Dagens samfunn forbruker energi på en annen måte enn vi gjorde for kun få år siden, og fremtiden vil se annerledes ut enn slik vi har det i dag. Dette vil påvirke energisystemet du og jeg er en del av.
Hvor står vi og hvilke utfordringer vi vil få i årene som kommer?
Lokalt
Det er ingen nyhet at vi får stadig flere enheter – boliger og bygg lokalt, tilkoblet strømnettet. Det nye er imidlertid behovet for umiddelbar høy effekt. Et eksempel er komfyren; før tok det tre minutter å varme opp en kokeplate. Med dagens induksjonsovner tar det bare tre sekunder. Nå kan nye elbil-modeller lades opp hjemme med opptil 22 kwh effekt. Denne effekten tilsvarer det å sette 22 stk. 1000 watts-panelovner på full effekt – samtidig.
Regionalt
Boliger og næringsbygg er tilkoblet en trafo, som igjen er tilkoblet ulike høyspentnett. Nettet distribuerer strømmen dit det er behov. Det har alltid vært topper i forbruket, men tidligere var det lavere topper – altså jevnere forbruk over lengre tid. Det nasjonale og regionale nettet må dimensjoneres for å håndtere høyere effekt, og kraftselskapene må sørge for å ha strøm tilgjengelig for disse toppene. Strømmen ligger dessverre ikke i kø og venter på å bli sluppet ut, det er kun begrensede mengder strøm til enhver tid.
Internasjonalt
Norge er ikke en øy adskilt fra resten av verden, heller ikke energimessig. Den koblingen vi har mot andre land gir fleksibilitet til å hente strøm der den er tilgjengelig til enhver tid, for å dekke effekt- og forbrukstopper. Dette går begge veier. Norge har primært vannkraft, som er forutsigbar og til en viss grad regulerbar – altså at produksjonen kan styres i takt med behovet. Samtidig får vi betydelig mer vindkraft, og i Europa jobbes det hardt for å stenge kullkraftverk og erstatte disse med ren sol- og vindkraft. 40% av Europas strøm vil om få år komme fra ikke-regulerbare energikilder som sol og vind. Det vil igjen si at når det blåser, vil vi produsere mye og ha ditto energi tilgjengelig. Denne energien kan vi importere, og dermed spare vannkraft til dager hvor det er lite vind og sol i Europa. Vi kan produsere ren kraft og eksportere deler av denne. Vannmagasinene i Norden kan sammenliknes med gigantiske batterier for vårt internasjonale energisamfunn, – billig overskuddsstrøm blir brukt til å pumpe vann opp i magasiner som ligger høyere oppe.
Og så? Vi vet at stadig flere forbrukere blir ”prosumenter” (produsent/konsument). Det betyr at boliger og næringsbygg får egne sol- og vind-anlegg som leverer strøm til nettet. Verken prosumenten eller nettselskapet kan bestemme når disse produserer. Er det for eksempel sol, leveres det mye strøm til nettet. I Norge er volumet prosumenter foreløpig lavt, men det øker raskt. Vi har altså to dimensjoner med hensyn til det lokale strømnettet; høye forbrukstopper når ventilasjonsanlegg, varme-kjeler, varmtvannsberedere og elbiler settes på lading, kombinert med uforutsigbar innmating av energi, når vind- og solanlegg produserer mer strøm enn man forbruker selv.
Smartly har i flere år jobbet med styring av energi. Nå jobber vi, sammen med andre ressurser i Lyse, med internasjonale prosjekter for å styre energi både i bygg og på mer overordnet nivå. Effektstyring og fleksibilitet er et tema som berører både privat og næringsliv, og i stadig større grad også områder slik som næringsparker, industriområder og hele kommuner. Vi utvikler en digital plattform for energistyring hvor både bygg, batteriløsninger, fjernvarme, elbillading og solcelleanlegg inngår.
Hva skjer nå? De første batteriløsningene er satt i drift, kundens egen energiproduksjon utnyttes bedre, og batteriet kan benyttes til å utjevne spenning og effekttopper i nettet. Smartly vil være en bidragsyter til fornuftig energistyring, og leverer tjenester til både bedrifter, regioner og borettslag/sameier, både for måling, rapportering og styring av energiforbruk
Skrevet av Trond Furenes, Leder produkt og kommersialisering i Smartly.
Lysebloggen 