En vindmølle og blå himmel.

Fredag 13. mars møttes Sveriges energiminister Ibrahim Baylan og Norges olje- og enerigminister Tord Lien under Energi Norges Vinterkonferanse i Stockholm. Vi hadde hørt rykter. Rykter om at det skulle komme godt nytt fra de to statsrådene.

Jo, de to statsrådene kunne meddele en forventningsfull forsamling at de hadde signert en avtale som innebærer at Sverige utvider sin elsertifikatkvote med 2 TWh, samtidig som det såkalte smutthullet i svensk lovgivning skal tettes. Dette innebærer at fritaket for elavgift på egenprodusert vindkraft fjernes fra kommende årsskifte.

Det felles elsertifikatmarkedet ble i sin tid opprettet for å bidra til bygging av mer ny fornybar energi, finansiert av deg og meg ved et lite påslag på strømregningen. Ordningen ble innført 1. januar 2012 etter mange års venting. Det måtte 2 regjeringer og 6 statsråder til før ordningen kom på plass, og i mellomtiden hadde vi gått fra et underskudd til et overskudd av kraft i Norden. Og fredag den 13. fikk vi altså vite at svenskene hever sitt mål med nye 2 TWh. Dette betyr at målet for 2020 nå er 28,4 TWh ny fornybar kraft til sammen i Norge og Sverige. Noen vil kanskje si at 2 TWh ikke er all verden, men det er tross alt nok strøm til å forsyne 100 000 norske husstander.

Sammen med endringen av avskrivningsreglene som ble kjent for noen uker siden, har regjeringen vist vilje og evne til å få på plass rammer som gjør det noenlunde likeverdig å investere i ny fornybar energi på begge sider av Kjølen. Dette fortjener regjeringen ros for.

Det er likevel et stort paradoks at målene for fornybarsatsningen økes i en situasjon der det er overskudd av kraft i Norden. Dette bidrar ikke til mindre utslipp og bedre klima i seg selv. Tvert i mot betyr lave kraftpriser at vi som forbrukere anspores til å sløse med høyverdig og klimavennlig norsk vann- og vindkraft, og det finnes heller ingen insentiver for riktig energibruk.

Ta i bruk kraften

Bare dersom de ambisiøse målene følges opp med virkemidler som sørger for at dette kraftoverskuddet blir tatt i bruk til verdiskapende virksomhet gir det mening. Her kan vår egen energibransje sammen med industrien være med å vise vei. Et eksempel på dette er at Lyse har inngått en langsiktig kraftavtale med Hydro. Selskapet planlegger å investere 3,6 milliarder kroner i verdens mest energieffektive produksjonslinje for aluminium på Karmøy, og Enova vil støtte prosjektet med 1,5 milliarder kroner, det største tilskuddet som noen gang er tildelt.

Vi kjenner alle til diskusjonen om elektrifisering av sokkelen. Og ja, det vil være et annet eksempel på at fornybar kraft fra vann og vind kan gjøre en stor forskjell i forhold til klimaet. Det samme gjelder transportsektoren, både til lands og til vanns. Potensialet er stort, teknologiutviklingen går fort, det som ikke er mulig i dag, kan bli mulig i morgen. Norge har allerede fått sin første fullelektriske bilferge.

Mål uten mening? Nei, ikke dersom vi setter kraften inn i verdiskapende arbeid!

Skriv en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

About Bjørn Honningsvåg

Administrerende direktør i Lyse Produksjon AS

Latest Posts By Bjørn Honningsvåg

Kategori

Energi, Miljø

Stikkord

, , , ,