Hurtiglading – en hurtigere vei til klimanøytralt samfunn

I 2011 åpnet Lyse landets første hurtigladestasjon i Luravika, med samferdselsminister og korpsmusikk tilstede. Sist uke markerte Lyse åpningen av vår nyeste og største hurtigladestasjon på Jernbanelokket i Stavanger sentrum. Med syv nye hurtigladere sentralt i Stavanger håper vi å bidra til en enda raskere elektrifisering av transportsektoren her i regionen.

De nye hurtigladerne på Jernbanelokket er et ledd i en storstilt utbygging og satsning på hurtiglading for Lyse, og neste måned åpner vi enda en ny hurtigladestasjon på Bryne.  I løpet av 2018 har Lyse gått fra 8 til over 30 hurtigladere i regionen, og vi ser en stadig økt bruk og aktivitet på hurtigladerne våre.

Hva er så grunner til at Lyse satser på hurtiglading? Våre eiere, som er kommuner i Rogaland, har forpliktet seg til å bidra til at Norge når de mål som vi som nasjon har satt oss ved å signere blant annet Parisavtalen (internasjonal klimaavtale). Hovedmålsettingen i Parisavtalen er at de globale klimautslippene skal slutte å stige så snart som mulig. Sammenlignet med 1990 skal klimautslippene reduseres med hele 40 % frem mot 2030.

Lyse er i dag en stor fornybar leverandør og det å tilrettelegge for at denne kraften tas i bruk er en naturlig del av vårt mandat. En fullelektrisk transportsektor er et meget sentralt bidrag i dette arbeidet. Utbygging og drift av hurtigladeinfrastruktur er et av de viktigste bidragene fra Lyse mot en fullelektrisk transportsektor. I tillegg tilrettelegger Lyse for lading i privatboliger, borettslag og sameier.

Åpningen av jernbanelokket skjedde omtrent samtidig med nyheten om at halvparten av nybilsalget i regionen er elbiler. Likevel er det per i dag flere hurtigladere enn bruken tilsier. Lyse tenker langsiktig og er opptatt av å være i forkant. Når 100 % av bilsalget skal være elektrisk i 2025 skal Lyse bidra med løsninger for å ta imot ladebehovet i regionen.

Utbyggingen på Jernbanelokket er blitt til gjennom et anbud fra Stavanger Parkering i samarbeid med Rogaland Taxi og Avinor for å tilrettelegge for ladeinfrastruktur for drosjenæringen. Jernbanelokket, Sola flyplass og Rogaland Taxi sin tomt på Forus var satt av til hurtiglading og Lyse skulle etablere 12 hurtigladere fordelt på disse tomtene.

Det er per i dag 15 el-drosjer i distriktet og med etableringen av de 12 hurtigladerne er det overkapasitet på hurtigladere i dag. Det er også derfor disse er åpne for alle som ønsker å lade, og innkjøring både på Sola flyplass og på Jernbanelokket er tilrettelagt for at privatbilistene også skal kunne kjøre uhindret og gratis inn.

Jernbanelokket ligger sentralt mellom Våland og Storhaug. Lyse ser på plasseringen som svært god for beboerne i disse bydelene, som ikke kan lade bilen hjemme eller som ikke ønsker å investere i en hjemmelader. Med de nye elbilene som leveres i dag kan en greie seg på en lading i uken med normal kjøring.

Mange el-bilister lader kun hjemme og/eller på jobben og bruker sjeldent eller aldri hurtigladere. Likevel ser vi at en stadig økende andel av næringstrafikken går over til el-biler, og i tillegg er det mange som ikke har mulighet til å lade hjemme eller på arbeid. For disse er det avgjørende å ha flere hurtigladestasjoner som er plassert på gode og sentrale områder. Rekkeviddeangsten er for noen et kjent begrep og en skal ikke undervurdere effekten den tryggheten en godt utbygd hurtigladeinfrastruktur gir for de som lurer på om de rekker hjem før batteriet på bilen er tomt. 5-10 minutter med lading er mer enn nok til å roe nervene i en hektisk hverdag.

God tur og kjør forsiktig!

Skrevet av Trude Marit Risnes, administrerende direktør Lyse Energisalg og Pål Gilje Tumyr, prosjektleder for hurtiglading, Lyse Energisalg.

