Kategori: Energi

Norsk vannkraft går til spille

Å se norske vannkraftressurser bli sendt rett på havet samtidig som svenske kraftpriser er rekordhøye er en uakseptabel sløsing med norske naturressurser, skriver konsernsjef i Lyse, Eimund Nygaard.

Vannkraften får mye velfortjent oppmerksomhet for tiden. Endelig ser det ut til at et flertall av partiene på Stortinget er klare for å gjøre noe med skattesystemet som i dag er til hinder for fornuftige oppgraderinger av produksjonsanlegg. I et samfunn hvor stadig mer blir elektrifisert kan dette bidra til å dekke vårt kraftbehov med fornybar energi – uten store naturinngrep.

Flere vannkraftanlegg er i dag overmodne for oppgradering og timingen er i så måte god for å bidra med insentiver som kan utløse nye investeringer. Dette er positivt på alle vis. Det vil raskt kunne gi aktivitet i entreprenørbransjen i en tid hvor vi trenger flere arbeidsplasser, og når produksjonen kommer i gang, vil det gi mer energi og økt verdiskaping for samfunnet. Dette fordi vannkraften i hovedsak er eid av fellesskapet gjennom stat, fylker og kommuner, og dermed gir økt omsetning og inntekter som kommer alle til gode.

Dramatisk år for vannkraften

Men selv om det løsner for en mer fornuftig beskatning av vannkraften i høst, vil vår bransje – sett bort fra korona – minnes 2020 som et spesielt utfordrende år. En mild vinter og mye nedbør har gitt fulle vannmagasiner. Kombinert med sen snøsmelting og lav etterspørsel gir dette rekordlave strømpriser. Allerede før vi fikk negative priser på grunn av betydelige nedbørsmengder, har situasjonen vært så alvorlig at flere norske vannkraftprodusenter heller har latt vannet renne på havet enn å produsere. Produksjonen har rett og slett blitt ulønnsom.

For den vanlige husholdning er selvsagt lave strømpriser positivt, og som kraftprodusenter forholder vi oss til de naturlige svingningene. Men et paradoks i disse dager er at systemene som skal bidra til fornuftig prisutjevning og kraftutveksling med våre nærmeste naboland svikter samtidig. Over lenger tid har vi opplevd fundamentale problemer knyttet til regulatoriske og systemmessige rammevilkår. Dette skaper en situasjon som gjør en økonomisk utfordrende tid enda mer krevende.

Innelåst kraftoverskudd

For øyeblikket opplever vi betydelige problemer med store deler av det skandinaviske kraftnettet. Overføringskapasiteten fra Norge til Nederland, Danmark og Sverige er vesentlig redusert, og det er betydelige kapasitetsreduksjoner internt i Sverige. Flere av våre viktigste utenlandskabler er ute av drift. Dette har skapt en situasjon hvor vi har et stort innelåst kraftoverskudd i Norge.

Det er flere årsaker til utfordringene i strømnettet, men summen gjør at store samfunnsmessige verdier går tapt og miljøet blir skadelidende. De siste ukene har for eksempel ubalanse mellom tilbud og etterspørsel i Sør-Sverige ført til ekstrempriser. På det meste lå prisene i Sverige 130 ganger høyere enn i Norge. Og i stedet for å kunne tilby ren, norsk vannkraft for å dekke etterspørselen i vårt naboland, ble behovet dekket med oljekondens fra det svenske reservekraftverket Karlshamn i Blekinge.

Manglende insentiver og tilsyn

Bakgrunnen for kapasitetsbegrensningene er kompleks, og den norske systemoperatøren Statnett og tilsvarende motparter i våre naboland har ingen enkel jobb med å drifte og videreutvikle det nordiske strømnettet. Likevel må det kunne stilles spørsmåltegn ved om operatørene lar egne vedlikeholdskostnader veie tyngre enn det øvrige samfunnets kostnader når de planlegger utbedringer, fastsetter overføringsgrenser og planlegger vedlikehold.

