11. januar 2017

Teknologi-tsunamien

På Solamøtet 2017 framhevet flere av innlederne hvor viktig det er å forstå de nye teknologiene for å henge med. For effektivisering, for innovasjon, for å skape arbeidsplasser og for å lykkes med det grønne skiftet. Men er næringslivet egentlig klare?

Alle virksomheter og hele samfunnet endres av dataanalyse og teknologiutvikling. Hvis 2016 var året der ingen virksomheter lenger kunne ignorere digitaliseringen, er 2017 året der mange teknologier går fra moteord til realitet. Fra å ha liten effekt, til å gi enorm effekt.

For oss nerder er de nye teknologiene slett ikke så nye. Vi har alltid jobbet med hvordan og hvorfor teknologien muliggjør et helt nytt samfunn. Men vi har også tenkt at det har tatt tid. Lang tid. Det er for eksempel over tjue år siden jeg programmerte min første robot som både kunne se, høre og lære. Det er først de siste par årene dette er blitt teknologier som også ikke-teknologene er blitt opptatt av. Robotisering og kunstig intelligens i kombinasjon med blant annet skytjenester, delingsøkonomi, tingenes internett og virtuell realitet. Noe som tydelig bekrefter den såkalte Amaras lov, som sier at vi konsekvent overvurderer betydningen av teknologi på kort sikt – og undervurderer den på lang sikt. En annen måte å si akkurat det på, er at teknologinytten tar av eksponentielt. Altså langsomt først, før det plutselig virkelig begynner å svinge. Litt som å klemme hardt på en ketsjup-flaske.

Hva betyr så disse eksponentielle teknologiene for oss? Ganske mye – på godt og vondt. Det vi allerede ser effekten av, er at mer og mer kan automatiseres, og at de digitale hjelpemidlene våre lærer selv. Du merker det allerede på telefonen din. Den vet hva du heter, og den vet hvor du pleier å dra om morgenen. Etter å ha ønsket deg god morgen og minnet deg på å ta med paraply, estimerer den reisetiden din til jobb. Privatlivet vårt vil endres kraftig framover, med mange nye digitale produkter og tjenester. Arbeidslivet påvirkes naturligvis også kraftig, noe som blir tydeliggjort ved at mange jobber blir globale eller forsvinner. Ting som før krevde at du kjøpte servere og bestilte utvikling av programmer, vil kunne abonneres på over nett og koste en brøkdel av tidligere. Og en ting er helt sikkert. Dersom en oppgave kan automatiseres, så vil den bli automatisert.

Mange av de eksponentielle teknologiene kjenner vi til og kan se betydningen av. Roboter er jo for eksempel noe alle vet hva er. En maskin som kan utføre oppgaver automatisk effektivt og presist. Det finnes utrolig mange robot-typer, og de er spesialtilpasset til et økende antall oppgaver. Alt fra å betjene kunder til å produsere varer. Det samme er tilfellet for droner, som stadig flere ser mulighetene med. Disse ubemannede, flygende kjøretøyene blir av enkelte sett på som et leketøy, men er egentlig en flyvende robot som er i stand til å utføre en rekke oppgaver. Etter hvert er også 3D-printing kjent for mange. Da lokket til en pumpe på familiens seilbåt gikk i stykker i fjor, kunne vi skanne det ødelagte lokket og lage et nytt på en 3D-printer. Veldig mye raskere og billigere enn å få spesiallaget et lokk manuelt. Mange tror at vi innen 2020 vil ha 3D-printede hus, og kanskje også menneskelige organer. Hva vil det bety for byggebransjen? Og for legevitenskapen?

Kunstig intelligens eller AI er også et kjent begrep etter hvert – og serier som HBO’s Westworld illustrerer hvordan vi ser for oss at intelligente datamaskiner selv kan utvikle bevissthet. Begrepet AI betyr egentlig bare simulering av menneskelig intelligens, som hos en datamaskin kan komme til uttrykk gjennom resonnering, planlegging og språkforståelse. Populære dingser som høyttaleren Alexa fra Amazon er intelligente datamaskiner som er kommet inn i hjemmene våre det siste året, og som kan forandre dagliglivet vårt betydelig.

En eksponentiell teknologi som ikke er så dagligdags for mange er nanoteknologi, altså teknologi på atom- og molekylnivå. Teknologien gjør oss i stand til å utnytte unike egenskaper som opptrer på dette nivået. Blant ambisjonene er å lage materialer med skreddersydde funksjoner. Genterapi er en annen eksponentiell teknologi vi bare har sett begynnelsen på. Mange sykdommer skyldes defekte gener. Hva om vi enkelt kunne erstatte disse defekte genene?

pexels-photo

Digitaliseringen skyller innover næringslivet. De flinke virksomhetene surfer på bølgen, resten vil slite med å holde hodet over vannet.

De eksponentielle teknologiene er altså teknologier som kan forandre verden på en måte vi vanskelig kan forestille oss. En av de beste illustrasjonene jeg har sett på hvor fort dette kan treffe oss så jeg under konferansen «Corporate Innovation Day» i regi av NHO/Abelia før jul. Professor Yuri van Geest åpnet konferansen med å vise video av den store tsunamien som herjet Indiahavet i 2004.

Vi har alle sett videoklipp fra den på nyhetene. Sjøen som trekker seg tilbake – lenge. En hvit stripe i horisonten som vi i ettertid vet er en monsterbølge. I videoene er det stemmer som er undrende og nysgjerrige. De virker ikke redde, men diskuterer hva som kan være i ferd med å skje med havet. Det er en brutal metafor, men Van Geest brukte den tsunamien som et bilde på teknologiutviklingen vi står i nå. Den har en voldsom kraft, vi ser den komme og at den vil få konsekvenser. Vi forstår bare ikke styrken og hurtigheten.

Forskning fra både Handelshøyskolen BI og fra flere utenlandske studier viser at vi næringslivsledere diskuterer for lite teknologi. Det blir tvingende nødvendig at vi gjør det dersom vi skal klare å utnytte de enorme mulighetene teknologien gir. Teknologien kan gi økt levestandard, redde liv, redde klimaet og kloden. Samtidig bringer den med seg store endringer. Og det er lov å være redd utfordringene som følger med endring. Det farlige er å stå og se på at endringen kommer uten at man selv agerer. Eller det som verre er – å stritte mot.

Endring er et gode hvis man klarer den mentale delen av det, og et must dersom norsk næringsliv skal overleve i en verden preget av konkurranse fra de store globale aktørene. Aktører som til fulle utnytter de eksponentielle teknologiene. Initiativer som for eksempel Toppindustrisenteret, som skaper rom for samtalene om teknologiutviklingen, blir viktigere og viktigere. For det kan ikke sies ofte nok: Det er ikke de store som spiser de små. Det er de raske som spiser de seine.

Skriv en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

About Toril Nag

Konserndirektør Tele - ansvarlig for fiberutrulling og digitale tjenester i Lysekonsernet. Brenner for gode kundeopplevelser, teknologi, næringsutvikling og verdibasert ledelse.

Kategori

Innovasjon, Teknologi