 

Veien til smarte regioner

Digitalisering må til om vi skal få bærekraftige byer og lokalsamfunn, var mantraet under Nordic Edge-konferansen. Forslag i fersk regjeringsbestilt rapport kan bli god hjelp på veien.

Nylig møttes de de fremste miljøene i det digitale Norden til konferansen Nordic Edge Expo i Stavanger. Temaet var ny teknologi og digitale løsninger, og hvordan disse kan brukes for å skape bærekraftige byer og lokalsamfunn. Utvikling både av smarte byer og regioner, etater og bedrifter, står og faller med tilgangen på data. Hvordan denne skal sikres for norske aktører, er et sentralt tema i en fersk rapport som er utarbeidet for regjeringen.

I sin industrimelding våren 2017 tok regjeringen initiativ til etableringen av Digital21. Som ledd i mandatet vi fikk, har vi i Digital21 utarbeidet en strategi bestående av 64 tiltak (hele rapporten her). Fellesnevneren er at disse skal bidra til å løfte norsk næringslivs evne til å utvikle og ta i bruk ny teknologi i takt med digitaliseringen.

«Data er den nye oljen» er et slagord som gjentas ofte. Vekstpotensialet ligger imidlertid ikke bare i dataene, men i en kombinasjon av tilgjengelige og godt strukturerte data, en infrastruktur som knytter det hele sammen, tilgang på datakraft og digitale teknologier, pluss spisskompetanse til å utnytte mulighetene.

Skal mulighetene som ligger i digitalisering realiseres, må to betingelser være innfridd.

For det første må dataressurser være tilgjengelige, også for små og mellomstore virksomheter, for oppstartsbedrifter og for forskning. Med dataressurser mener vi alle former for digitalt lagret informasjon, for eksempel transaksjoner, tidsserier, kartdata, posisjonsdata, journaler, innsamlede erfaringsdata, data som genereres fortløpende og for eksempel viser hvor biler til enhver tid er.

For det andre må landet ha en infrastruktur som sikrer effektiv kommunikasjon og gir tilgang på data.

Med infrastruktur mener vi kablede eller trådløse nettverk som gir brukere – alt fra personer til andre datasystemer – tilgang til data, samt mulighet til å overføre data mellom noder i nettverket.

For alle i sørvest-Norge kan det være godt å vite at Stavanger-regionen ligger langt fremme i løypa på dette feltet. Dette er i dag en av regionene i Europa med best utbygget digital infrastruktur.

For å bringe hele AS Norge videre på den digitale arenaen, har vi i Digital21 foreslått en aktiv nasjonal strategi for fangst og deling av data.

I tillegg har vi foreslått en mer næringsrettet innretning på utviklingen av den digitale infrastrukturen. Kort forklart innebærer dette at Norge må legge vekt på muligheter for næringsutvikling, blant annet gjennom etablering av interkontinentale forbindelser og tilrettelegging for bygging av fiberkabel langs norskekysten.

Tre forhold er avgjørende for å sikre norske aktører tilgang til relevante data:

  • Internasjonalt stabile rammebetingelser for infrastruktur og tilgang til teknologi for norske virksomheter. Plattformer og sky-baserte løsninger gjør tilgang på data og analytiske verktøy stedsuavhengig. Dette skaper fordeler for bedrifter som vet å utnytte de mulighetene det gir. Samtidig blir disse bedriftene gradvis mer avhengige av teknologi fra teknologileverandørene.

Dersom det innføres nasjonale regelverk som begrenser tilgangen til verktøy som bruker for eksempel kunstig intelligens og avanserte algoritmer utenfor landets grenser, kan dette skape en konkurransevridende situasjon der norske bedrifter kan bli skadelidende. Dette fordi vi er avhengige av teknologi fra bedrifter i andre land, som USA.

  • Tilgjengeliggjøring av data fra offentlig sektor. Digital21 anbefaler at prinsippet om tilgjengelighet også anvendes for offentlige data.  Alle offentlige data bør kunne innhentes via en felles inngang, med enhetlig håndtering av tilgang og samtykker. Dette kan for eksempel skje gjennom en videreutvikling av data.norge.no.

Vi er dessverre langt fra en samordnet kontroll av tilgang på data og søknader om slik tilgang. Vi har heller ikke et effektivt samtykkeregime som dekker persondata i ulike deler av offentlige dataressurser.

