En iPhone og en Mac.

Fredag før påske, den 22 mars – presenterte statsråd Rigmor Åserud et dokument mange i IKT næringen har imøtesett med spenning. Digital Agenda for Norge.

En digital agenda for Norge er et godt steg i riktig retning. EU har lenge hatt en, og arbeider målrettet for å oppnå de mål som er satt. Som medlem av digitutvalget har jeg hatt gleden av å fordype meg i en del av de problemstillinger kunnskapsnasjonen Norge står overfor når det gjelder digital utvikling. For det er ikke tvil at høykostlandet Norge kanskje mer enn de fleste land har behov for en målrettet plan for utvikling og bruk av teknologi.

En av forutsetningene er da infrastruktur.

Digitutvalget oppfordret Regjeringen til å oppdatere sine mål for bredbåndskapasitet i Norge. Utfra et digitalt verdiskapingsperspektiv er det ti år gamle målet, om 0,64 Mbit/s kapasitet, utdatert. Det norske hastighetsmålet tar ikke hensyn til behovet for symmetriske forbindelser, men setter kun mål for nedstrømshastighet. Utvalget ba derfor Regjeringen vurdere å se hen til det svenske målet om at minst 40 prosent av alle husstander og bedrifter skal ha tilgang til 100 Mbit/s synkron nettilkobling innen 2015, og minst 90 prosent innen 2020. For kapasitet er avgjørende for utnyttelse av de tjenestene som statsråden i dag har et ønske om å realisere. For snart ti år siden ble vi i Lyse omtalt i Financial Times som et av de mest innovative bredbåndsselskapene i Europa. Det er vi nok ikke lenger, fordi i dag er fibernett i ferd med å bli allemannseie hos våre naboer. Innovasjon fremover vil handle om hvordan vi skal utnytte kapasiteten for virksomheter og for privatpersoner, slik også statsråden vektlegger. I 2013 er det ekstremt viktig for en nasjon som i stor grad er tuftet på kunnskap, enten den utnyttes til utvinning av råvarer eller til videreforedling av produkter eller tjenester.

Morgendagens utfordring for en befolkning som vår handler derfor om kapasitet. Vi står ved samme veiskille som seilskuteprodusentene og rederne var i da dampbåten ble introdusert. Enten kunne du velge seilskuta og bokstavelig talt bli akterutseilt eller velge dampbåten og fortsatt konkurrere. Skal Norge konkurrere må vi ha høyhastighetsnett, der vi kan utnytte eksisterende og ikke minst nye tjenester.

Regjeringen har satt mål om antall brukere som ikke er på nett skal halveres. Det er bra. Men viktigere er målet om hva de som er på nett nruker det til. Igjen kommer det an på hastighet. For nedlastingshastighet handler om å tilegne seg kunnskap og motta opplevelser. Dette er ikke en ubetydelig del av kunnskapssamfunnets krav for kunnskapsløft. Men viktigst er opplastingshastighet. For det handler om effektiv utnyttelse av en teknologisk infrastruktur. Når vi deler informasjon, enten det er om helsen vår, boligen vår, jobbing mot arbeidsgiverens servere eller mot nettskyen som det står i den digitale agendaen, eller de verdiene vi har i form av dokumenter, bilder eller filmer – da trenger vi opplastingskapasiteten. Kravene til den øker for hver dag som går. Veksten er formidabel. I fjor økte nettbruken i form av datatransport med 37 prosent. Jeg tror ikke økningen blir mindre fremover. Nettskytjenester vil øke bruken ytterligere. Derfor må vi ha de samme politiske målene til opplasting som til nedlasting. Det en garanti for at vi på bredbåndssiden ikke blir ofre i det digitale klasseskille som nå er i ferd med å feste seg i verden.

Det koster å bygge infrastruktur. Det ser vi når nasjonal transport plan snart skal vedtas. Heldigvis er digital infrastruktur noe av det billigste vi kan bygge. For vi er allerede en del aktører som har brukt år på å bygge ut kommersielt interessante områder. Det vil vi fortsette med. Men vi driver ikke veldedighet. Derfor må vi ha hjelp. Både i form av gode rammebetingelser som gjør det billigst mulig å strekke fiberkabler inn i stua til folk, og støtte til områder som i dag er økonomisk uinteressante. I dag bidrar jeg og vårt selskap til et digitalt klasseskille i Norge, selv i våre eieres kommuner. Det må vi fortsette med, så lenge det ikke ligger gode nok rammebetingelser for en økonomisk forsvarlig utbygging, der det er langt mellom husene eller grøftene vi skal legge kablene i må være uforholdsmessig dype. Det bør i seg selv være et viktig mål for en digital agenda.

Digitutvalget oppfordret Regjeringen til å utrede videre hvordan digital kompetanse, herunder hvordan IKT fungerer i seg selv, kan styrkes og derigjennom bidra til at digital tjenesteutvikling kan skje innen alle sektorer.

Samtidig er det viktig å vurdere tiltak som på kort sikt kan styrke skolenes arbeid med digital kompetanse. For eksempel å hente inn eksisterende kompetanse slik skolene allerede gjør innen kunst- og kulturfeltet gjennom den kulturelle skolesekken. Vi trenger den digitale skolesekken.

I kveld låner vi i Lyse ut husrom til Kidsakoder – en frivillig organisasjon som har fokus på å inspirere og lære barn og unge å programmere. For teknologikompetanse kan bli neste århundrets Nordsjøen. Men da trenger vi å satse. Vi trenger å starte allerede i barneskolen med å utvikle elevene. Utvikle dem til avanserte teknologibrukere og løfte dem videre inn i et utdanningssystem som gjør dem til verdens fremste teknologieksperter. Husk våre barns konkurrenter er i dag i Kina, Usa og India – de er ikke nabokommunen. Interessen for teknologi starter ikke på vei ut av videregående, den starter i barnehagen og barneskolen. Det er her grunnlaget legges, for de teknologieksperter som i fremtiden skal bidra til å forme teknologinasjonen Norge.

Sett deg inn i digital agenda – den er relevant for deg både som Lyse ansatt, som forelder, og som innbygger!  Du finner den her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-23-20122013.html?id=718084 – og på Facebook:  http://www.facebook.com/#!/digital.agenda.norge?fref=ts

 

Skriv en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

About Toril Nag

Konserndirektør Tele - ansvarlig for fiberutrulling og digitale tjenester i Lysekonsernet. Brenner for gode kundeopplevelser, teknologi, næringsutvikling og verdibasert ledelse.

Kategori

Teknologi, Telekom

Stikkord

, , , ,