To vindmøller i solnedgang.

Sverige har tatt en soleklar ledelse mot Norge om utbygging av ny fornybar energi. Stikk i strid med hva politikerne sa da det felles norsk svenske sertifikatmarkedet ble etablert i 1.januar 2012.

At svenskene nå har et overtak er kanskje ikke så rart. Spillereglene er nemlig ikke like for de to landene, og på toppen av det hele får Sverige spille på overtid etter 2020. Konkret betyr dette at et utbyggingsprosjekt på 150 MW tilsvarende det største prosjektet i Bjerkreim, vil være 100 millioner kroner mer lønnsomt å bygge i Sverige enn Norge.

Fram til 2020 er målsetningen at Sverige og Norge totalt øke kraftproduksjonen fra fornybare energikilder med 26,4 TWh- dvs 10 % økning av den totale produksjonskapasiteten.

Ordningen med elsertifikater, også kalt grønne sertifikater, er et markedsbasert virkemiddel som skal stimulere til økte investeringer i ny fornybar kraftproduksjon. Ordningen gjør at nye anlegg, for eksempel ny vannkraft eller vindkraft, kan motta el-sertifikater som kan selges i markedet og dermed gi høyere inntekter. Markedet oppstår ved at myndighetene pålegger strømkundene å kjøpe sertifikater i takt med forbruket sitt. I praksis skjer dette ved at strømleverandørene legger kostnadene for elsertifikat inn i strømprisen. Norge og Sverige deler denne kostnaden 50/50. Dette betyr at norske strømforbrukere betaler for halvparten av elsertfikatene som skal gå til den fornybare utbyggingen.

Så langt så vel.

Selv om strømforbrukere i Norge og Sverige betaler for halvparten hver, er det markedet som bestemmer hvilke prosjekter som bygges og  hvor prosjektene bygges. Det mest lønnsomme prosjektet bygges naturlig nok først. Fra ordningen startet i 2012 til i dag har det blitt bygd ut mer enn 7 ganger så mye vindkraft i Sverige enn i Norge. Heller ikke om vi tar med ny norsk vannkraft, endres bildet nevneverdig.  Sverige leder landskampen med mange mål lenge før første omgang er ferdig spilt. Og ikke nok med det. Fortsetter denne svenske utbyggingstakten vil felles mål om 26,4 TWh bli nådd før 2020.

Hvorfor leder svenskene denne landskampen i et ellers felles elsertfikat- og kraftmarkedet?

Sverige har gunstigere skatte- og avskrivingsregler. Dette betyr at et norsk vindkraftverk får 1 – 1,5 % lavere avkastning sammenlignet ellers helt likt svensk prosjekt. Eller for å si det på en annen måte må et norsk vindkraftprosjekt ha hele 5 øre/kWh høyere inntekter før skatt for å gi samme avkastning som et tilsvarende svensk prosjekt. Avstanden til norsk vannkraft er enda større. Så selv om strømkunder i Norge betaler halvparten, er det derfor svært usikkert om Norge får halvparten av investeringene.

Kort sagt – svenskene har bedre rammevilkår for fornybarutbygginger enn nordmennene. Forskjellen i rammevilkår er langt større enn at Norge er velsignet med mer vind enn Sverige og at de beste mulighetene innenfor vannkraft ligger i Norge.

Norske prosjekter blir ytterligere svekket i kampen mot de svenske er fritak for elavgift for svenske kommuner og eiendomsselskap som eier egne kraftverk til eget forbruk. Dette gir en  indirekte subsidie på underkant av 30svenske øre/kWh.  I tillegg vil anlegg som settes i drift i Sverige etter utgangen av 2020 motta elserfikater. I Norge er kampen over 31.12.2020.

Norsk-svensk elsertfikatmarkedet fungerer – men foreløpig kun for svenske utbygginger. Hvis Norge skal få ta del i denne verdiskapningen må vi få like rammebetingelsene raskt.

Lyse sitter på noen av de beste vindkraftprosjektene i Norge, og vil gjerne være med på å utligne landskampen. Men i dag kan selv det beste i Norge bli utkonkurrert av dårligere prosjekter i Sverige. Vi jobber hardt for å realisere våre vindprosjekteri, og håper at myndighetene gir oss samme spilleregler som svenskene. Men det haster med å få en avklaring for å rekke kampslutt i 2020.