  • Tilrettelegging for innsamling og tilgjengeliggjøring av data fra private aktører. Private aktører råder over data knyttet til egne aktiviteter. Flere bransjer utforsker nå hvordan tilgjengeliggjøring av data på tvers kan bidra til økt verdiskapning. Rammeverk, prinsipper og infrastruktur for tilgjengeliggjøring av offentlige data kan også legge til rette for økt deling av data mellom private aktører, og bør derfor gjøres tilgjengelig for disse. Det samme gjelder effektive kontraktsystemer.

Digitalisering åpner mange muligheter, både for utforming av fremtidens byer og lokalsamfunn, og for videre utvikling av næringslivet. Begrepet omfatter ny teknologi, nye arbeidsprosesser og nye forretningsmodeller. Strategien med de 64 tiltakene, som en samlet styringsgruppe i Digital21 har lagt frem, skal bidra til at de nye mulighetene utløses. Men staten alene kan ikke få til alt dette. Vellykket digitalisering krever at myndigheter, næringsliv, kunnskapsmiljøer og arbeidslivets organisasjoner drar lasset sammen.

Skrevet av Morten Dalsmo, konserndirektør i SINTEF Digital og leder for styringsgruppen i Digital21 og Toril Nag, konserndirektør i Lyse og medlem av styringsgruppen i Digital21.

Papirfakturaer er ingen millionbutikk

Tittelen «Tjener flere hundre millioner på papirfakturaer» pryder hovedsaken i Dagens Næringsliv torsdag 13. september, og Lyse nevnes som et av eksemplene på bedrifter som visstnok håver inn penger på papirfakturagebyr og ikke ønsker digitalisering på dette området. Den fremstillingen kjenner vi oss ikke igjen i.

Lysekonsernet var tidlig ute med å tilby eFaktura til våre kunder – og blant sammenlignbare selskaper har vi en relativt sett høy andel som velger å faktureres digitalt. Vi var derfor både overrasket og lei oss over å bli framstilt som at dette er noe vi forsøker å sko oss på. Det er nemlig langt fra tilfellet.

Det er flere ting i Dagens Næringslivs sak som vi ikke kjenner oss igjen i.

1. Pris for håndtering av papirfaktura
er upresist og mangelfullt beskrevet. Det gjør at regnestykket som antakelig gjorde at saken fikk spalteplass, ikke er riktig. Til Dagens Næringsliv oppgir PostNord Strålfors, som distribuerer fakturaene, en kostnad på fem kroner i produksjon og distribusjon av faktura.
Dette regnestykket er ikke riktig, iallfall ikke i Lyse. Vi har også system- og personalkostnader forbundet med produksjonen av papirfaktura, i tillegg til at flere henvender seg til vårt kundesenter om dette produktet enn elektronisk faktura. For hver person som ringer for å spørre om noe på fakturaen, stiger utgiftene våre med papirfaktura. Et regnestykke hvor den eneste utgiften er fem kroner i produksjonskostnad og at resten er netto inntekt for oss, stemmer ikke.

2. Det gis inntrykk av at Lysekonsernet henger etter på eFaktura-grad blant sine kunder. Det stemmer ikke.  Vi har 72 prosent av våre kunder på elektronisk faktura, noe som er høyere enn sammenlignbare aktører – fordi vi har jobbet med det lenge. Lyse var pilot, og først i Norge på å tilby eFaktura tidlig på 2000-tallet. Fortløpende siden da har vi kjørt kampanjer mot kunder for å få dem over på elektronisk faktura siden dette er den desidert enkleste løsningen for kunden.
Fakturagebyret ble innført i Lyse i 2011, og var da på 25 kroner. Vi var blant de siste i energi- og telekombransjen som innførte dette. I 2015 økte dette til 35 kroner. Dersom vi i Lyse så på dette som en forretningsmulighet til å tjene mest mulig penger, hadde vi skrudd opp gebyret til langt mer enn dette. Det gjør vi naturligvis ikke, for motivasjonen vår er en helt annen: Vi ønsker flest mulig av våre kunder over på en digital løsning.

3. Digitaliserings-innsikt: Sammenhengen mellom pris og kost er i fokus i avisartikkelen. Men pris er også et virkemiddel for endring – særlig i forbindelse med digitalisering. Dette er en mekanisme som brukes i alle bransjer – ikke minst for eksempel i transportsektoren, der kostnadene for å bestille billetter er betydelig lavere hvis du bestiller digitalt, enn hvis du ringer og bestiller (på fly) eller kjøper billett av konduktøren. Prisforskjellen er ikke for å utnytte kunder, men for å motivere til bruk av digitale løsninger. Så også for oss. Dette elementet er helt fraværende i Dagens Næringslivs sak.