På norsk side har Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) vært urovekkende passive i en situasjon der betydelige norske samfunnsinteresser står på spill. Samlet sett trengs et omfattende løft for å styrke tilsynet og få på plass fornuftige reguleringsprinsipper og riktige insentiver for systemoperatørene.

Tap av verdier og økte miljøutslipp

Situasjonen som nå har oppstått burde frustrere langt flere enn bare norske kraftselskaper. Å se norske vannkraftressurser bli sendt rett på havet samtidig som svenske kraftpriser er rekordhøye er en uakseptabel sløsing med norske naturressurser. De økonomiske konsekvensene er betydelige. Bare i år går det norske samfunnet glipp av milliardverdier som følge av tapte eksportinntekter. Med fokuset vi nå har på å nå klimamålene føles det også fullstendig galt når ren, norsk vannkraft flommer over og sterkt forurensende oljekraftverk i Sør-Sverige kjøres i gang.

Heldigvis er vannkraft en fornybar ressurs som gir oss nye sjanser. Den politiske oppvåkningen for skjevheten i skattesystemet når det gjelder grunnrente kommer på et veldig godt tidspunkt. Nå håper vi at Stortinget og Regjeringen leverer på dette til høsten. Samtidig krysser vi fingrene for at insentivene i kraftsystemet også får tilstrekkelig fokus slik at verdifulle inntekter for samfunnet ikke går tapt i framtiden.

Papirfakturaer er ingen millionbutikk

Tittelen «Tjener flere hundre millioner på papirfakturaer» pryder hovedsaken i Dagens Næringsliv torsdag 13. september, og Lyse nevnes som et av eksemplene på bedrifter som visstnok håver inn penger på papirfakturagebyr og ikke ønsker digitalisering på dette området. Den fremstillingen kjenner vi oss ikke igjen i.

Lysekonsernet var tidlig ute med å tilby eFaktura til våre kunder – og blant sammenlignbare selskaper har vi en relativt sett høy andel som velger å faktureres digitalt. Vi var derfor både overrasket og lei oss over å bli framstilt som at dette er noe vi forsøker å sko oss på. Det er nemlig langt fra tilfellet.

Det er flere ting i Dagens Næringslivs sak som vi ikke kjenner oss igjen i.

1. Pris for håndtering av papirfaktura er upresist og mangelfullt beskrevet. Det gjør at regnestykket som antakelig gjorde at saken fikk spalteplass, ikke er riktig. Til Dagens Næringsliv oppgir PostNord Strålfors, som distribuerer fakturaene, en kostnad på fem kroner i produksjon og distribusjon av faktura.
Dette regnestykket er ikke riktig, iallfall ikke i Lyse. Vi har også system- og personalkostnader forbundet med produksjonen av papirfaktura, i tillegg til at flere henvender seg til vårt kundesenter om dette produktet enn elektronisk faktura. For hver person som ringer for å spørre om noe på fakturaen, stiger utgiftene våre med papirfaktura. Et regnestykke hvor den eneste utgiften er fem kroner i produksjonskostnad og at resten er netto inntekt for oss, stemmer ikke.

2. Det gis inntrykk av at Lysekonsernet henger etter på eFaktura-grad blant sine kunder. Det stemmer ikke.  Vi har 72 prosent av våre kunder på elektronisk faktura, noe som er høyere enn sammenlignbare aktører – fordi vi har jobbet med det lenge. Lyse var pilot, og først i Norge på å tilby eFaktura tidlig på 2000-tallet. Fortløpende siden da har vi kjørt kampanjer mot kunder for å få dem over på elektronisk faktura siden dette er den desidert enkleste løsningen for kunden.
Fakturagebyret ble innført i Lyse i 2011, og var da på 25 kroner. Vi var blant de siste i energi- og telekombransjen som innførte dette. I 2015 økte dette til 35 kroner. Dersom vi i Lyse så på dette som en forretningsmulighet til å tjene mest mulig penger, hadde vi skrudd opp gebyret til langt mer enn dette. Det gjør vi naturligvis ikke, for motivasjonen vår er en helt annen: Vi ønsker flest mulig av våre kunder over på en digital løsning.

