sommerfugler

Vi har hørt mye om delingsøkonomien de siste par årene. Du vet, den som idealistene blant oss mener kommer av at folk er lei av sløsing og materialisme. Som de klimaengasjerte tror skyldes sunn fornuft og omtanke for planeten. Som computer-geekene tror kommer av big data-mulighetene, plattformer og tingenes internett. Og som kynikerene blant oss tror skyldes at noen har øynet et smutthull for å eksempelvis slippe å betale skatt ved utleie av bolig eller bestilling av taxi.

Jeg skal ikke påstå å vite hvem av disse som har rett. Men det er et faktum at mesteparten av start-up-selskapene i delingsøkonomien ikke kunne startet – og i alle fall ikke skalert – hvis de ikke kunne benytte en tilgjengelig plattform og hadde tilgang til, vel, big data. Take it from a geek…

delingsokonomi

Bildeling, utlån av hus og leiligheter, gjenbruksapper. Selskapene bak delingsøkonomien, som for eksempel Uber og AirBnB, representerer ikke bare et nytt tankesett og nye tjenester. De representerer også en ny måte å bruke data til å tilgjengeliggjøre tjenester på den måten, på det tidspunktet og det stedet folk vil ha dem. De nye selskapene leverer sjelden tjenestene som kundene faktisk benytter. De er heller en «tilgjengeliggjører» eller «muliggjører» som gjør at tjenestene leveres trygt og betales trygt for både selger og kjøper. De fjerner derfor barrierer. De gjør at mange som ellers ikke hadde giddet, orket eller våget faktisk begir seg inn på å låne, leie og dele framfor å kjøpe. Og fenomenet er blitt veldig vanlig – og det på veldig kort tid. Hele 18 prosent av alle(!) amerikanere oppgir at de på ett eller annet vis har tjent penger på en online-plattform siste år, ifølge PEW Research 2016. Noe som selvsagt får flere bransjer til å agere tilnærmet slik som hestedrosjeeierene i London tidlig på 1900 tallet. De fikk vedtatt The Red Flag Act som krevde at foran ikke-hestedrevne kjøretøy måtte det gå en mann med et rødt flagg for å hindre kaos og skader.

Det finnes utallige blogginnlegg om delingsøkonomien, så la oss ikke dvele lenger med Uber og de. Det er imidlertid et element av delingsøknonomien som jeg synes er særlig interessant for alle virksomheter å tenke litt mer på: Gig-økonomien. For delingsøkonomien representerer også en ny måte å jobbe på. Gig-økonomien henspeiler på musikkbransjens uttrykk «gig» – som er en tilfeldig jobb.

Gig-økonomien er altså slang for deltidsarbeiderene. Korttidsarbeiderne. Løsgjengerne. Frilanserne. Sommerfuglene som flyr fra arbeidsblomst til arbeidsblomst. De er blitt flere takket være nettopp delingsøkonomien. Det finnes en rekke apper for små og store jobber, deltidsjobber og frilansere. Disse appene gjør stort sett det samme som de andre delingsøkonomi-appene – de fjerner barrierer. Hundelufting, småjobber, håndtverker-apper som Mitt Anbud og en rekke andre har definitivt gjort sitt inntog i Norge. Plattformene gjør at de som ønsker å utføre oppdrag på en enkel måte settes i kontakt med de som trenger å få jobben gjort.

Dette er selvsagt ikke helt rett fram. Hvem har arbeidsgiveransvar og hva slags rettigheter har du som arbeidstaker i en slik hverdag? Hva betyr det for arbeidstakerne og for bedriftene? Hvordan sikrer myndighetene at det betales skatt? Og mange andre problemstillinger. På nettportalen arbeidslivet.no som blant annet LO står bak, er det skrevet en hel del om temaet.

De aller fleste som kan defineres inn i gig-økonomien gjør det mest som en sidejobb, en mulighet til å tjene litt ekstra på siden (litt mer om dette i NHH-professor Tor W. Andreassens blogginnlegg). Men hva betyr det for framtidens arbeidsliv?

Ganske mye, ifølge konsulentselskapet EY. De peker på at gig-økonomien (og kanskje enda mer dens etterfølger, maskin-økonomien som henspeiler på at roboter og AI overtar jobber) – vil få dramatiske konsekvenser for arbeidslivet. Men hva betyr det for det norske?

Vel, det har faktisk blant annet et regjeringsoppnevnt utvalg jobbet med det siste året. Like over nyttår legger de fram sine resultater. På regjeringens nettsider heter det at «delingsøkonomien skaper nye markedsmuligheter og forretningsmodeller. Den norske befolkningen er langt framme i å ta i bruk digitale løsninger, og den digitale infrastrukturen er god. Mulighetene for delingsøkonomien i Norge kan derfor være gode. Delingsøkonomien kan bedre utnyttelsen av ledige kapitalvarer. For forbrukerne kan det gi lavere priser og økt tilbud av varer og tjenester. Delingsøkonomien kan også ha konsekvenser for arbeidsmarkedet. Arbeidslivets parter vil være representert i utvalget».

Vi følger spent med. Mens vi venter kan det være nyttig både for arbeidsgivere og ansatte å lese seg opp på erfaringer fra gig-økonomien. For plutselig er den her.

 

 

Skriv en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

About Toril Nag

Konserndirektør Tele - ansvarlig for fiberutrulling og digitale tjenester i Lysekonsernet. Brenner for gode kundeopplevelser, teknologi, næringsutvikling og verdibasert ledelse.

Kategori

Konsernet