Det er disse prinsippene vi styrer etter i Lyse. Vi leverer samme strøm, internett- og tv-tjenester til kundene med papirfaktura som kundene med eFaktura. Men gebyret for å sende ut papirfaktura er der av den enkle grunn at vi ønsker at færrest mulig skal foretrekke denne betalingsmåten. Lyse var faktisk først ute med å tilby eFaktura. Vi var sist ute med å legge på fakturagebyr. Vi har over gjennomsnittet høy digitaliseringsgrad.

Så nei, Dagens Næringsliv, Lyse tjener ikke rått på papirfakturaer. Men vi registrerer med et smil at dere selv opererer med et gebyr for papirfaktura på 56 kroner, som altså er 21 kroner mer enn oss.

Skrevet av Toril Nag, konserdirektør tele.

Når rådyra er gode

Har du noen gang vært frustrert over teknologien du bruker? Kan den av dere som tenker «nei, aldri» sende meg en e-post så vi kan avtale et møte? Vedkommende er antakelig like sjelden som en blond japaner.

Teknologi er en del av hverdagen for alle i Norge – og den er både herlig og vanvittig irriterende. Og for å dvele litt ved irritasjonen: Frustrasjonen over teknologi kan være både ved bruk (det virker ikke, det virker ikke slik jeg hadde trodd, det går for sakte), ved kostnadsanalyse (fikk jeg nå den effekten av det nye IT systemet som jeg hadde trodd) og ved risiko (ligger dataene mine trygt, er personvernet ivaretatt, kan jeg bli hacket). Blant annet. Men – irriterende eller engasjerende – teknologi er et verktøy og det må brukes av alle virksomheter.

Så hvordan kan vi som ledere gripe mulighetene teknologien gir – og håndtere utfordringene på best mulig måte? Det er ikke et enkelt svar på dette – det finnes ikke et forløsende enkelt-råd som gjør oss alle i stand til å bli bedre på teknologivalg, gjennomføring og anvendelse. Bruk av teknologi henger tett sammen med nye måter å jobbe på – og endring er som kjent vanskelig. Men deling av erfaringer hjelper. Dette er en erkjennelse ikke minst det offentlige har tatt inn over seg. Fra å tidligere være framhevet som nokså dårlige til å gjennomføre IT-prosjekter, viser en analyse fra det norske forskningssenteret Simula at offentlige IT-prosjekter faktisk lykkes like ofte som de i privat sektor, når det gjelder å komme i mål til avtalt tid og til planlagt kost *.

Et virkemiddel staten har tatt i bruk for å støtte virksomheter i deres IT-investeringer, er etableringen av Digitaliseringsrådet. Dette er etablert av Regjeringen for å hjelpe statlige virksomheter i å lykkes med digitaliseringsprosjekter. Rådet skal blant annet bidra til at statlige etater skal lære av hverandres suksesser og feil. Rådet er bredt sammensatt, og består av personer som har lang erfaring med tverrfaglig arbeid for å levere digitaliseringsprosjekter.

For å lykkes med et digitaliseringsprosjekt er det mange forhold som må håndteres. Endringer innen teknologi, kultur og organisasjon skal henge sammen – ingen lett oppgave. Gjennomføringen er derfor slett ikke bare et teknologiprosjekt – men omfatter brukere – ofte i mange deler av bedriften. Digitaliseringsrådet snakker derfor gjerne med topplederne i virksomheten – til slutt er det de som skal måles på om den nye teknologien leverte det brukerne – altså kundene eller de ansatte – trengte, og til den kost en hadde sett for seg.

Selv om Digitaliseringsrådet kun rådgir statlige virksomheter, er funnene etter to års arbeid relevante for mange bedrifter. Rådet sekretariat sammenstiller og oppsummerer årlig råd som er gitt basert på de utfordringene virksomhetene tar opp – og de kan være verd å reflektere over for flere som jobber med digitaliseringsarbeid. Her er fem digitaliseringsråd fra Digitaliseringsrådet:

1. Brukerstyring – ikke teknologistyring
Å ta i bruk rett teknologi for å forbedre og forandre virksomheten er ikke et teknologiprosjekt. Det er de som har virkelig forståelse for driverne i virksomheten som må eie prosjektene, og som må sette målene for hva et vellykket prosjekt skal gi. Det er også brukerne som i forkant må lage – og tro på – en plan for hvordan effektene av ny teknologi skal tas ut – og hvordan. Skal det gi lavere kostnader? I så fall hvordan? Eller er målet å spare tid? I så fall hvor mye, og når? Eller skal det gi mer fornøyde kunder? Hvordan skal dette i så fall måles?