3. Digitaliserings-innsikt: Sammenhengen mellom pris og kost er i fokus i avisartikkelen. Men pris er også et virkemiddel for endring – særlig i forbindelse med digitalisering. Dette er en mekanisme som brukes i alle bransjer – ikke minst for eksempel i transportsektoren, der kostnadene for å bestille billetter er betydelig lavere hvis du bestiller digitalt, enn hvis du ringer og bestiller (på fly) eller kjøper billett av konduktøren. Prisforskjellen er ikke for å utnytte kunder, men for å motivere til bruk av digitale løsninger. Så også for oss. Dette elementet er helt fraværende i Dagens Næringslivs sak.

Det er disse prinsippene vi styrer etter i Lyse. Vi leverer samme strøm, internett- og tv-tjenester til kundene med papirfaktura som kundene med eFaktura. Men gebyret for å sende ut papirfaktura er der av den enkle grunn at vi ønsker at færrest mulig skal foretrekke denne betalingsmåten. Lyse var faktisk først ute med å tilby eFaktura. Vi var sist ute med å legge på fakturagebyr. Vi har over gjennomsnittet høy digitaliseringsgrad.

Så nei, Dagens Næringsliv, Lyse tjener ikke rått på papirfakturaer. Men vi registrerer med et smil at dere selv opererer med et gebyr for papirfaktura på 56 kroner, som altså er 21 kroner mer enn oss.

Skrevet av Toril Nag, konserdirektør tele.

Smart energibruk

Dagens samfunn forbruker energi på en annen måte enn vi gjorde for kun få år siden, og fremtiden vil se annerledes ut enn slik vi har det i dag. Dette vil påvirke energisystemet du og jeg er en del av.

Hvor står vi og hvilke utfordringer vi vil få i årene som kommer?

Lokalt
Det er ingen nyhet at vi får stadig flere enheter – boliger og bygg lokalt, tilkoblet strømnettet. Det nye er imidlertid behovet for umiddelbar høy effekt. Et eksempel er komfyren; før tok det tre minutter å varme opp en kokeplate. Med dagens induksjonsovner tar det bare tre sekunder. Nå kan nye elbil-modeller lades opp hjemme med opptil 22 kwh effekt. Denne effekten tilsvarer det å sette 22 stk. 1000 watts-panelovner på full effekt – samtidig.

Regionalt
Boliger og næringsbygg er tilkoblet en trafo, som igjen er tilkoblet ulike høyspentnett. Nettet distribuerer strømmen dit det er behov. Det har alltid vært topper i forbruket, men tidligere var det lavere topper – altså jevnere forbruk over lengre tid. Det nasjonale og regionale nettet må dimensjoneres for å håndtere høyere effekt, og kraftselskapene må sørge for å ha strøm tilgjengelig for disse toppene. Strømmen ligger dessverre ikke i kø og venter på å bli sluppet ut, det er kun begrensede mengder strøm til enhver tid.

Internasjonalt
Norge er ikke en øy adskilt fra resten av verden, heller ikke energimessig. Den koblingen vi har mot andre land gir fleksibilitet til å hente strøm der den er tilgjengelig til enhver tid, for å dekke effekt- og forbrukstopper. Dette går begge veier. Norge har primært vannkraft, som er forutsigbar og til en viss grad regulerbar – altså at produksjonen kan styres i takt med behovet. Samtidig får vi betydelig mer vindkraft, og i Europa jobbes det hardt for å stenge kullkraftverk og erstatte disse med ren sol- og vindkraft. 40% av Europas strøm vil om få år komme fra ikke-regulerbare energikilder som sol og vind. Det vil igjen si at når det blåser, vil vi produsere mye og ha ditto energi tilgjengelig. Denne energien kan vi importere, og dermed spare vannkraft til dager hvor det er lite vind og sol i Europa. Vi kan produsere ren kraft og eksportere deler av denne. Vannmagasinene i Norden kan sammenliknes med gigantiske batterier for vårt internasjonale energisamfunn, – billig overskuddsstrøm blir brukt til å pumpe vann opp i magasiner som ligger høyere oppe.

