordelt på disse tomtene.

Det er per i dag 15 el-drosjer i distriktet og med etableringen av de 12 hurtigladerne er det overkapasitet på hurtigladere i dag. Det er også derfor disse er åpne for alle som ønsker å lade, og innkjøring både på Sola flyplass og på Jernbanelokket er tilrettelagt for at privatbilistene også skal kunne kjøre uhindret og gratis inn.

Jernbanelokket ligger sentralt mellom Våland og Storhaug. Lyse ser på plasseringen som svært god for beboerne i disse bydelene, som ikke kan lade bilen hjemme eller som ikke ønsker å investere i en hjemmelader. Med de nye elbilene som leveres i dag kan en greie seg på en lading i uken med normal kjøring.

Mange el-bilister lader kun hjemme og/eller på jobben og bruker sjeldent eller aldri hurtigladere. Likevel ser vi at en stadig økende andel av næringstrafikken går over til el-biler, og i tillegg er det mange som ikke har mulighet til å lade hjemme eller på arbeid. For disse er det avgjørende å ha flere hurtigladestasjoner som er plassert på gode og sentrale områder. Rekkeviddeangsten er for noen et kjent begrep og en skal ikke undervurdere effekten den tryggheten en godt utbygd hurtigladeinfrastruktur gir for de som lurer på om de rekker hjem før batteriet på bilen er tomt. 5-10 minutter med lading er mer enn nok til å roe nervene i en hektisk hverdag.

God tur og kjør forsiktig!

Skrevet av Trude Marit Risnes, administrerende direktør Lyse Energisalg og Pål Gilje Tumyr, prosjektleder for hurtiglading, Lyse Energisalg.

 

Veien til smarte regioner

Digitalisering må til om vi skal få bærekraftige byer og lokalsamfunn, var mantraet under Nordic Edge-konferansen. Forslag i fersk regjeringsbestilt rapport kan bli god hjelp på veien.

Nylig møttes de de fremste miljøene i det digitale Norden til konferansen Nordic Edge Expo i Stavanger. Temaet var ny teknologi og digitale løsninger, og hvordan disse kan brukes for å skape bærekraftige byer og lokalsamfunn. Utvikling både av smarte byer og regioner, etater og bedrifter, står og faller med tilgangen på data. Hvordan denne skal sikres for norske aktører, er et sentralt tema i en fersk rapport som er utarbeidet for regjeringen.

I sin industrimelding våren 2017 tok regjeringen initiativ til etableringen av Digital21. Som ledd i mandatet vi fikk, har vi i Digital21 utarbeidet en strategi bestående av 64 tiltak (hele rapporten her). Fellesnevneren er at disse skal bidra til å løfte norsk næringslivs evne til å utvikle og ta i bruk ny teknologi i takt med digitaliseringen.

«Data er den nye oljen» er et slagord som gjentas ofte. Vekstpotensialet ligger imidlertid ikke bare i dataene, men i en kombinasjon av tilgjengelige og godt strukturerte data, en infrastruktur som knytter det hele sammen, tilgang på datakraft og digitale teknologier, pluss spisskompetanse til å utnytte mulighetene.

Skal mulighetene som ligger i digitalisering realiseres, må to betingelser være innfridd.

For det første må dataressurser være tilgjengelige, også for små og mellomstore virksomheter, for oppstartsbedrifter og for forskning. Med dataressurser mener vi alle former for digitalt lagret informasjon, for eksempel transaksjoner, tidsserier, kartdata, posisjonsdata, journaler, innsamlede erfaringsdata, data som genereres fortløpende og for eksempel viser hvor biler til enhver tid er.

For det andre må landet ha en infrastruktur som sikrer effektiv kommunikasjon og gir tilgang på data.

Med infrastruktur mener vi kablede eller trådløse nettverk som gir brukere – alt fra personer til andre datasystemer – tilgang til data, samt mulighet til å overføre data mellom noder i nettverket.

For alle i sørvest-Norge kan det være godt å vite at Stavanger-regionen ligger langt fremme i løypa på dette feltet. Dette er i dag en av regionene i Europa med best utbygget digital infrastruktur.

For å bringe hele AS Norge videre på den digitale arenaen, har vi i Digital21 foreslått en aktiv nasjonal strategi for fangst og deling av data.

I tillegg har vi foreslått en mer næringsrettet innretning på utviklingen av den digitale infrastrukturen. Kort forklart innebærer dette at Norge må legge vekt på muligheter for næringsutvikling, blant annet gjennom etablering av interkontinentale forbindelser og tilrettelegging for bygging av fiberkabel langs norskekysten.

Tre forhold er avgjørende for å sikre norske aktører tilgang til relevante data:

  • Internasjonalt stabile rammebetingelser for infrastruktur og tilgang til teknologi for norske virksomheter. Plattformer og sky-baserte løsninger gjør tilgang på data og analytiske verktøy stedsuavhengig. Dette skaper fordeler for bedrifter som vet å utnytte de mulighetene det gir. Samtidig blir disse bedriftene gradvis mer avhengige av teknologi fra teknologileverandørene.

Dersom det innføres nasjonale regelverk som begrenser tilgangen til verktøy som bruker for eksempel kunstig intelligens og avanserte algoritmer utenfor landets grenser, kan dette skape en konkurransevridende situasjon der norske bedrifter kan bli skadelidende. Dette fordi vi er avhengige av teknologi fra bedrifter i andre land, som USA.

  • Tilgjengeliggjøring av data fra offentlig sektor. Digital21 anbefaler at prinsippet om tilgjengelighet også anvendes for offentlige data.  Alle offentlige data bør kunne innhentes via en felles inngang, med enhetlig håndtering av tilgang og samtykker. Dette kan for eksempel skje gjennom en videreutvikling av data.norge.no.

Vi er dessverre langt fra en samordnet kontroll av tilgang på data og søknader om slik tilgang. Vi har heller ikke et effektivt samtykkeregime som dekker persondata i ulike deler av offentlige dataressurser.

  • Tilrettelegging for innsamling og tilgjengeliggjøring av data fra private aktører. Private aktører råder over data knyttet til egne aktiviteter. Flere bransjer utforsker nå hvordan tilgjengeliggjøring av data på tvers kan bidra til økt verdiskapning. Rammeverk, prinsipper og infrastruktur for tilgjengeliggjøring av offentlige data kan også legge til rette for økt deling av data mellom private aktører, og bør derfor gjøres tilgjengelig for disse. Det samme gjelder effektive kontraktsystemer.

Digitalisering åpner mange muligheter, både for utforming av fremtidens byer og lokalsamfunn, og for videre utvikling av næringslivet. Begrepet omfatter ny teknologi, nye arbeidsprosesser og nye forretningsmodeller. Strategien med de 64 tiltakene, som en samlet styringsgruppe i Digital21 har lagt frem, skal bidra til at de nye mulighetene utløses. Men staten alene kan ikke få til alt dette. Vellykket digitalisering krever at myndigheter, næringsliv, kunnskapsmiljøer og arbeidslivets organisasjoner drar lasset sammen.

Skrevet av Morten Dalsmo, konserndirektør i SINTEF Digital og leder for styringsgruppen i Digital21 og Toril Nag, konserndirektør i Lyse og medlem av styringsgruppen i Digital21.