Kommunikasjonsdirektør Herbjørn Tjeltveit.

Med fornybar energi og kaldt fjordvann kan vi lage et grønnere internett. Bygger vi stort nok vil vi samtidig skape noe å leve av etter oljen.

Mange varer og tjenester flyttes ikke lenger over landeveien. Digital transport gir bedre plass på veier og mindre utslipp av klimagasser, dermed også en tilsynelatende klimagevinst. Så enkelt er det selvsagt ikke: Regnestykket har også en annen ligning som må gå opp for at det skal gis grønt lys.

Flere og flere programmer flytter over i den såkalte skyen. I enda større grad skjer dette med dataene som skapes i programmene. Men dataene svirrer ikke i luften lenge, de må snarest mulig lande et sted. Landingsplassen er i datasentre; store serverparker på tusenvis av kvadratmeter, gjerne langt inne i et fjell eller i et stort industribygg. Skal datasentrene fungere trengs energi – mye energi – til å drive servere og ikke minst til å sørge for at det er kjølig. Hva slags energikilde som brukes har derfor blitt et viktig måleparameter for å være klassens reneste.

En av dem som lager karakterbok er Greenpeace. Årets utgave av Greenpeace’ rapport om fargen på våre klikk viser at Apple er i front. I hard konkurranse med Google har Apple kommet lengst av de store internettaktørene med å ta i bruk fornybar energi for å drive sine datasentre.

Et av stedene Apple skal plante sin frukthage er i Danmark. I februar ble det kjent at Viborg i Danmark får ett av to nye datasenter. Og da gjør størrelsen en forskjell: Datasenteret blir på hele 166.000 kvadratmeter, tilsvarende mer enn 20 fotballbaner i omfang. Herfra skal Apple levere nettjenester til kunder i Europa, herfra skal kundene kunne laster ned film, musikk og apper, her er Apples egen sky. Anlegget skal drives på fornybar energi og vil bli Apples mest miljøvennlige anlegg. Investeringen forventes å gi et kjempedytt til økonomien i Viborg. Det snakkes om mange hundre arbeidsplasser, både i anleggsfasen og driftsfasen.

Den fornybare energien til datasenteret i Viborg kommer ikke bare fra danske vindmøller. En av grunnene til valget var mulighetene for fornybar energi fra Norge. Sentret er plassert like ved transformatorstasjonen Tjele, hvor energi fra Norge bli konvertert og matet inn i det danske strømnettet.

Hvorfor har vi da ikke fått store datasenter i Norge? Vi har jo mye fornybar energi, billigere enn den i Danmark. En viktig årsak har vært el-avgiften. Fram til nylig var det en avgift på 12,39 øre per kilowattime i Norge for å drive et datasenter. Tilsvarende avgift i Danmark var på 0,5 øre. Tidligere denne måneden valgte regjeringen å redusere avgiften til 0,45 øre på samme måte som for annen kraftkrevende industri. Dermed falt en viktig forutsetning på plass for å kunne ta i bruk fornybar energi til å drive datasenter i Norge.

Det første norske datasentret som kom i drift i Norge var Green Mountain på Rennesøy i Rogaland. Her trer en annen norsk fordel tydelig fram; kjøling. Norske fjorder har kaldt vann året rundt. Datasentrene lager mye varme. Det må derfor brukes mye energi på å holde temperaturen nede. På Rennesøy kan datasenteret få hjelp fra den kalde fjorden utenfor til å lage rimelig kjøling. Sjøvann på åtte grader kan hele året hentes fra 100 meters dyp i Mastrafjorden.

Norge er blant verdens største aluminiumprodusenter. Årsaken var og er rikelig tilgang på rimelig elektrisk energi. At norsk aluminium framstilles ved hjelp av vannkraft gjør at CO2-utslippet per tonn bare blir 1/10 av utslippet fra et smelteverk som drives med strøm fra et kullkraftverk.

Historien om norsk aluminiumindustri er inspirasjon til hva vi kan få til med store datasentre. Vannkraft er stabil energiforsyning og den er fornybar, ikke avhengig av at solen skinner eller vinden blåser og ikke avhengig av batterier. Vannmagasinene blir i stedet store grønne batterier. Med regn fra fjellene og kaldt vann fra fjordene kan vi dermed bygge en del av skyen som trengs for å drive internett.

Skal vi få til dette må vi ha nok fiberkabler til utlandet. Flere kabler har lenge vært på parolene til produsentene av fornybar energi. Nå gjelder det samme for at vi skal kunne drive vår del av den digitale verden. Vi trenger kanskje noen fiberkabler ekstra til vårt hjørne i nord for å forsikre resten av Europa at vi er koblet på.

Framtiden er digital og fornybar. Verden må over til en større andel fornybar energi for å nå togradersmålet. Det gir utfordringer og muligheter. Grønne datasenter i Norge er en slik mulighet. Datasentrene blir større og større. Vi må tenke stort nok. Dovregubbens hall må fylles med data. Da kan vi skifte farge på internett, og samtidig sette trollene i arbeid.

 

 

Skriv en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

About Herbjørn Tjeltveit

Kommunikasjonsdirektør i Lyse

Kategori

Energi, Miljø, Teknologi

Stikkord

, , , , , ,