Storstilt samarbeid må til for å få ned klimagassutslippene

KlimabildeDet er et godt stykke frem til å nå klimamålene, men vi kan få til mye dersom alle er med og bidrar.

Lyse har, som en sentral aktør i regionen, fått mange henvendelser fra politikere i eierkommunene, og andre, om hva som kan gjøres for å bidra til reduksjon av klimagassutslippene. For å kunne bidra, er det viktig å ha et objektivt faktagrunnlag slik at vi er sikre på at vi angriper det viktigste først. Vi har derfor engasjert det uavhengige konsulentselskapet Thema Consulting til å lage en analyse som gir en oversikt over klimagassutslippene i Sør-Rogaland.

Rapporten  gir oss en oversikt over hvilke tiltak som er mulige å iverksette for å oppnå ytterligere reduksjon av klimagassutslipp og hva disse tiltakene vil koste. Klimarapporten er en samling og sammensetning av fakta der hele sørfylket ses under ett, og viser at det vil kreves en ekstraordinær samordnet innsats mellom kommunene for å oppnå utslippskuttene en har forpliktet seg til. Dersom vi iverksetter de tiltakene som er vedtatt i dag og forsterker disse på flere områder, vil vi kunne redusere klimagassutslippene frem til 2030 med 26 prosent. Det nasjonale målet for utslippsreduksjon innen 2030 er derimot på 40 prosent.

Samtidig viser rapporten at det er store forskjeller mellom de ulike tiltakene som kan gjennomføres for å redusere klimagassutslippene. Noen utslippsområder har høye tiltakskostnader, mens i andre sektorer er kostnadene lavere. I Sør-Rogaland vil eksempelvis økt satsing på elektrifisering innen transportsektoren og bruk av biogass kunne gi ytterligere reduksjon av klimagassutslipp.

Lavere utslipp enn landsgjennomsnittet
Det årlige utslippet per innbygger i Sør-Rogaland er på 5,2 tonn CO2-ekvivalenter (tCO2e). Til sammenligning er landsgjennomsnittet 6,9 tCO2e. Sammenlignet med resten av landet har Sør-Rogaland vesentlig større andel utslipp fra transport og landbruk. Andel utslipp fra industri i Sør-Rogaland (6%) er betydelig lavere enn landsgjennomsnittet på 32%.

Vi har få enkeltaktører med høyt utslipp. Det betyr at vi i større grad enn resten av landet må basere oss på de mange bekker små for å få ned klimagassutslippene.

Det er en lang vei å gå for å redusere klimagassutslippene til ønsket nivå. Samtidig ser vi at det er flere mulige tiltak som kan gjennomføres til en akseptabel kostnad. En stor del (28 prosent) av klimagassutslippene våre kommer fra landbruket, noe som er naturlig med tanke på at vi har fruktbare jordbruksarealer og omfattende husdyrhold. Store andeler av klimagassutslippene fra jordbruket kommer fra kumøkk fra dyr på beite og i fjøs. Dersom vi klarer å benytte en større andel av husdyrgjødselet til biogassproduksjon, vil vi kunne redusere klimagassutslippene og samtidig øke energiproduksjonen. Klarer vi i tillegg å benytte den gjenværende biomassen som biogjødsel til erstatning for kunstgjødsel, vil man kunne få til såkalte «negative utslipp» fra den samlede verdikjeden for biogassproduksjon. Det betyr at de samlede utslippskuttene blir høyere enn utslipp som kan oppstå i produksjonen. Skal vi få dette til, blir det viktig å finne enda flere bruksområder for biogassen slik at den blir etterspurt i markedet.

Elektrifisering viktig
Rapporten viser ellers at elektrifisering av transportmidler vil kunne gi store kutt i klimagassutslippene i Sør-Rogaland. I denne forbindelse blir arbeid med elektrifisering av havnene og fortsatt arbeid med å bygge ut god infrastruktur for lading svært viktig. Et eksempel på et svært miljømessig gunstig prosjekt, er en ny helelektrisk hurtigbåt som skal frakte turistene inn i Lysefjorden allerede nå til våren. Det Enova-støttede samarbeidet med Rødne og Stavangerregionen Havn er et klimavennlig skritt på veien mot grønnere sjøtransport. Lyse vil nå også gå i dialog med havnevesenet i både Stavanger og Sandnes for å se på hvordan vi sammen kan legge til rette for en ytterligere elektrifisering av skipstrafikken.

Kabler for verdiskaping og nye arbeidsplasser

quino-al-7cjDM0QBssc-unsplash (1).jpg

Vi i Lyse jobber nå sammen med gode partnere med to forskjellige kabelprosjekter; en strømkabel mellom Norge og Skottland og en fiberkabel mellom Norge og England. Begge vil gi betydelige muligheter for nye arbeidsplasser, verdiskaping og i tillegg betydelige klimagevinster.

Fiberforbindelsen vil gi en lynrask dataforbindelse til de europeiske markedene og vil åpne muligheter for en kraftig vekst i ny kraftforedlende industri; datasenterindustrien. Denne vil kunne utnytte norske naturgitte fordeler som ren og konkurransedyktig strøm, kjølig klima, politisk stabilitet og et konkurransedyktig fibernett. Både direkte og indirekte snakker vi her om et større antall nye arbeidsplasser i den «nye industrien».

