Næringslivsledere diskuterer for lite teknologi. Nå tar landets største bedrifter grep for å dele erfaringer og ruste seg for den digitale fremtiden.

Det er mange konferanser, men lite erfaringsdeling. Vi har sjelden diskusjoner om hvordan (og hvorfor) vi kan måle utviklingen i bedriftens digitale modenhet. Vi deler for få praktiske erfaringer rundt bruk av maskinlæring. Ei heller deler vi erfaringer rundt samspillet mellom teknologi og organisasjon. Disse tingene blir det tvingende nødvendig at vi snakker mer framover. Bare da klarer vi å utnytte de enorme mulighetene teknologien gir.

Teknologi – hype eller helt?
Alt dette snakket om teknologien og at ting går fortere – det gjør jo ikke det, tenker du kanskje. Som Produktivitetskommisjonen dokumenterte i sine to rapporter nylig, er produktivitetsveksten lavere enn tidligere. Næringslivet i Norge domineres fortsatt av store, gamle, statlige selskaper. Blant de 25 største selskapene på Oslo Børs er ingen yngre enn 20 år, om man ser bort fra selskaper som har blitt til ved å kjøpe opp andre selskaper. Og de «nye teknologiene» er slett ikke så nye. Det er for eksempel over tjue år siden jeg programmerte min første robot som både kunne se, høre og lære. Det er først de siste par årene dette er blitt teknologier som også ikke-teknologene er blitt opptatt av.
Betyr det at alt pratet bare er hype? Ta noen fraser om roboter og kunstig intelligens, sleng på noen hypoteser om autonome kjøretøy, rør godt og server på åpne agile plattformer – og vipps så har du en hype-historie helt uten substans. Er det bare digitaliseringssvada?
Neppe, men noen ganger er keiseren tynnkledd (eller naken). Andre ganger har han klær på. Teknologi er et gode hvis man klarer endringene som følger, og et must dersom norsk næringsliv skal hevde seg i en verden preget av konkurranse fra de store globale aktørene.

Ketsjupeffekten
Du trenger ikke se langt før du ser tydelige tegn på at teknologien faktisk endrer næringslivet. Robotene er i dagligvarebutikkene, de ikke-fysiske robotene betjener kundesentre og nettsider i banker og forsikringsselskaper og i nettbutikkene. Så ja, det har tatt tid, men det skjer nå. Noe som tydelig viser effekten av den såkalte Amaras lov, som sier at vi konsekvent overvurderer betydningen av teknologi på kort sikt – og undervurderer den på lang sikt. En annen måte å si det på, er at teknologinytten tar av eksponentielt. Altså langsomt først, før det plutselig virkelig begynner å svinge. Litt som å klemme hardt på en ketsjup-flaske. Eksponentiell økning ser lineær ut helt i starten, før en plutselig dramatisk effekt oppstår.

Eksponentiell teknologi
Men hva så? Trenger vi å bry oss? Det enkle svaret er ja. Det vi allerede ser effekten av, er at mer og mer kan automatiseres. Et godt og nærliggende eksempel på at teknologi forandrer hverdagen er Brødboksen. Tidligere tenkte jeg aldri at det var en ulempe at jeg ikke fikk matvarene levert på døren. Nå er appen i bruk stort sett daglig og vi får kortreist mat fra Sandnes bakeri, Ostehuset, Idsøe og flere. Miljøet spares for bilkjøring ettersom én bil (ofte en elbil) på rundgang forurenser mindre enn 100 husstander som kjører hver for seg for å hente. I tillegg vi kaster mindre mat fordi vi vet at vi kan bestille brød innen midnatt og ha det rykende ferskt på trappa før klokken seks dagen etter. Uten teknologi for sikker og enkel bestilling og betaling ville en slik løsning fort blitt for dyr. I virkelig gamle dager fikk vi også matvarene på døren, men det tok slutt på grunn av høy pris. Den lokale dagligvarebutikken tok bestillingen manuelt på telefon og skrev dem ned for hånd og pakket i kasser. Det var ikke en løsning som fungerte i større volum. Det skalerte ikke. Ikke før teknologien ble automatisert og forenklet mange nok deler i verdikjeden.

