24. januar 2016

Kultur-kokkelimonke!

Lederen av kulturkomiteen, Arild Grande, snakker høyt og ofte om at «noen» bør pålegges å finansiere norsk film – og ser ivrig etter løsninger utenfor statlige tilskudd. Ikke alle forslagene er like gode. 

Forslaget som går igjen er at det må være bredbåndsaktørene – som leverer «motorveien» for digitalt innhold – som også subsidierer dette innholdet. Det er en problematisk og lite gjennomtenkt påstand. Det er som om taxinæringen (i tillegg til å fighte Uber) skulle finansiere restauranter i sentrum – fordi en del av taxiturene jo går dit. De fleste ville riste på hodet av et slikt krav.

Det finnes ingen hjemmel som sier at for å få bygge veier i Norge må du subsidiere lastebilene som skal frakte varer på veiene. Og det finnes ingen hjemmel for at hvis du bygger digital infrastruktur så skal du være med å finansiere en smal del av innholdet som folk kan få tilgang til digitalt.

Mange næringer kunne nok tenke seg at helt andre næringer ble tvunget til å være med og finansiere dem. Vi i telebransjen kunne jo tvert imot gjerne tenke oss at kulturlivet kunne avgi bidrag til bredbåndsutbygging – ikke omvendt. Digitalisering er viktig for samfunnet, og det norske bredbåndstilbudet er på langt nær ferdig utbygget. Begrunnelsen for hvorfor digital infrastruktur er viktig, er ikke at kundene vil se norsk film. Digitaliseringen er viktig for en effektiv offentlig sektor, og brukes til kunnskap og samhandling, til strømming av globalt innhold, til velferdsløsninger, til spill og utdanning. Mener Grande at bransjen skal subsidiere norsk ed-tech og norsk spillindustri også?

Vårt fokus er å finansiere utbyggingen av digital infrastruktur – som krever investeringer i milliardklassen – og drifte denne 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Tanken om at vi også da skal være med å finansiere det folk vil bruke nettet til, er absurd. Hvordan skulle dette gjennomføres i praksis? Hvilket båndbredde-drivende norsk innhold er det vi skal være med å finansiere? Norske nettbutikker der man kan se video og bilder av varene? Norsk utdannings-programvare? Spillutviklerne? De som lager velferdsteknologi-løsninger? Videokonferanse-selskapene?

Norge har i svært stor grad lent seg på markedskreftene når bredbånd bygges ut. Og markedskreftene har virket godt – vi bor i et land der folk ser stor gevinst av å ha god digital infrastruktur. Uten subsidier bygges det likevel mye bredbånd i Norge. Gjennom ulike høringer har vi i bransjen tatt til orde for at harmonisering av graveforskrifter i kommunene vil kunne gi raskere bredbåndsutbygging. Bare i Altibox-partnerskapet er det investert ca 10 milliarder i norsk bredbånds-infrastruktur. Det er på langt nær nedbetalt – så selv om en del bredbåndsselskaper avgir årsregnskaper med overskudd, er det fortsatt mange år til investeringene er nedbetalt. Det medfører naturligvis at å investere i bredbånd er forbundet med risiko – men for det norske samfunnet er det et av de aller mest grunnleggende premissene for produktivitetsvekst framover. Så la meg derfor nevne noe som virkelig vil hemme utviklingen av digital infrastruktur i Norge: Særskatter og kryss-subsidieringer.

Til slutt: Norsk film har alle muligheter til å bruke digitaliseringen til å skaffe bedre inntjening. De har bare ikke vært spesielt flinke til det. Det burde kanskje være første nyttårsforsett for bransjen i 2016. Ikke å prøve å melke andre.

 

Skriv en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

About Toril Nag

Konserndirektør Tele - ansvarlig for fiberutrulling og digitale tjenester i Lysekonsernet. Brenner for gode kundeopplevelser, teknologi, næringsutvikling og verdibasert ledelse.

Kategori

Telekom

Stikkord

, , ,