2. Divide and conquer
Unngå gigantomani. Bygg lego. Altså – del opp problemet i mindre deler. Det tar ned risikoen betydelig – og øker sannsynligheten for å treffe med løsningen. IT-prosjekter som klare å leve med at «alt henger sammen med alt» og likevel få til å løse oppgaven i flere mindre prosjekter med kortere leveringstid – minsker risikoen for en gigantblemme. Ha delmål – og MÅL det dere ble enige om i starten at skulle være mål på suksess.

3. Ikke bruk bakspeilet
Det kan nok høres ut som et dårlig råd for en bilfører – og for en bedriftsleder. Og visst skal du ha med deg erfaringer fra tidligere, både egne og andres. Men når det gjelder å bruke teknologi for å forbedre virksomheten – er det viktig å se framover. Ikke automatiser gårsdagens løsning. Se på prosesser og organisasjon på ny – hva er enkleste måte å løse en oppgave hvis du glemmer dagens begrensninger og organisering. Hva er det som skal løses – se oppgaven med friske øyne, fra brukerens ståsted.

4. Teknologi er middelet – ikke målet
Digitalisering medfører i de aller fleste tilfeller betydelig organisasjonsutvikling. Ha det med i planene. Ta tid til kompetanseutvikling. Bygg organisasjonens forståelse for digitalisering – hva betyr det, hva er muligheter, hva er fallgruver. Øk toleransen for feil – IT prosjekter går ikke alltid 100% på skinner fra dag 1. Slett ikke.

5. Lær av andre.
Det høres åpenbart ut. Men dette er kanskje ett av rådene det syndes mest mot. Fordi alle liker jo sin egen lille vri. Men ikke gjør det. Ikke finn opp hjulet på ny. Bruk etablerte standarder, del løsninger, søk råd hos ulike miljøer før du begynner å mekke ting selv. Inviter noen som ikke har en egen agenda til å støtte i vurderingen av kjøpe versus gjøre selv.

Til slutt en refleksjon. IT-prosjekter er sammensatte, dyre, vanskelige og frustrerende. De blir ofte forsinket. Det er likevel en trøst, at en stor undersøkelse av norske IT-prosjekter i både offentlig og privat sektor, viser at prosjektene av prosjekteierne opplever å ha stor grad av vellykkethet. Selv om prosjektet blir forsinket, selv om det ofte blir dyrere enn planlagt – så er det verd blodet, svetten og tårene. Særlig hvis brukerne har vært med på hele reisen.


Toril Nag, konserndirektør i Lyse og medlem av Digitaliseringsrådet.
Dette innlegget sto først på trykk i Rosenkilden-magasinet nummer 4, april 2018.

Hva er robotisering egentlig?

Robotisering er i vinden for tiden, også i Lyse. Men få vet hva RPA faktisk er, eller hva disse bokstavene står for. Robotisert Prosessautomatisering. Leser du dette, er planen at du skal bli litt smartere når det gjelder det som fort blir 4. generasjons industrialisering.

Hva snakker vi om når vi snakker om robotisering?

Prosessautomatisering er ikke noe nytt. Jeg får ofte spørsmål om hva som er forskjellen på RPA og makrobasert automatisering som blant annet finnes i Excel. Konseptet er relativt likt, men forskjellen er i hovedsak robusthet. Hvis du bruker en av disse gammeldagse automatiseringsløsningene og noe data flytter seg eller en knapp plutselig er på en annen plass på skjermen, går ALT i baddel.

I dagens robotisering snakker vi om software-roboter som er veldig mye mer robuste. Når vi er ferdige å lære systemet hvordan vi utfører en prosess, har vi en robot, eller robotisert prosess. Dette gjør at robotene vi lager er ekstremt mer robuste enn gamle automatiseringsteknologier. Og at mengden oppgaver som kan robotiseres er mye høyere enn med gammel teknologi.