Og så? Vi vet at stadig flere forbrukere blir ”prosumenter” (produsent/konsument). Det betyr at boliger og næringsbygg får egne sol- og vind-anlegg som leverer strøm til nettet. Verken prosumenten eller nettselskapet kan bestemme når disse produserer. Er det for eksempel sol, leveres det mye strøm til nettet. I Norge er volumet prosumenter foreløpig lavt, men det øker raskt. Vi har altså to dimensjoner med hensyn til det lokale strømnettet; høye forbrukstopper når ventilasjonsanlegg, varme-kjeler, varmtvannsberedere og elbiler settes på lading, kombinert med uforutsigbar innmating av energi, når vind- og solanlegg produserer mer strøm enn man forbruker selv.

Smartly har i flere år jobbet med styring av energi. Nå jobber vi, sammen med andre ressurser i Lyse, med internasjonale prosjekter for å styre energi både i bygg og på mer overordnet nivå. Effektstyring og fleksibilitet er et tema som berører både privat og næringsliv, og i stadig større grad også områder slik som næringsparker, industriområder og hele kommuner. Vi utvikler en digital plattform for energistyring hvor både bygg, batteriløsninger, fjernvarme, elbillading og solcelleanlegg inngår.

Hva skjer nå? De første batteriløsningene er satt i drift, kundens egen energiproduksjon utnyttes bedre, og batteriet kan benyttes til å utjevne spenning og effekttopper i nettet. Smartly vil være en bidragsyter til fornuftig energistyring, og leverer tjenester til både bedrifter, regioner og borettslag/sameier, både for måling, rapportering og styring av energiforbruk

Skrevet av Trond Furenes, Leder produkt og kommersialisering i Smartly.

Kulde gir forbrukstopp

En sen kuldeperiode sender strømforbruket i regionen i været. Normalt registrerer Lyse rekorder på strømforbruk i desember eller januar, men nå nærmer vi oss dagsrekorden fra januar 2016.

Torsdag morgen 1. mars ble det registrert en forbrukstopp på 1226 MW, ikke langt unna den høyeste registrerte toppen i strømnettet til Lyse noensinne. Dette tilsvarer vel 1,2 millioner ovner på 1000 watt. Med økt forbruk på grunn av kulde, samt økte strømpriser og nettleie, er det lurt å forberede seg på høyere regning for februar og mars enn det som er normalt.

Hovedårsaken til høyere regning er det økte forbruket. Med et tosifret antall kuldegrader og vind ute, må ovner og varmepumper jobbe iherdig for å holde samme innetemperatur. Det er ikke enkelt å redusere forbruket, men tenk litt ekstra på hvordan du bruker strømmen disse dagene. Oppvarming og varmtvann er hovedkildene til strømforbruket ditt.

Hva skjer med strømregningen?
For en gjennomsnittlig kunde vil strømregningen kunne øke med rundt 500 kroner for februar i år sammenlignet med samme måned i fjor, når både nettleie, strømpris og avgifter er tatt med. Til tross for at strømprisen nå er høyere enn tidligere, Er den betydelig lavere enn det for eksempel østlendinger må betale i disse dager. Det er takket være høy produksjon av vannkraft samt vindkraft fra Danmark.

Den statlige forbruksavgiften på strøm har økt med 28 prosent de siste ti årene. I tillegg er det moms på både strømpris, nettleie og avgifter. Siden forbruksavgiften betales etter hvor mye strøm som brukes, så er avgiftene med på å øke strømregningen når det er kaldt ute.

Denne type strømrekorder vi nå ser, er vi egentlig ikke veldig glad i siden det innebærer at behovet for kapasitet i strømnettet øker jevnt og trutt. Strømnettet må være bygget slik at det har nok kapasitet til å takle forbrukstopper vi har på de aller kaldeste dagene som nå.

Jevnere forbruk
Det er kostbart å dimensjonere strømnettet etter noen få timer eller dager i året. Derfor er det ønskelig å jevne ut forbruket bedre enn i dag. Vi bor i en region i vekst og det gir behov for å oppgradere strømnettet for å sikre god og stabil strømforsyning. Arbeidet med å oppgradere strømnettet er i gang.

