…men er 160 millioner i offentlige tilskudd nok til å få bygget bredbånd der ingen skulle tru…?
I fjor høst kom regjeringen med sitt bredbåndsløfte med et klart definert minimumsmål for hvor høy kapasitet bredbånd til befolkningen og virksomheter skal ha innen 2020 (100 mbit/s). Vi som leverer fibernett hadde etterlyst dette lenge og ble naturligvis begeistret.
Et av virkemidlene regjeringen har tatt i bruk, er å gi tilskudd til områder som mangler et grunnleggende bredbåndstilbud og som ikke er kommersielt lønnsomme å bygge ut i. Responsen har ikke latt vente på seg. 16 fylker leverte til sammen 171 søknader fra kommunene om støtte til små og større prosjekter i størrelsesorden 40.000 til 45,1 millioner kroner. Den bevilgede potten fra regjeringen over statsbudsjettet for 2014 lød på til sammen 160 millioner kroner, og utdelingen skjer gjennom Post-og Teletilsynet.
Det viste seg at etterspørselen etter denne typen midler var stor – faktisk en samlet søknadssum fra kommunene på hele 713 millioner kroner. Altså en differanse på 553 millioner kroner – et beløp som er fire og en halv ganger høyere enn potten.
Det er mange som spør seg om den norske potten har vært for liten. De store beløpene i de norske søknadene vitner om økende interesse for bredbåndsutbygging – og er samtidig en påminner om at bredbåndsmålene ikke kan nås uten statlige tilskudd. Vi trenger ikke å titte lenger enn over landegrensene til vår nabo i øst for å se konkrete effekter av bredbåndssubsidier. Den svenske regjeringenshar gitt bevilgninger på til sammen to milliarder kroner til utbygging av fibernett i grisgrendte strøk – noe som i løpet av noen år resultert i at 2,7 millioner svenske hjem nå har tilbud om fiberaksess – og der 58 prosent har tilgang til 100 mbit/s.
Bredbåndssubsidier er bare et av verktøyene for å nå regjeringens mål. Eliminering av barrierer et annet. Det er komplisert og kostnadskrevende å bygge bredbånd når hver enkelt av landets 428 kommuner opererer med ulike krav til hvordan arbeidet skal utføres. Beregninger fra IKT-Norge viser at gravekostnadene i enkelte kommuner utgjør så mye som 70 prosent av de totale utbyggingskostnadene. Det forsøkte samferdselsminister Ketil Solvik Olsen og Kommunenes sentralforbund (KS) å gjøre noe med i mars. Da sendte de ut et felles brev til alle kommuner og fylkeskommuner der de fortalte hvor dypt det skal graves når det legges bredbåndskabler i bakken. En undersøkelse utført av IKT-Norge avdekket at tre av fire kommuner hevder de ikke har sett brevet.
Så, er 160 millioner kroner nok? Det er i alle fall en god begynnelse. 10.800 norske hjem vil med dette få raskere bredbåndslinjer. Når neste års statsbudsjett legges frem i begynnelsen av oktober håper vi tallenes tale gjenspeiler at langt flere vil få denne gleden i 2015. Samtidig er ikke subsidier alene nok for å nå målene. Det er først i kombinasjon med et graveregime i alle kommuner som er i tråd med brevet fra samferdselsministeren – og klare beskrivelser av hvordan målene skal bli nådd – at midlene virkelig vil komme til sin rett.
