Brave New World – er du klar for det nye arbeidslivet?

Aldri før har det vært så mye usikkerhet knyttet til hvordan framtidens arbeidsliv vil se ut. Robotene kommer – eller de har faktisk kommet forlengst.

Hele 450.000 arbeidsplasser er automatisert bort i Sverige de siste fem årene, ifølge den svenske avisen Dagens Industri. Både på IKEA og på Narvesen kan du bli ekspedert av en robot når du handler. Og artiklene om hvilke oppgaver maskiner løser raskere og bedre enn mennesker, er overveldende.

Det er mange utfordringer og mange muligheter knyttet til «det nye arbeidslivet». Men la oss være litt navlebeskuende for et øyeblikk. Hva betyr det for deg og meg? NÅR får det eventuelt innvirkning på oss? Og HVEM av oss treffer det først?

Lett for deg å spørre, tenker du kanskje. Men tenk om igjen. Det er ikke slik at de av oss som er ledere kommer til å leve noe mer beskyttet liv enn andre. Tvert imot tror jeg mange ledere må kjenne etter om de har de viktigste ingrediensene som skal til for å være gode ledere i framtidens arbeidsliv. Og hva er de? Svarene på det kan sikkert være mange – men ifølge World Economic Forum er det to ting som virkelig skiller seg ut, som framtidens ledere OG medarbeidere vil trenge. Den ene er (ikke overraskende) teknisk forståelse. Men rolig, bare rolig – du trenger ikke være matte-nerd eller programmerer for å kunne tilegne deg teknisk kunnskap om ditt fagfelt. Det viktigste er forståelse av hva teknologi kan bety for DIN jobb. Og – husk Amaras lov: Vi har en tendens til å overvurdere hva teknologi kan gjøre for oss på kort sikt, og en tendens til å undervurdere hva teknologi kan gjøre for oss på lang sikt. De store endringene i din og min jobb skjer altså ikke over natten. Men hvis vi ikke alle utfordrer oss selv til å bygge kunnskap om hvilke muligheter som kommer, kan vi bli sittende i baksetet etter noe tid når effekten av teknologiskiftene faktisk slår til.

Men – tilbake til hvilke egenskaper som kan hjelpe oss inn i framtidens arbeidsliv. Den med teknologiforståelse og -interesse er grei. Vi kan alle ta tak i den, på ulike nivå, og faktisk ha utrolig mye glede og inspirasjon av å lære mer om det. Men den andre egenskapen WEF nevner blir du kanskje mer overrasket over. Den er enkelt og greit «be nice»!

Kardemommeby? Nei, ikke helt. Det er forskjell på å være en lagspiller, en grei fyr, en kjekk kollega – og å være dumsnill og pjattete. STOR forskjell faktisk. WEF viser til arbeidet til en professor ved Harvard-universitetet, som framhever at sosial intelligens («social skills») – evnen til å spille på lag med andre – er kritisk. Og de jobbene som forventes å øke MEST i framtiden, er de som krever en kombinasjon av faktisk, presis kunnskap og «myke» ferdigheter.

Lettet? Over at det ikke bare er «robotene kommer»? Det som uansett er viktig for både oss som arbeidstakere og for bedriftene framover, er å sikre miljø for læring og utvikling. Hvis vi selv setter oss som mål å forstå hva teknologi kan gjøre for de oppgavene vi gjør i dag, og vi sammen skaper en kultur for læring og utvikling – en kultur der «be nice» verdsettes på linje med «be specific» – har vi et godt utgangspunkt.

Administrerende direktør i IKT Norge, Heidi Austlid, skrev nylig en kronikk i Aftenposten om digitaliseringen. Hun framhever at bedrifter og bedriftsledere snakker for lite om hvordan digitaliseringen vil treffe DERES virksomhet. Her i Lyse har vi en tradisjon for å jobbe med kontinuerlig forbedring – både i hverdagen og i større forbedringsinitiativer. Et av områdene som vil bli truffet ganske tydelig av mulighetene digitaliseringen gir, er håndteringen av våre digitale tjenester som leveres gjennom Altibox og Smartly. Både driften av disse og kundeopplevelsene knyttet til bestillinger og endringer kan forenkles betydelig. Det vil ta tid, men mange kunder ønsker å betjene kundeforholdet sitt selv digitalt. Når vi og systemene våre er klare for det, vil det både bedre kundeopplevelsene og medføre endringer i måten vi jobber på internt. Hvor MYE det vil bety, vet vi ikke – men vi jobber med å kartlegge hvordan det kan påvirke oss, og når. Så kan vi lese mye om hvordan andre leverandører av digitale tjenester estimerer at det vil treffe deres organisasjon – artikler som at telebransjenes kundefront vil være bare en tredjedel så stor i 2020 som i dag, er vanlig lesing. Og det kan vi jo ha som en hypotese for vår virksomhet også. Her er det viktig å presisere følgende: For det første VET vi ikke når digitalisering og automatisering vil kunne innføres for oss for å kunne se denne typen effekter. Dernest er det slett ikke gitt HVOR i organisasjonen automatiseringen treffer.

Ingen av oss trenger å være rakettforskere for å gjette at mange ansatte vil jobbe med andre oppgaver i 2020 enn per i dag. Hvis du tror at dette kun gjelder noen andre – for eksempel de som jobber på kundesentere, eller i butikker, eller i bank – så tenk om igjen. Tror vi at produktutviklere trenger å jobbe med bundles (produktpakker) hvis systemene har en dag-for-dag-analyse klar av hva som optimaliserer kundenes ønsker med våre produkter? Tror vi at markedsavdelingene trenger å jobbe like manuelt med budskap til de ulike kundesegmentene? Tror vi at de som jobber med drift trenger å gå gjennom de samme manuelle oppgavene som i dag?

Roboter som utfører «uventede» oppgaver finnes forlengst. La meg nevne robot-advokaten «Ross», som er ansatt i advokatfirmaet BakerHostetler i USA, og det japanske reklamefirmaet som har en robot som sin kreative direktør. Så  selv om vi sier (og MÅ kunne si) at måten vi betjener kunder på vil bli drastisk påvirket av digitaliseringen – så tro for all del ikke at det kun gjelder ytterst ute. Det gjelder hele verdikjeden. Og hvis du lener deg tilbake og tenker at «det ikke gjelder meg» – så er sannsynligheten stor for at du tar feil.

La meg gå tilbake til WEF-artikkelen: Forstå hva digitaliseringen kan gjøre for deg på jobb litt lenger fram i tid. Interesser deg for det. Lær om det. Og ikke minst: Be nice. Da er det min hypotese at både hver og en av oss – og hele organisasjonen – er godt posisjonert for en framtid i kontinuerlig endring.