Jon Bing er død, tre måneder før han skulle feiret sin 70årsdag.

Dagen ble gråere da jeg hørte nyheten – Jon Bing var mange ting, men for meg var han Norges Datanerd med stor D, mannen som foreslo at bærbar datamaskin burde bli standard konfirmasjonsgave lenge før noen tenkte tanken –  en engasjert og kunnskapsrik inspirasjonskilde.

Jeg har på mange måter holdt Jon og hans makker Tor Åge Bringsværd ansvarlige for at jeg endte opp som sivilingeniør og tekno-geek – for jeg var i den mest påvirkbare alderen da jeg sent på 70-tallet  trålet bøkene deres. De skrev noveller, oversatte sci fi til norsk, laget hørespill og skrev manus til den første norske Sci fi tv-serien Blindpassasjer. De lanserte utrykket ”fableprosa”, som de syntes var et bedre ord å bruke på Sci-fi ettersom  litteratur som ofte havnet i denne kategorien ikke handlet om science, romvesen eller framtiden, slik mange ofte tenker på når de hører ordet. Trilogien Østenfor Sol, Vestenfor Måne og etter hvert Stella Polaris  strakk sci/fi begrepet langt –  til å omfatte litteratur som går ut over ren realisme. For her var mange forfattere som man ikke umiddelbart forbinder med Sci/Fi: Baudelaire, Rabelais, Kafka, Borges, Joyce, Ionesco, Capek, Cortázar, Octavio Paz, Brecht. Jeg trålet disse bindene med en tolvårings ukritiske nysgjerrighet – og var hekta. «Jeg – en maskin: kybernetiske fabler» (1973) var kostelig.  Jeg kan ikke med sikkerhet si om det var da min interesse for roboter våknet, men faktum er at det var nettopp programmering av roboter som ble min hovedoppgave i siste året av sivilingeniør-utdanningen.

I wikipedia står det om Jon Bing:

«I nyere tid var Jon Bing engasjert i samfunnsdebatten på en rekke områder. Man kunne se ham på TV når det var jubileum for den første personlige datamaskinen i Norge, lese hans svar på spørsmål om opphavsrett vedrørende digitale media, og støte på ham på den årlige sciencefiction-festivalen ShadowCon. Han uttalte seg ofte i media i saker som omhandlet etikk når det gjelder teknologi, opphavsrett, og fremtiden generelt. Bing var nok en av datanerdene i den voksne generasjon. Han var også kjent for sin omfattende samling av elefant-relaterte produkter.»  

Ikke noen hvermansen, selvsagt. Da Aftenbladet gav meg gleden av, i fjor, å uttale meg om digital opphavsrett i samme artikkel som Bing, var jeg begeistret. For det er ikke tvil om at Bing, i vår «flokk» – var en kjempe.

Alle som har hørt Jon Bings foredrag husker dem. Utrettelig optimisme og glimt i øyet, et brennende engasjement for skjæringspunktet mellom etikk og teknologi. «Framtiden er ikke hva den pleide å være» – sa han gjerne.

Jon Bing er død. Framtiden er ikke hva den pleide å være.