LNG-anlegget i Risavika.

Aftenbladet har nok en gang avlagt Skangass og Lyse en visitt mandag 7 oktober; denne gangen med utgangspunkt i uttalelser fra et par kommunestyremedlemmer i Sola kommune som frykter økonomiske tap for Lyse-konsernet.

Jeg har i forbindelse med samme artikkel på generelt grunnlag kommentert Skangass, men ble dessverre av journalisten aldri forelagt de konkrete uttalelsene fra Tom Henning Slethei og Siv-Len Strandskog. Mine kommentarer til saken framstår derfor som generelle, overfladiske og svarer ikke på de spekulasjonene som framsettes.
Slethei mener at «hadde Skangass vært notert på Oslo børs, som Noreco er, er jeg ganske sikker på at tallene ville sett verre ut enn det tapet Lyse og kommunene nå opplever med Noreco».

Jeg vet ikke hvilke vurderinger Slethei her gjør; om dette dreier seg om en tenkt aksjekurs, eller at en børsnotering ville ha medført nedskrivinger i regnskapet. Det er flere selskaper på børsen som opprettholder en god børskurs selv om de kortsiktige resultatene er svake, for eksempel oljeselskapet Det Norske.

Dersom det gjelder eventuelle nedskrivinger er det et faktum at LNG-anlegget ble ferdigstilt sommeren 2010, og ordinær produksjon startet tidlig i 2011. Så langt har LNG-virksomheten gått med betydelige underskudd, noe som er som forventet i en første fase av en tung industri-investering hvor tidshorisonten er på minst 25 år. Økonomien i en slik virksomhet er avhengig av kapasitetsutnyttelsen på anlegget, da både kapitalkostnader og driftskostnader i vesentlig grad er faste. Kapasitetsutnyttelsen i 2012 var 47 %, mens den forventes nesten fordoblet inneværende år. Fra og med neste år forventer en full kapasitetsutnyttelse og langt bedre resultater.

På denne bakgrunnen blir det feil å konkludere med at det skulle vært gjort nedskrivinger, slik Slethei synes å hevde. Lyse vurderer ved hver regnskapsavleggelse verdien av eiendeler hvor det kan foreligge risiko for verdifall, for å bestemme om regnskapsmessige nedskrivinger skal foretas. Verdivurderingen baseres på forventede framtidige neddiskonterte kontantstrømmer fra virksomheten, eventuelt observerbare markedsverdier. Vurderingen behandles av både konsernets revisjonsutvalg og styret. Selskapets verdivurderinger blir også etterprøvd av revisor.

Dette blir selvsagt også gjort for LNG-anlegget. Lyse-konsernet har med basis i de verdivurderinger som gjøres ved regnskapsrapporteringen foretatt nedskrivinger 1. halvår i år , men da på et vannkraftanlegg som ble ferdigstilt i 2011.

Slethei hevder dessuten at «tidlig i prosessen trakk private investorer seg ut nettopp fordi de ikke hadde tro på at de kunne tjene penger på Skangass».

Vi har ikke kjennskap til hvilke motiver de private investorene hadde for ikke å ønske, eller kunne være med videre i prosjektet da finanskrisen rammet i 2008. Faktum er at det var nødvendig å gå inn med mer egenkapital enn forutsatt i prosjektet fordi bankene etter krisen ikke ville lånefinansiere prosjektet like mye som planlagt. Lyse ønsket ikke å skrinlegge prosjektet på det tidspunkt (noe som ville innebåret et stort tap), en beslutning som senere har vist seg å være helt riktig.

Slethei og Strandskog hevder videre at «det er illustrerende for Lyses handlingsrom når selskapet ikke har råd til å betale den nye, store kraftledningen fra Lysebotn til Nord-Jæren som koster over 2 milliarder. Lyse har bedt om hjelp fra Statkraft»

Ingenting av dette er korrekt. Lyse har gjennom flere år arbeidet for å selge det såkalte Sentralnettet til Statnett (ikke Statkraft som det står i artikkelen. Statkraft driver bare kraftproduksjon mens Statnett driver 96 % av sentralnettet i landet). Dette for å tilfredsstille nye EU-regler og en lenge uttalt norsk målsetning om at Statnett skal eie alt sentralnett, for å redusere risikoen Lyse i dag har med å drive en liten del av Sentralnettet samt å bidra til en mer effektiv og sikker drift av det overordnede strømnettet i landet.

Å antyde at Lyse ikke har råd til å prioritere forsyningssikkerhet først er både feil og grovt misvisende. For årene fram mot 2020 legger vi til grunn en investeringsramme på ca 10 milliarder kroner. Hadde en ny linje til Stavanger vært vårt ansvar i framtiden ville den selvsagt vært en del av dette.

At ikke alle er enige i Lyse sin strategi og risikoprofil er en ærlig sak, og debatt om selskapet lever vi godt med. Jeg minner likevel om at eierstrategien for Lyse har vært behandlet i alle de 16 eierkommunene og selskapet har fått tilslutning fra alle eierne til hovedstrategien som er lagt.

Skriv en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategori

Konsernet

Stikkord