Gammelt bilde fra Lysebotn.

Lysebotn kraftverk er hjertet i Lyse-konsernet. I over 60 år har turbinene spunnet for å gi regionen lys og varme. Nå skal det gamle kraftverket bli til et nytt.  
Langt inne i fjellet i Lysebotn sprenges det denne våren ut en stor fjellhall. Hallen skal romme en ny kraftstasjon som skal ta over for det gamle kraftverket i Lysebotn. Lysebotn kraftverk ble bygget etter andre verdenskrig. Regionen samlet seg da om Lysebotn som løsningen på kraftproblemene. Den gang som nå ble kraftstasjonen sprengt ut inne i fjellet, der inne lå den beskyttet mot bomber, med fjell til vegger og tak.

Lysebotn kraftverk er det største heleide kraftverket Lyse har og står for 1 % av Norges kraftproduksjon. Det er på mange måter hjertet i konsernet. Rundt 60 ganger i minuttet slår hjertene våre når vi ta livet med ro. Under hardt muskelarbeid kan hjertet slå opp mot 200 ganger i minuttet. I kraftstasjonen i Lysebotn er det tolv turbinhjul. De snurrer alle rundt 600 ganger i minuttet.

Hjertet slår sin rytme gjennom dagen, gjennom uken og gjennom årene, slik må også turbinhjulene spinne sin sang time etter time. For at vannet i fjellene ovenfor skal bli til fornybar energi må de spinne i 6000 av de 8760 timene i året. Og det har de gjort i 60 år. Maskinene er de samme som den gang de var nye, men selve turbinhjulene har blitt byttet ut.

Hjertet pumper blodet rundt i kroppens blodårer. Næringsstoff og oksygen kommer dermed ut til alle vev og celler. «Strømlinjene er samfunnets blodårer», sa en politiker i Forsand under et folkemøte. Fra kraftverket i Lysebotn slynger tre kraftlinjer seg innover mot byen. De gir lys og varme til hjem og virksomheter.

Nå skal det gamle kraftverket bli til et nytt. I stedet for å rehabilitere det gamle bygges et helt nytt lengre inn i fjorden. Nye vannveier og ny teknologi gjør det mulig å produsere 15 prosent mer energi av det samme vannet.

Under arbeidet med en trykksak om det nye kraftverket lette jeg i arkivet til det gamle. Der lå en skatt: Over tusen gamle bilder. Her var bilde på bilde fra den første tiden i Lysebotn, flere permer med utvalgte bilder og en slitt treboks med over hundre filmruller. Når bildene var skannet ble de til en tidsmaskin, en reise tilbake til en annen tid, til mange hard tak innover i fjellet, men også til smil og glede. Negativene er levert Statsarkivet, men noen av disse bildene har vi også sammen til en bok. Bildeboken viser litt av byggingen av det første kraftverket i Lysebotn og livet innerst i fjorden den gang.

Arbeidet med Lysebotn kraftverk foregikk over femten år, den første tiden med håndmakt og dynamitt. Kontrasten er stor i forhold til hvordan arbeidet utføres i dag med datastyrt boremaskin og dumpere. Arbeidsredskapene den gang var feisel, en mellomting mellom en stor hammer og en liten slegge, spade, spett og bor. Skinneganger og traller ble brukt til å flytte masse. Kraftverket ble bygget ut stegvis fra 1947 til 1964. Etter hvert ble det tatt i brukt lastebiler, gravemaskiner og bulldosere. Bildene gir noen glimt av hvordan arbeidet foregikk og hvordan livet måtte være som anleggsarbeider i Lysebotn.

Skriv en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

About Herbjørn Tjeltveit

Kommunikasjonsdirektør i Lyse

Kategori

Energi, Konsernet

Stikkord

, , ,