Den fjerde industrielle revolusjon

Den fjerde industrielle revolusjonen. Begrepet inntar de aller fleste industrikonferanser i disse dager. Men hva ER egentlig denne revolusjonen, og hvorfor bør vi alle bry oss om den? Og – følger energi-revolusjonen hakk i hæl?

Den fjerde industrielle revolusjonen – eller Industri 4.0? Eller er det egentlig den tredje industrielle revolusjonen? Eller den andre maskinalderen?

For å oppklare en viss begrepsforvirring for egen del tok jeg en telefon til IKT Norges sjefsøkonom Roger Schjerva. Han oppsummerte at den vanligste måten å dele inn den industrielle utviklingen på er som følger: Dampmaskinen – den sentrale teknologiske nyvinningen i den første industrielle revolusjon som startet på slutten av 1700-tallet. Elektrisiteten står sentralt i den andre som startet på slutten av 1800-tallet. Fra rundt 1970 starter den tredje da elektronisk databehandling tas i bruk i større industriell skala. Med den fjerde – eller industri 4.0 – menes digitalisering av produkter og tjenester, og ikke minst det å knytte alt sammen for å skape nye muligheter, bedre tjenester og produkter og nye tjenester og produkter. Du finner en artikkel av Schjerva om Industri 4.0 nederst i denne saken. Der finner du også en lenke til Innovasjon Norges blogg, som også skriver om temaet.

Hvorfor revolusjon?

Men er dette egentlig en revolusjon? Er det ikke bare nok en gradvis forbedring? Nei – det er mer dramatisk enn som så. Professor og forfatter Jeremy Rifkin sier:  “to grasp the enormity of the economic change taking place, we need to understand the technological forces that have given rise to new economic systems throughout history.”

Det er internettet – spesielt Tingenes Internett, eller det faktum at stadig flere duppeditter er på nett – som er den sentrale driveren i den fjerde industrielle revolusjon. Det – kombinert med maskiner som kan analysere store datamengder raskt (big data analysis), og derved gjøre det samme for menneskehjernen som dampmaskinen gjorde for musklene – og revolusjonen er et faktum.

Forestill deg at du for eksempel driver en virksomhet med mye teknologi plassert ute hos sluttkunder. Et internett- eller tv-selskap for eksempel. En liten men viktig elektronisk del av kundeutstyret er utslitt og må erstattes snart. Utstyret – for eksempel en TV-dekoder –  har lagret all informasjon om seg selv – modell, produksjonsdato, historikk og feilsymptomer, komplett med diagnose. Den sender informasjonen inn til en software i Altibox Driftssenter – som skjønner at den må byttes ut. Programmet forbereder så en ny-bestilling – som du bare trenger å bekrefte via en app i mobiltelefonen din – og vipps kommer den i posten til deg. Helt uten mennesker involvert. Ganske så revolusjonerende.

The good, the bad or the ugly?

De tre første industrielle revolusjonene gjorde samfunnet mer urbant – og folk rikere. Men hva vil den fjerde bety for samfunnet? Hvor mange jobber vil bli borte – og kommer det nye jobber raskt nok til å kompensere for de som automatiseres bort? Vandrehistoriene sier at de tidligere industrielle revolusjonene fikk arbeiderne til å kaste treskoene sine i maskinene som tok jobbene fra dem. Her blir det ikke engang noe å kaste tresko på. Som min høyttaler Alexa sier når jeg spør henne hvor hun er basert: «I’m here – but my head is in the cloud».

De tidligere industrielle revolusjonene ledet til sentralisering. Den fjerde industrielle revolusjon tilrettelegger for det motsatte. Ettersom digitale plattformer blir billigere, mer stabile og tilgjengelige også for små virksomheter – og mobile enheter og internett tilgjengeliggjør nye tilbud til kunder alle steder – faller produksjonskosten for alle – ikke bare de store selskapene. I dag kan nesten hvem som helst starte et selskap som KAN bli stort – og det er ikke slik at de store selskapenes ideer er bedre enn de små nykommerene. Åpne data styrker denne trenden – det du eier er ikke så viktig som hva slags data du har eller kan skaffe tilgang til. Men – vi har enda ikke til fulle sett betydningen denne transformasjonen kan ha på energisystemene.

Energi 2.0

Energi er framdeles i svært stor grad sentralisert – og leveres av de store selskapene. Og da tenker jeg ikke på selskaper som oss, som Lyse, men på de STORE selskapene innen kull, olje og annen fossil energi. Likevel – det har også begynt å endre seg. Teknologi muliggjør også distribuert energiproduksjon i stor skala. Det er lenge siden analysene – slik som f eks denne i en rapport fra McKinsey  – viste kraften i distribuert energiproduksjon som sol og vind. Batteriene er enda ikke gode NOK – men det kommer. Effekten av denne distribuerte energiproduksjonen vil være formidabel – spesielt i utviklingsland, men også her.

Energiforbruket vårt påvirkes også av teknologi. Alle de tilknyttede duppedittene i heimen gjør at smarthus-teknologi – som Googles Nest – eller Lyses Smartly – kan senke energiforbruket ditt. I mitt hus, som har vært Smarty-pilot i to år, har energiforbruket falt med mellom 15 og 20 prosent siden starten.

Så – både energiproduksjon og -forbruk påvirkes av teknologi. Makten til de store energiselskapene vil falle dersom de ikke er med på omstillingen – og forskyves over til virksomheter med teknologiforståelse og kreativitet. På mange måter er energi og teknologi mer og mer to sider av samme sak. Denne utviklingen – som på mange måter er en effekt av den fjerde industrielle revolusjon – utgjør nesten en egen revolusjon i seg selv.

Jeremy Rifkin som jeg siterte øverst i dette innlegget, er opptatt av den betydningen et «tilknyttet» samfunn vil ha for vår forståelse av jorden som ETT samfunn, ETT økosystem. Han peker på at at vi for første gang i verdenshistorien kan samhandle direkte, og gjennom det (håper han) demokratisere økonomien. Og vår felles forståelse av klimautfordringene vil uvegerlig øke.  Muligens noe optimistisk, men en ting har han rett i: Digitaliseringen muliggjør fornybar energi og smart transport – på helt nye måter.

Det skal bli interessant å se hvilke selskaper vil være de betydningsfulle i Energi 2.0. Kanskje jeg igjen kan få framheve: Det er ikke nødvendigvis de store som spiser de små. Det er de raske som spiser de seine!

Les også:

Hva er egentlig Industri 4.0?