I Stavanger Aftenblad i dag er det en helside om Lysekonsernets satsning på tingenes internett – smarte hjem. «Ikke så smart likevel?» lyder overskriften. Og det er ikke et urimelig spørsmål. Start-ups med negative resultater i hundremillionersklassen må forvente det spørsmålet. Noe ikke minst vi i Lyse kjenner godt til – selv om det begynner å bli en del år siden vi startet fiberutbygging og Altibox, husker mange av oss svært godt årene med negative regnskapstall og kritiske spørsmål fra både presse og analytikere. Vårt valg om å bygge fiberbredbånd i 2002, plasserte oss 7-8 år før analytikerne begynte å få klokketro på fiber. Det avstedkom både skepsis og spørsmål. Ikke mange trodde da, at konsernet vårt i 2015 skulle ha like høye inntekter fra bredbånd som fra energi.

Oppstarten av Smartly og oppstarten av Altibox har noen likhetstrekk – og en del vesentlige forskjeller. Likhetene først: Ny teknologi, umodent marked – og en ukuelig Lyse-optimisme. Vilje til å investere for framtiden. Vilje til å ta risiko – for å kunne skape noe. For fibersatsningen sitter vi nå med fasiten –  resultatene har kommet. Hyggelige resultater, fornøyde kunder, 1500 nye arbeidsplasser – har fibervirksomheten vår gitt. Leading edge, har mange kalt satsingen. Smartly har så langt vært mer bleeding enn leading. Det er en hårfin balanse melom «Tidlig» og «For tidlig».

Hva har vi lært så langt? Den viktigste erfaringen er nok – at vi skal være enda mye tettere på kunde og marked. Da vi startet opp Altibox i 2002 var vi tett på kundene helt fra dag en. Vi var simpelthen NØDT til å finne et tilbud som minst 60% av kundene i HVERT område vi gikk inn i, ville ha. Hvis ikke ville det bli alt for dyrt å grave fiber inn til området. Derved fikk vi allerede fra starten en kultur som var ekstremt kundeorientert.

Hva kom først – teknologien eller teknologibrukeren?

Med Smartly var utgangspunktet nye målere. Den lovfestede installasjonen av nye målere til alle hjem, var en unik anledning til å sette inn en ny teknisk grunn-infrastruktur. En smart hjerne i hjemmet, som kunne oppgraderes fra å bare kommunisere målerdata – til å styre tilknyttede duppeditter i heimen – tingenes internett, som det heter. Den smarte hjernen kunne styre det smarte hjemmet, nye energiløsninger, og velferdsteknologi. Men – i motsetning til da vi startet Altibox, var det ikke en kundedrevet utrulling. Å installere nye målere til alle husstander er en lovpålagt oppgave, og den skal gjøres til absolutt alle, innen en gitt dato. Det mest kostnadsoptimale fra et installasjons-ståsted er å installere område for område i et jevnt og raskt tempo.  Det er forståelig at organisasjonen, når den står overfor en rivende teknologisk utvikling, stramme leveransetider og mye nytt som skal tas fram, blir teknologiorientert. Men om det er forståelig, så er det likevel ikke veien å gå videre. Det blir ikke inntekter av piloter og uttestinger.

Smarte byer og smarte hjem er ikke bare ETT konsept, men summen av en rekke teknologiske løsninger som gjør hjemmet – eller byen – tryggere, enklere eller mer miljøvennlig. Det er veldig lett å komme på – og demonstrere – morsomme anvendelser. Det vanskelige er å finne løsninger som MANGE kunder vil ta i bruk – og betale for.

Is big really more beautiful?

Så – var det feil å tenke at vi kunne forsyne alle hjem i regionen med teknologi for energi-effektivisering, smarthus og velferdsteknologi? Burde vi ventet på at Google og Apple rullet ut sine løsninger til hele verden? Fortune Magazine skrev like etter påske en artikkel om Googles smarte hjem-satsing, Nest. Overskriften var nesten like catchy som «Ikke så smart likevel». Artikkelen heter  «The mess at Nest Echoes the mess in the smart home» og omtalte utfordringene med umodent marked, produkt/teknologifokusert organisasjon, sent kundeopptak, uferdige standarder og en rekke andre utfordringer. Apples «Home Kit» ble nevnt i samme artikkel med bisetningen «Yet to this day, the iPhone maker is still working with only a few products and hasn’t become anything near what consumers and the industry had desired». Uten sammenlikning for øvrig – det er mange elementer i analysen til Fortune som høres ukomfortabelt kjente ut.

Now what?

For Smartlys del er det alt for tidlig å konkludere på om det var «så smart likevel», eller ikke. At tingenes internett, de smarte hjemmene og de smarte byene bare er i sin spede start, er det liten uenighet om. For oss handler det nå om å finne rett posisjon i verdikjeden. Det som er sikkert – er at vi har brukt mer penger enn planlagt. Det har allerede avstedkommet en del endringer: Forretningsplanen er revidert og det  blir endringer i Smartlys fokus. Fail fast – sier de i Silicon Valley. På godt norsk betyr det – stikk fingeren i jorda. Det er det vi gjør nå. Vi justerer kursen. På noen områder satser vi MER – på energinære tjenester som solstrøm, lading,  —  og mindre på noen andre. Smarthus og våre partnere som leverer «Smartly Enabled» produkter og løsninger –  har vi klokketro på – men vi fokuserer på noen utvalgte deler – nå. Og ikke minst: Mer fokus på kundeopplevelse, forretningsmodell og partnere.

Den smarte regionen

Lyses satsning på Smartly – og før det fiber – var en sentral begrunnelse for hvorfor denne regionen fikk EU-prosjektet Triangulum. Og Triangulum var den direkte foranledningen til etableringen av konferansen og selskapet Nordic Edge Expo – som nå har samlet sponsorer og utvilklere innen smarte hjem og tingenes internett, fra hele verden. Vi er såvidt i gang med å se konturene av hva slags industrier som vil kunne vokse fram i dette landskapet. At mange må satse modig for å finne de rette løsningene, er åpenbart. Modig er et fyndord. Risiko er et fy-ord. Dessvere går de hånd i hånd.

Neste dag fulgte Stavanger Aftenblad opp med en artikkel hvor noen av våre folkevalgte fikk si sin mening: http://www.aftenbladet.no/nyheter/okonomi/Lyses-Smartly-satsing—De-har-tatt-en-sjanse_-og-da-kan-man-tape-penger-3919931.html (du må være innlogget for å lese hele artikkelen).

 

Join the conversation! 1 Comment

  1. Er kostnadene årsaken til hvorfor ikke så smart likevel? Hører rykter om at sterke krefter ikke ønsker sanntidsprisng av strøm. Brannsikkerhet skal være et argument. Er dette riktig? Smarte løsninger for strøm har vi bruk for, og håper at skeptikerne ikke får ødelegge for dere.

    Lik

    Svar

Skriv en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

About Toril Nag

Konserndirektør Tele - ansvarlig for fiberutrulling og digitale tjenester i Lysekonsernet. Brenner for gode kundeopplevelser, teknologi, næringsutvikling og verdibasert ledelse.

Kategori

Konsernet