Det er bare to hovedelementer som må være oppfylt for at vi skal kunne robotisere prosesser. De må være repetitive og gjentakende, og strukturert inndata.

Repetitiv prosess

Dette er et viktig element. Roboter er ikke intuitive som vi mennesker er. Dersom en prosess ikke er 100% repetitiv (noe få er) må vi lære roboten hvilke variasjoner som kan skje og hvordan roboten skal identifisere disse. Dersom et system oppfører seg ustabilt, eller har et datafelt hvor informasjon varierer fra tilfelle til tilfelle, blir roboten usikker. «Hvordan kan jeg bruke denne informasjonen når jeg er opplært til at informasjonen skal være på en helt annen måte?» tenker roboten da. Dette er et eksistensielt spørsmål som roboter ikke er laget for å besvare. Det kan føre til at robotene gir opp, og det er noe vi selvfølgelig ikke ønsker. Derfor bruker vi mye tid på å lære robotene hvordan de skal respondere på variasjon. Jo mindre variasjon i alle ledd i prosessen, jo raskere kan vi automatisere.

Strukturert inndata

I likhet med mange av oss mennesker, er roboter glade i struktur. Til forskjell fra oss, kan ikke en robot lese gjennom en e-post eller en henvendelse og forstå for eksempel hva en kunde har bestilt. Men dersom vi kan gi roboten en fil og fortelle at i en del av filen vil roboten finne hvilke produkter en kunde har bestilt, kan roboten enkelt aktivere disse produktene uten menneskelig interaksjon. I fremtiden kan en robot altså ta imot bestilling, effektuere denne og sende bekreftelse til kunden i løpet av sekunder.

Konsekvenser av robotisering?

I Lyse har ikke robotisering ført til at noen har mistet jobben. Men det har gjort ansatte i stand til å oppnå målene sine på en bedre måte. Å automatisere tunge og tidkrevende prosesser har for eksempel ført til at kundeveiledere kan bruke mer tid på snakke med kunder, og mindre tid til å trykke i systemene i etterkant.

Det er effektivisering i form av digitalisering.

Skrevet av Eirik Østrem, prosjektleder i Utvikling og innovasjon i Lyse Dialog. 

 

 

Smart energibruk

Dagens samfunn forbruker energi på en annen måte enn vi gjorde for kun få år siden, og fremtiden vil se annerledes ut enn slik vi har det i dag. Dette vil påvirke energisystemet du og jeg er en del av.

Hvor står vi og hvilke utfordringer vi vil få i årene som kommer?

Lokalt
Det er ingen nyhet at vi får stadig flere enheter – boliger og bygg lokalt, tilkoblet strømnettet. Det nye er imidlertid behovet for umiddelbar høy effekt. Et eksempel er komfyren; før tok det tre minutter å varme opp en kokeplate. Med dagens induksjonsovner tar det bare tre sekunder. Nå kan nye elbil-modeller lades opp hjemme med opptil 22 kwh effekt. Denne effekten tilsvarer det å sette 22 stk. 1000 watts-panelovner på full effekt – samtidig.

Regionalt
Boliger og næringsbygg er tilkoblet en trafo, som igjen er tilkoblet ulike høyspentnett. Nettet distribuerer strømmen dit det er behov. Det har alltid vært topper i forbruket, men tidligere var det lavere topper – altså jevnere forbruk over lengre tid. Det nasjonale og regionale nettet må dimensjoneres for å håndtere høyere effekt, og kraftselskapene må sørge for å ha strøm tilgjengelig for disse toppene. Strømmen ligger dessverre ikke i kø og venter på å bli sluppet ut, det er kun begrensede mengder strøm til enhver tid.

Internasjonalt
Norge er ikke en øy adskilt fra resten av verden, heller ikke energimessig. Den koblingen vi har mot andre land gir fleksibilitet til å hente strøm der den er tilgjengelig til enhver tid, for å dekke effekt- og forbrukstopper. Dette går begge veier. Norge har primært vannkraft, som er forutsigbar og til en viss grad regulerbar – altså at produksjonen kan styres i takt med behovet. Samtidig får vi betydelig mer vindkraft, og i Europa jobbes det hardt for å stenge kullkraftverk og erstatte disse med ren sol- og vindkraft. 40% av Europas strøm vil om få år komme fra ikke-regulerbare energikilder som sol og vind. Det vil igjen si at når det blåser, vil vi produsere mye og ha ditto energi tilgjengelig. Denne energien kan vi importere, og dermed spare vannkraft til dager hvor det er lite vind og sol i Europa. Vi kan produsere ren kraft og eksportere deler av denne. Vannmagasinene i Norden kan sammenliknes med gigantiske batterier for vårt internasjonale energisamfunn, – billig overskuddsstrøm blir brukt til å pumpe vann opp i magasiner som ligger høyere oppe.

