Dataservere på et lager.

Hvor kom egentlig begrepet Big Data fra? Det er flere historier om hvordan det oppstod. Men uansett – det nærmer seg 20 år siden digital lagring ble mer kostnadseffektivt enn papir for å ta vare på data. Ikke lenge etter det – i 1997 – kom visstnok første kjente artikkel der begrepet Big Data ble brukt. Den gangen presentert som et problem – store datamengder var en stor belastning for minnet og lagringskapasitene til datamaskiner generelt.

For tjue år siden var jeg ung sivilingeniør og jobbet i Tandberg. Vi laget videokonferansesystemer – nesten magi. Da var en mobiltelefon en avansert walkie talkie – en radio. En PC var en slags tekstbehandler. Et kasseapparat var en kalkulator med et mekanisk ”ding” på slutten. Jeg hadde sjekkhefte. Seriøst. Jeg hadde det. Og en TV var en motttager av radiosignaler. En bil hadde mekaniske brytere, dører ble åpnet med nøkkel av metall, bompenger ble betalt med kontanter som du hadde hentet i en minibank. Hadde du internett, var hastigheten 0,0096 mbps. Jeff Bezos hadde ikke startet Amazon, Brin og Page hadde ikke startet Google, og Mark Zuckerberg var 10 år gammel.

I dag er alle ting digitale, og knyttet sammen via internett i globale fibernett.  Prisen på prosessering og datalagring har falt til promiller av hva det var. Og kunnskapen om digitale verktøy har – alle. Verdens befolkning har i dag anslagsvis 3 enheter i snitt pr person knyttet til internett. Sosiale medier alene genererer mer enn 50 terrabyte pr dag, samlet sett genererer vi enorme mengder med spor, på hvem vi er, hvor vi er, hva vi gjør, og hva vi drømmer om å gjøre.

Big data. Virkelig big, big data. Men det handler om mennesker – ikke maskiner. For hvilke trender er det som VIRKELIG gjør Big Data til Big Business?

Vi vil være koblet på. Første spørsmål etter ”hei” er; ”hva er passordet til det trådløse nettet her?” Et hus, hytte eller en båt uten wifi regnes helt klart som ubeboelig. Den verste straff du kan utsette en tenåring for er å være offline.  Stadig større deler av befolkningen har en smarttelefon limt fast 24/7, dataforbruket stiger eksponensielt og smarttelefonen tar over for alt. Den er nøkkel til bilen, kart, kamera, kalender, lommebok, navigasjon, video, bank etc etc.

Vi er ivrige på å dele. Vi legger ut ca 50 terrabyte med data om oss selv pr dag på sosiale nettverk. Alle er en publisher i sett eget liv. Vi legger ut det som alle ville kalt privat for noen få år siden. I dag mest skryt, eksotiske reiser, god mat og lykke.  En flinkis-konkurranse. Snart vil vi flytte jobbsøk, salg og kjøp av varer inn i det samme spacet. Det ligger en ny form for åpenhet i dette. Det svir kanskje litt for de eldre. Men det bekymrer ikke de som er yngre. Storfamilien ble kjernefamilien, kjernefamilien ble den moderne familien og facebook gav oss storfamilien igjen. Større enn noensinne.

Vi er villige til å la oss bruke. Vi voksne vet godt at hvis en tjeneste er gratis, så betaler vi med dataene våre. Vi kan leve med å bli forfulgt av skoannonser i to uker fordi vi i vanvare var innom en nettbutikk. Og lot være å kjøpe. Jeg tror at dagens brukere er usedvanlig mye mer liberale, kall det gjerne slepphendte, med sine personlige data enn det lovverket sier. Det er forbudt for en lege å ta imot en beskrivelse av et sår på leggen via e-post, men det er lov å legge ut video av hele skiuhellet på nettet. Inkludert såret. Dagens brukere forstår også at hvis de skal få hjelp i en netthandel, så må de akseptere en cookie.

Selvsagt finnes det forretningsmuligheter i dette. Folk vil vite hvordan teknologien griper inn i livene deres. Hvordan et produkt kan løse hverdagslige problemer, eller åpne nye muligheter for kommunikasjon, underholdning, trening eller helse. Derfor er så mange interessert i Apples produktlansering. Steve Jobs skjønte det. Hans arvtaker, Tim Cook, har også skjønt det. Det handler om å leve. Og det handler om data. Eierskap til, tilgang til, kommersialisering av, og ikke minst – sikkerheten til- data.

Vi har mange fortrinn i Norge. Trygt, pent, organisert og velutdannet. Respektert globalt. Og gjennomført digitalt. Vår største ulempe har vært vår geografi, vår beliggenhet, langt fra de store markedene. Men – de digitale produktene og tjenestene bryr seg ikke om avstander. Der hvor laksen må bruke mye diesel og 4 døgn til Paris, så kan et godt produktdesign være der på 4 sekunder. Eller en hel softwarepakke kan være der på 14 sekunder. Vi har mange som er både kreative og kompetente, men vi mangler business angels. De som tar størst risiko og finansierer de første 6-12 mnd av en oppstart.

Vi er i verdensklasse på å bygge digital infrastruktur. Og vi  har en unik situasjon med tilgang til fornybar energi gjennom vår vannkraft – vi burde vunnet datalagring for både Facebook, Google og Apple. I stedet tapte vi alle tre. La oss vinne den neste!

Vi burde tatt global ledertrøye på digitalisert offentlig forvaltning. Fundamentet ligger til rette for det, men vi har tydeligvis en vei å gå på organisering av prosjektene.

Og vi burde kunne bli et eksempel til etterfølgelse med ”smart cities, smart homes”. Vi har behovet, kompetansen og kanskje den høyeste avkastningen av noen på slike prosjekter. Et eksempel er mulighetene som ligger i Horizon2020 prosjektet Triangulum, der blant annet Lyse og Stavanger kommune er sentrale.

Tilgang til, eierskap til og bruken av data vil snu opp ned på hvordan de fleste virksomheter driver framover. I Norge er den digitale modenhetsgraden blant de framste i verden – og vi er antakelig det mest betalingsvillige og betalingsdyktige markedet i verden for digitale tjenester. La oss da ikke bli bare en råvareprodusent av data!

Skriv en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

About Toril Nag

Konserndirektør Tele - ansvarlig for fiberutrulling og digitale tjenester i Lysekonsernet. Brenner for gode kundeopplevelser, teknologi, næringsutvikling og verdibasert ledelse.

Kategori

Innovasjon, Teknologi, Telekom

Stikkord

, , ,