Torfinn Ingeborgrud og Erlend Kristensen tar for seg Lyse-styret i Aftenbladet 24. mai. Politikerne kritiserer Lyse for å bruke gass generelt og i fjernvarmenettet spesielt, og etterlyser en klarere fornybar linje i selskapet. Dette krever en oppklaring.

Lyse er et av landets største vannkraftselskaper, med en årlig produksjon på om lag seks TWh (milliarder kilowattimer), tilsvarende om lag fem prosent av landets totale produksjon. Vannkraften er ryggraden i landets kraftforsyning og muliggjør også utbygging av annen fornybar energi som sol og vind (som begge er avhengige av vannkraften når det ikke er sol eller blåser). For tiden investerer vi 1,8 milliarder kroner i et nytt kraftverk i Lysebotn, som bygges som erstatning for det 60 år gamle Lysebotn kraftverk. I det nye kraftverket dobler vi effekten og muliggjør raske start og stopp av anlegget. Dette gjør vi for å kunne utnytte prissvingninger i det europeiske markedet, men det muliggjør også større utbygginger av vind og sol.

Videre investerer selskapet flere milliarder kroner i oppgraderinger av strømnettet i hele regionen, både for å fornye gammelt nett, men også for å kunne ta imot større mengder fornybar energi.

Å hevde at selskapets styre ikke prioriterer fornybar energi faller på sin egen urimelighet.

Gass

Når det gjelder selskapets gassvirksomhet er den todelt. Etter stor politisk enighet i regionen vedtok Lyse å føre gass fra Kårstø til regionen. Dette ble gjort for å understøtte industrien i regionen med konkurransedyktig energi, først og fremst gartnernæringen og næringsmiddelindustrien. Dette er også den aller største kundegruppen i dag, og for det store flertall av disse bedriftene er fornybar energi dessverre ennå ikke et alternativ. Uten naturgass ville klimagass-utslippene i de fleste tilfellene vært høyere enn i dag da en ville måtte bruke mer forurensende energikilder. Forbruk til oppvarming etc utgjør en forsvinnende liten del av gassforbruket.

I de seneste årene har vi i samarbeid med IVAR (Interkommunalt Vann, Avløp og Renovasjonsverk) også benyttet muligheten til å erstatte betydelige mengder av naturgassen med miljøvennlig biogass. Uten et omfattende gass-nett i regionen ville produksjon, og ikke minst distribusjon av biogass blitt både dyrere og vanskeligere. Potensialet for økt biogass-produksjon i regionen er betydelig.

LNG

Gitt et stort gassrør fra Kårstø til Risavika så Lyse muligheten for å bygge en fabrikk for nedkjølt gass (LNG) i Risavika. Denne er bygget for å forsyne et nordisk marked med gass, i hovedsak industri og maritim sektor. Forsyningen fra LNG-anlegget i Risavika har ført til betydelige reduksjoner i CO2-utslippet fra kilder over hele Norden, mer enn 200.000 tonn/år. Lyse har fortsatt tro på selskapet og dets forretningside, men vi fikk mulighet til å realisere deler av denne gode investeringen gjennom et salg til en velegnet industriell partner som det finske statseide gasselskapet Gasum.

Fjernvarme

Ingeborgrud og Kristensen kritiserer også Lyse for i perioder å bruke naturgass til oppvarming av vannet i deler av fjernvarmenettet. Dette må bygge på en misforståelse av hvordan denne type infrastruktur bygges.

Økt bruk av fjernvarme i Norge er både en nasjonal og regional politisk målsetting. I vår region faller dette godt sammen med en verdikjede som omfatter søppelforbrenning på Forus. Målsettingen er å knytte så mye som mulig av fjernvarmenettet til søppelforbrenningsanlegget så raskt som mulig. Bygging av fjernvarmenett er imidlertid en møysommelig prosess og må koordineres med bygging av annen infrastruktur, som for eksempel veier og strømnett. Dermed oppstår behov for mindre «øyer av nærvarmenett», som i første omgang ikke knyttes til hovedanlegget, men oppvarmes med andre energikilder fram til vi får knyttet nettet sammen. Økonomisk og miljømessig er naturgass/biogass det mest naturlige å bruke i slike mellomperioder i vår region.

Både Jåttåvågen, Sandnes Indre Havn og Urban Sjøfront (Stavanger Øst) er bygget som slike «øyer». Jåttåvågen er nå knyttet sammen med anlegget på Forus, byggingen til Sandnes har startet og vi regner med å starte byggingen til Stavanger i løpet av 2016. Dermed vil alle de store anleggene være knyttet til miljøvennlig søppelvarme, og det vil kun være noen få og små anlegg som vi må finne alternative oppvarmingsmåter til. Infrastrukturbygging er langsiktig, og her kan ønsket om perfekte kortsiktige løsninger fort bli den gode langsiktige løsningens verste fiende.

Husk også at med fjernvarme vil vi alltid ha fleksibilitet til å kunne velge den mest miljøriktige og økonomisk gunstige oppvarmingskilden i framtiden.

Oppsummert: I «Lyse-land» har vi den mest moderne og fleksible infrastrukturen for fornybar energi i landet. Muligheten for å kunne kombinere fleksibel vannkraft, sol, vind, biogass og miljøvennlig fjernvarme er unik og et stort fortrinn for regionen. I tillegg til dette har Lyse bygget det best utbygde fibernettet i landet, noe som også muliggjøre energieffektive og smarte teknologiske løsninger.

Dette er det politikerne har gjort i Lyse-styret.

Dette innlegget sto på trykk i Aftenbladet 1. juni.