I Lyse har de fleste kunder strøm 100 prosent av tiden. Når planlagt vedlikeholdsarbeid som medfører strømstans blir tatt med, så er oppetiden på 99,99 og det er blant de beste i landet. Dessverre er det noen områder som er mer utsatt for strømbrudd enn andre, og her jobber vi med å vurdere tiltak for å få ned antallet strømbrudd.

Våre ansatte er på jobb hver dag for å sikre god og stabil strømforsyning til oss alle. Montørene er ute i all slags vær hvis strømbrudd oppstår. Nettleien vi i Lyse får inn fra kunder går til dette arbeidet med å sørge for at strømmen alltid er der når du skrur på bryteren.

Skrevet av Håvard Tamburstuen, administrerende direkør i Lyse Elnett.

Flere stikkontakter og færre piper

I dag markeres Strømmens dag over hele Norden. Det er en feiring av noe vi tar for gitt i hverdagen, men også av en utslippsfri energiløsning som skaper nye, grønne arbeidsplasser.

 

Hva gjør Lyse? I 2018 investerer vi i hurtiglading for eiere av ladbare biler i Rogaland. Det blir flere ladepunkter per ladestasjon, og det blir flere ladestasjoner. Ønsker du å investere i egen energiproduksjon, tilbyr Lyse ferdig installerte løsninger for solenergi på tak. Vi bygger i tillegg ut mer fjernvarme basert på søppelforbrenning. Lyse ønsker å bidra til det grønne skiftet gjennom å være en pådriver for elektrifisering og utbygging av ny fornybar vannkraft, og vi ser frem til å åpne vårt nye kraftverk i Lysebotn II senere i 2018.

Et fullelektrisk samfunn?

Elektrifisering av transportsektoren er i full gang i Norge. Ved utgangen av 2017 nærmet vi oss 140.000 elbiler her i landet. Elektriske busser, varebiler og ferger er også på full fart inn. Og nylig hørte vi også at flytrafikken i Norge skal bli elektrisk innen 2040. Store aktører som Airbus og Boeing er i ferd med å utvikle utslippsfrie fly og den første prototypen har allerede vært på besøk i Oslo. Det som var ville fantasier for ikke lenge siden, kan bli en realitet om under ti år. Strengere klimapolitikk, nye krav fra kundene og eksplosiv vekst i fornybar energi driver frem nye teknologiske løsninger.

Norsk fornybarnæring lanserte i fjor visjonen om Norge som verdens første fullelektrifiserte samfunn. Det handler både om å bremse farlige klimaendringer, og om å skape nye bedrifter og arbeidsplasser etter hvert som aktiviteten i oljesektoren faller. Mye av jobben går ut på å erstatte piper og eksosrør med batterier og stikkontakter.

Ren vannkraft

Strømmens klare miljøfordel er at den er utslippsfri både når vi transporterer den og bruker den. I Norge er også selve strømproduksjonen utslippsfri, takket være 1500 vannkraftverk over hele landet som leverer 96 prosent av strømmen. Her er Lyse en betydelig aktør med våre vannkraftverk i regionen. I tillegg ser vi en økende produksjon av vind- og solkraft.

Mens andre land må investere ufattelige beløp for å erstatte fossile kraftverk med mer klimavennlige løsninger, har vi vært utslippsfrie fra dag én. Det er et betydelig konkurransefortrinn for det norske samfunnet. Det gjør at vi kan bruke strømmen med god samvittighet – enten det er til å skape nye arbeidsplasser eller bare handler om lys, varme og gode opplevelser i hverdagen.

Skrevet av Anders Thingbø, administrerende direktør i Lyse Energisalg.

 

Derfor skal du velge en smart elbillader

I Europa er en av 100 nyregistrerte biler en elbil. I 2011 hadde vi samme hyppighet i Norge, men de siste seks årene har andelen elbiler økt til formidable 30 % av nybilsalget. Det forventes at tallet vil stige, og allerede i dag utgjør andelen ladbare hybridbiler og elbiler over 50 % av nybilsalget i Norge. Fortsett å lese Derfor skal du velge en smart elbillader