Og så? Vi vet at stadig flere forbrukere blir ”prosumenter” (produsent/konsument). Det betyr at boliger og næringsbygg får egne sol- og vind-anlegg som leverer strøm til nettet. Verken prosumenten eller nettselskapet kan bestemme når disse produserer. Er det for eksempel sol, leveres det mye strøm til nettet. I Norge er volumet prosumenter foreløpig lavt, men det øker raskt. Vi har altså to dimensjoner med hensyn til det lokale strømnettet; høye forbrukstopper når ventilasjonsanlegg, varme-kjeler, varmtvannsberedere og elbiler settes på lading, kombinert med uforutsigbar innmating av energi, når vind- og solanlegg produserer mer strøm enn man forbruker selv.

Smartly har i flere år jobbet med styring av energi. Nå jobber vi, sammen med andre ressurser i Lyse, med internasjonale prosjekter for å styre energi både i bygg og på mer overordnet nivå. Effektstyring og fleksibilitet er et tema som berører både privat og næringsliv, og i stadig større grad også områder slik som næringsparker, industriområder og hele kommuner. Vi utvikler en digital plattform for energistyring hvor både bygg, batteriløsninger, fjernvarme, elbillading og solcelleanlegg inngår.

Hva skjer nå? De første batteriløsningene er satt i drift, kundens egen energiproduksjon utnyttes bedre, og batteriet kan benyttes til å utjevne spenning og effekttopper i nettet. Smartly vil være en bidragsyter til fornuftig energistyring, og leverer tjenester til både bedrifter, regioner og borettslag/sameier, både for måling, rapportering og styring av energiforbruk

Skrevet av Trond Furenes, Leder produkt og kommersialisering i Smartly.

Kulde gir forbrukstopp

En sen kuldeperiode sender strømforbruket i regionen i været. Normalt registrerer Lyse rekorder på strømforbruk i desember eller januar, men nå nærmer vi oss dagsrekorden fra januar 2016.

Torsdag morgen 1. mars ble det registrert en forbrukstopp på 1226 MW, ikke langt unna den høyeste registrerte toppen i strømnettet til Lyse noensinne. Dette tilsvarer vel 1,2 millioner ovner på 1000 watt. Med økt forbruk på grunn av kulde, samt økte strømpriser og nettleie, er det lurt å forberede seg på høyere regning for februar og mars enn det som er normalt.

Hovedårsaken til høyere regning er det økte forbruket. Med et tosifret antall kuldegrader og vind ute, må ovner og varmepumper jobbe iherdig for å holde samme innetemperatur. Det er ikke enkelt å redusere forbruket, men tenk litt ekstra på hvordan du bruker strømmen disse dagene. Oppvarming og varmtvann er hovedkildene til strømforbruket ditt.

Hva skjer med strømregningen?
For en gjennomsnittlig kunde vil strømregningen kunne øke med rundt 500 kroner for februar i år sammenlignet med samme måned i fjor, når både nettleie, strømpris og avgifter er tatt med. Til tross for at strømprisen nå er høyere enn tidligere, Er den betydelig lavere enn det for eksempel østlendinger må betale i disse dager. Det er takket være høy produksjon av vannkraft samt vindkraft fra Danmark.

Den statlige forbruksavgiften på strøm har økt med 28 prosent de siste ti årene. I tillegg er det moms på både strømpris, nettleie og avgifter. Siden forbruksavgiften betales etter hvor mye strøm som brukes, så er avgiftene med på å øke strømregningen når det er kaldt ute.

Denne type strømrekorder vi nå ser, er vi egentlig ikke veldig glad i siden det innebærer at behovet for kapasitet i strømnettet øker jevnt og trutt. Strømnettet må være bygget slik at det har nok kapasitet til å takle forbrukstopper vi har på de aller kaldeste dagene som nå.