Strømforbindelsen, North Connect, vil binde sammen det norske energisystemet, dominert av vannkraft, med det skotske, foreløpig dominert av gasskraft, men med en økende andel vind. I begynnelsen vil norsk vann- og vindkraft, som vi har et betydelig overskudd av, erstatte britisk gasskraft og muliggjøre oppbyggingen av mer skotsk vindkraft (da vi kan supplere med vannkraft når det ikke blåser). Dette er beregnet å gi en klimagevinst på om lag 2 millioner tonn CO2 pr år, tilsvarende utslipp fra ca 1 million norske personbiler og på linje med det totale årlige utslippet av CO2 i Sør-Rogaland.

Dette vil også muliggjøre en ytterligere forbedring og opprustning av det norske vannkraftsystemet fordi vi får betalt for vår evne til å regulere vannkraften i motfase til svingningene i vindkraftproduksjonen. Dette vil kunne gi flere arbeidsplasser i fornybarnæringen samt merverdier til våre eiere, kommunene, som de kan bruke til sin velferdsproduksjon (skoler, sykehjem etc)

Til sammen vil investeringer i fiber- og strømkabler skape store utviklingsmuligheter både innen fornybar energi og kraftforedlende industri. Dette kan vi klare samtidig som vi tar vare på den kraftkrevende industrien vi allerede har, da overskuddet av fornybar energi må utnyttes og foredles.

Det er denne type ambisjoner vi må ha for å skape nye arbeidsplasser og mer verdiskaping, og for å utvikle regionen og landet i en tid der vi må bli mindre avhengige av inntektene fra olje og gass, samtidig som vi må bidra til å redusere klimagassutslippene.

Dersom vi skal basere vår framtidige utvikling på proteksjonisme, frykt for en minimal økning av strømprisene og mindre handel med utlandet, og hvor vi kun er opptatt av å fokusere på dagens arbeidsplasser uten å fokusere like mye på å investere i, og utvikle de nye, er jeg redd vi går en mindre lys framtid i møte.

Må gå for utslippsfri kollektivtrafikk

DEBATT: Vi i regionen bør nå en gang for alle bestemme oss for et mål om at kollektivtrafikken skal være utslippsfri.

Et politisk flertall i Rogaland fylkeskommune vedtok nylig at bussene i Ryfast skal gå på diesel etter nedleggelsen av ferjesambandet Stavanger-Tau. Vedtaket var i tråd med anbefalingene fra administrasjonen, mens Kolumbus anbefalte elbusser. I en tid hvor vi snur alle steiner for å bidra til reduksjon av klimagassutslipp, og hvor staten bruker titalls milliarder på å få transportsektoren over fra diesel til elektrisk, er dette vanskelig å forstå.

Ja takk, begge deler
Begrunnelsen er, slik jeg forstår det, at bruk av elektrisitet er noe dyrere enn diesel og at en heller vil bruke pengene på flere avganger. Hvorfor kan vi ikke i denne meget viktige saken si med Ole Brumm; ja takk, begge deler?

Som en viktig premissgiver i Bymiljøpakken, hvor privatpersoner og næringsliv pålegges store byrder gjennom bompenger for nettopp å bidra til utslippsreduksjoner, burde fylkeskommunen gå foran med et godt eksempel når den selv har muligheten til å foreta betydelige utslippskutt i transportsektoren.

Ingen har vel trodd at det grønne skiftet var gratis?
Vedtaket om dieselbusser føyer seg dessverre inn i rekken av beslutninger i kollektivsektoren i Rogaland hvor fylkeskommunen ikke er med på den store dugnaden for å få ned klimagassutslippene. Ingen har vel trodd at det grønne skiftet var gratis?

Sist gang problemstillingen var aktuell, var i det store bussanbudet i 2016. Da valgte fylkeskommunen diesel/biodiesel som drivstoff, mens mange, inklusive oss i Lyse, mente at en kombinasjon av lokalprodusert biogass og fornybar strøm ville være den ideelle kombinasjonen. Den gang var også begrunnelsen økonomi, og at biodiesel (med ukjent og senere omstridt opphav) var et fullgodt alternativ.

Et annet viktig poeng for å velge diesel var en påstand om at gassmotorene var for svake, spesielt for de store leddbussene på bussveien. Det er med skuffelse på regionens vegne at jeg konstaterer at Oslo, Bergen og Trondheim nå bruker biogassbusser og elbusser av alle størrelser, og langt på vei er i ferd å lykkes med å få en utslippsfri kollektivsektor. Regionen vår kunne vært i front på dette området.

Dersom regionen klarer å øke markedet for biogass, vil vi kunne redusere klimagassutslippene betydelig. Gjennom husdyrgjødsel har vi landets største potensiale for kortreist biogass, som ikke bare vil gjøre transportsektoren utslippsfri, fjerne utslippene fra selve gjødselen, men også løse et problem med spredeareal for landbruket. For å klare dette, trenger vi brukere som ønsker å ta i bruk og betale for biogassen, og her kan kollektivtrafikken spille en viktig rolle.

Vi har teknologien
Vi i regionen bør nå en gang for alle bestemme oss for et mål om at kollektivtrafikken skal være utslippsfri. Vi har tilgang på kortreist fornybar strøm og biogass. Teknologien er også der. Sammen får vi det til, men det kreves handling.

Artikkelen stod første gang på trykk i Aftenbladet man. 20.5.19 – https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/awKaMd/Ma-ga-for-utslippsfri-kollektivtrafikk

Dette gjør politikerne i Lyse-styret

Torfinn Ingeborgrud og Erlend Kristensen tar for seg Lyse-styret i Aftenbladet 24. mai. Politikerne kritiserer Lyse for å bruke gass generelt og i fjernvarmenettet spesielt, og etterlyser en klarere fornybar linje i selskapet. Dette krever en oppklaring. Fortsett å lese Dette gjør politikerne i Lyse-styret