Teknologi som kjenner deg
De digitale hjelpemidlene våre lærer selv. Du merker det allerede på telefonen din. Den vet hva du heter og den vet hvor du pleier å dra om morgenen. Etter å ha ønsket deg god morgen og minnet deg om å ta med paraply, estimerer den reisetiden din til jobb. Arbeidslivet påvirkes naturligvis av dette. Mange jobber endres eller forsvinner. Det har de selvsagt alltid gjort, men nå treffer det veldig mange selskaper samtidig, og forandrer derfor samfunnet raskere. Ting som før krevde at du kjøpte servere og bestilte utvikling av programmer, vil kunne abonneres på over nett og koste en brøkdel av tidligere. Og en ting er helt sikkert: Dersom en oppgave kan automatiseres, så vil den bli automatisert. Og jo – det vises på børsene også. De største selskapene i verden er teknologiselskaper – for ti år siden var det energiselskaper som dominerte.

Maskinlæring versus lærende organisasjoner
Hva betyr teknologiskiftet for oss som næringslivsledere i Rogaland? Som Magnus Reitan i tenketanken Minerva sa: «Kunstig intelligens er på vei inn, men det er ikke dermed sagt at menneskelig dumskap er på vei ut». Det har han helt rett i. Å få til læring på tvers av bransjer – der fellesnevneren er at teknologi automatiserer og forandrer alle bransjer – er ideen bak Toppindustrisenteret. Toppindustrisenteret er et initiativ som springer ut fra industrimiljøet på Kongsberg, med tidligere konsernsjef i Kongsberg-gruppen Walter Qvam i spissen. Parallellen er Toppidrettssenteret, hvor ulike idrettsgrener og utøvere går sammen om læring og erfaringsutveksling, samtidig som man konkurrerer. På samme måte kan ulike industrier lære av og trene hverandre med teknologi som fellesnevner.

I samme båt
Hovedutfordringen for alle selskaper og bransjer i tiden framover vil være den raske digitale utviklingen, og de muligheter og trusler dette representerer. I et lite land med «små» selskaper har flere kommet til den erkjennelse at vi bør samle krefter og samarbeide der dette er mulig for å kunne nå opp i konkurransen med de store multinasjonale/amerikanske selskapene. Toppindustrisenteret er tungt forankret både i de industrielle-, politiske- og forsknings- og utdanningsmiljøene, samt innen LO/NHO.
Toppindustrisenteret har i år gjennomført et forprosjekt i regi av, og finansiert av, de største selskapene i Norge. Blant disse er Statoil, Telenor, Kongsberg-gruppen, DNB, Schibsted, Jotun, Ferd etc. Det har munnet ut i etableringen av et selskap – Digital Norway AS – der også Lyse-konsernet er inne som medeier. Lyse var ønsket med fordi det er interessant å inkludere et selskap fra fornybarbransjen, samtidig som det er betydelig interesse for den interne endringen vi har gjennomført de siste 15 årene, spesielt i digital retning.

Sammen er vi sterkere
Vi næringslivsledere diskuterer for lite teknologi. Det er vi i ferd med å gjøre noe med. Digital Norway fokuserer på erfaringsdeling – her skapes diskusjonene om hvordan (og hvorfor) vi kan måle utviklingen i bedriftens digitale modenhet. Her kan vi dele praktiske erfaringer rundt bruk av maskinlæring. Og ikke minst: dele erfaringer rundt samspillet mellom teknologi og organisasjon. Disse tingene blir det tvingende nødvendig å snakke mer om dersom vi skal klare å utnytte de enorme mulighetene teknologien gir.

Skriv en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

About Toril Nag

Konserndirektør Tele - ansvarlig for fiberutrulling og digitale tjenester i Lysekonsernet. Brenner for gode kundeopplevelser, teknologi, næringsutvikling og verdibasert ledelse.

Kategori

Innovasjon, Teknologi