Jevnere forbruk
Det er kostbart å dimensjonere strømnettet etter noen få timer eller dager i året. Derfor er det ønskelig å jevne ut forbruket bedre enn i dag. Vi bor i en region i vekst og det gir behov for å oppgradere strømnettet for å sikre god og stabil strømforsyning. Arbeidet med å oppgradere strømnettet er i gang.

I Lyse har de fleste kunder strøm 100 prosent av tiden. Når planlagt vedlikeholdsarbeid som medfører strømstans blir tatt med, så er oppetiden på 99,99 og det er blant de beste i landet. Dessverre er det noen områder som er mer utsatt for strømbrudd enn andre, og her jobber vi med å vurdere tiltak for å få ned antallet strømbrudd.

Våre ansatte er på jobb hver dag for å sikre god og stabil strømforsyning til oss alle. Montørene er ute i all slags vær hvis strømbrudd oppstår. Nettleien vi i Lyse får inn fra kunder går til dette arbeidet med å sørge for at strømmen alltid er der når du skrur på bryteren.

Skrevet av Håvard Tamburstuen, administrerende direkør i Lyse Elnett.

Flere stikkontakter og færre piper

I dag markeres Strømmens dag over hele Norden. Det er en feiring av noe vi tar for gitt i hverdagen, men også av en utslippsfri energiløsning som skaper nye, grønne arbeidsplasser.

 

Hva gjør Lyse? I 2018 investerer vi i hurtiglading for eiere av ladbare biler i Rogaland. Det blir flere ladepunkter per ladestasjon, og det blir flere ladestasjoner. Ønsker du å investere i egen energiproduksjon, tilbyr Lyse ferdig installerte løsninger for solenergi på tak. Vi bygger i tillegg ut mer fjernvarme basert på søppelforbrenning. Lyse ønsker å bidra til det grønne skiftet gjennom å være en pådriver for elektrifisering og utbygging av ny fornybar vannkraft, og vi ser frem til å åpne vårt nye kraftverk i Lysebotn II senere i 2018.

Et fullelektrisk samfunn?

Elektrifisering av transportsektoren er i full gang i Norge. Ved utgangen av 2017 nærmet vi oss 140.000 elbiler her i landet. Elektriske busser, varebiler og ferger er også på full fart inn. Og nylig hørte vi også at flytrafikken i Norge skal bli elektrisk innen 2040. Store aktører som Airbus og Boeing er i ferd med å utvikle utslippsfrie fly og den første prototypen har allerede vært på besøk i Oslo. Det som var ville fantasier for ikke lenge siden, kan bli en realitet om under ti år. Strengere klimapolitikk, nye krav fra kundene og eksplosiv vekst i fornybar energi driver frem nye teknologiske løsninger.

Norsk fornybarnæring lanserte i fjor visjonen om Norge som verdens første fullelektrifiserte samfunn. Det handler både om å bremse farlige klimaendringer, og om å skape nye bedrifter og arbeidsplasser etter hvert som aktiviteten i oljesektoren faller. Mye av jobben går ut på å erstatte piper og eksosrør med batterier og stikkontakter.

Ren vannkraft

Strømmens klare miljøfordel er at den er utslippsfri både når vi transporterer den og bruker den. I Norge er også selve strømproduksjonen utslippsfri, takket være 1500 vannkraftverk over hele landet som leverer 96 prosent av strømmen. Her er Lyse en betydelig aktør med våre vannkraftverk i regionen. I tillegg ser vi en økende produksjon av vind- og solkraft.

Mens andre land må investere ufattelige beløp for å erstatte fossile kraftverk med mer klimavennlige løsninger, har vi vært utslippsfrie fra dag én. Det er et betydelig konkurransefortrinn for det norske samfunnet. Det gjør at vi kan bruke strømmen med god samvittighet – enten det er til å skape nye arbeidsplasser eller bare handler om lys, varme og gode opplevelser i hverdagen.

Skrevet av Anders Thingbø, administrerende direktør i Lyse Energisalg.

 

Derfor skal du velge en smart elbillader

I Europa er en av 100 nyregistrerte biler en elbil. I 2011 hadde vi samme hyppighet i Norge, men de siste seks årene har andelen elbiler økt til formidable 30 % av nybilsalget. Det forventes at tallet vil stige, og allerede i dag utgjør andelen ladbare hybridbiler og elbiler over 50 % av nybilsalget i Norge. Fortsett å lese Derfor skal du velge en smart elbillader