Datasenter: Ja takk!

Å legge til rette for etablering av datasentre i vår region vil skape nye arbeidsplasser, bidra til økt verdiskaping og redusere klimagassutslippene.

Hvorfor Kalberg?

Det er kun noen få steder i Norge de såkalte «hyper scale» datasentrene kan ligge, nemlig i umiddelbar nærhet av kraftig strømforsyning. Statnett har akkurat startet bygging av Fagrafjell transformatorstasjon på Kalberg, og området vil være optimalt for denne type industri. Norge og Kalberg er ypperlig plassert: Vi har overskudd av fornybar vannkraft i tillegg til at vi har kjølig klima og stabilt styresett. Samtidig bygger Lyse og samarbeidspartnere førsteklasses digital fiberinfrastruktur som binder oss sammen med resten av Europa gjennom undersjøiske fiberkabler til både England og Danmark. Kalberg er rett og slett perfekt for datasenteretableringer.

Økonomiske forhold

Det er en rekke eksempler i Norden på datasenteretableringer som gir store ringvirkninger. Facebooks datasenter i Luleå har fra 2011 til 2018 generert investeringer på til sammen 1,2 milliarder euro. Beregningene (Sweco Society ASB 2017 og IHS Markit 2019) viser samtidig at etablering av datasenteret har skapt i snitt 1460 årsverk hvert år i samme periode, hvorav halvparten kommer direkte fra datasenteraktiviteten. Etableringene bidrar til en enorm verdiskaping både gjennom kjøp av varer og tjenester, samt gjennom arbeidsplasser som igjen gir økte skatteinntekter til kommunene.

Arealer

Det normale er at de store datasenteraktørene bygger i trinn på 20 til 70 mål. Facebooks anlegg i Luleå er i dag litt over 100 mål med tre byggetrinn ferdigstilt. Google har i Skien en avtale på ca. 200 mål, men med en framtidig opsjon på opptil 2000 mål til sammen. Når Time kommune nå vurderer hvor mye som skal reguleres til industriformål, vil jeg både håpe og anta at det prioriteres å ta vare på dyrket mark. Det totale arealet som skal reguleres på Kalberg er på over 6000 mål hvorav rundt 1000 mål er fulldyrka jord. 2000 mål er innmarksbeite og 1500 mål er fast utmark. I tillegg kommer rundt 1000 mål skog og 350 mål med myr og vatn. Ca 100 mål er bebygd med veier og hus. Selv med en stor satsing og mange nye datasentre, er det ikke snakk om å benytte så mye som 6000 mål på Kalberg. Trolig er det mer enn tilstrekkelig med en tredjedel og det er selvsagt at det må tas hensyn til landbruksinteresser når området reguleres. Sammen må vi få til gode løsninger som kan gagne både landbruket og det øvrige næringslivet.

Jordbruk

Å få til en etablering av datasenterindustri på Kalberg i Time kommune vil nemlig ikke bare gi sårt tiltrengte arbeidsplasser etter det grønne skiftet. Vår region er nemlig det perfekte utgangspunktet for nye innovative løsninger som kan gi en skikkelig klimagevinst, økt spredeareal og muligheter for økt jordbruksproduksjon. Datasentre genererer nemlig store mengder spillvarme som kan benyttes til flere formål som kan ha stor betydning for Jærens posisjon som tyngdepunkt i matproduksjon i Norge.

Biogass gir klimagevinst

28% av klimagassutslippene i Sør-Rogaland kommer fra jordbruket. Det er overskudd på husdyrgjødsel i regionen sett opp mot spredeareal. Et biogassanlegg på Kalberg som tar imot husdyrgjødsel, vil kunne produsere klimavennlig biogass mens restproduktet CO2 kan brukes til neste generasjons drivhusbasert grønnsaksproduksjon. Dette kan gjøres gjennom f.eks. vertikale drivhus som krever så lite som 1 % av jordbruksarealet sammenlignet med konvensjonell produksjon. Datasentre kan dermed danne grunnlaget som gir oss mulighet til å dyrke grønnsaker året rundt, både til egenproduksjon og kanskje eksport.

Tiltak foran tall

Av Elin SchancheElin Schanche

De fleste av oss er enige om at vi må gjøre noe raskt for at ikke klimaendringene skal ødelegge livsgrunnlaget og kloden vår. Både nasjonalt, regionalt og lokalt settes det nå mål for å redusere klimautslipp, men mål alene er ikke nok. Vi trenger tiltak som virker. Ellers blir mål bare tall.

Norge skal nå redusere klimagassutslippene med 50% innen 2030. Stavanger har mål om 80% reduksjon og i Sandnes er de i ferd med å lage en plan som øker ambisjonene fra 30% i dag. Rogaland fylke skal i gang med en oppdatering av sin klimaplan, og har varslet en økning fra dagens mål på ca 16%. Når målene spriker såpass mellom kommunene i en liten region, er det ikke rart enkelte stiller seg spørsmål om hvor måltallene kommer fra. Er det forskningsbasert eller trekker man et tall opp av hatten? Det er en hårfin linje mellom ambisiøse og urealistiske mål. Her har beslutningstakerne et ansvar.

For å nå målene er vi helt avhengig av at den enkelte er villig til å legge om livsstilen sin, og mest sannsynlig godta økte skatter og reduserte tjenester. Å redusere utslipp er kostbart og begrensede ressurser må prioriteres bort fra andre gode formål. Når det offentlige må bruke mer penger på klimatiltak må politikerne også være ærlige på hvilke velferdstjenester som reduseres, og ikke bidra til stadig økte forventninger hos innbyggerne.

Vi trenger en harmonisering av måltall, og mest sannsynlig en felles klima- og miljøplan for storbyområdet. At staten, fylket og nabokommuner skal ha helt ulike mål reduserer innbyggernes vilje til å bidra. Det er ingen tvil om at det krever store endringer og at det blir kostbart å redusere klimagassutslippene drastisk på kort tid. At innbyggerne i én kommune skal ta en større del av regningen enn naboen, kan bli vanskelig å akseptere.

Ressursene må brukes på de tiltakene som gir best effekt. Vi vet at utfordringene og tiltak knyttet til miljø og klimaendringer er sammensatte. Det trengs derfor kunnskap om hvordan ulike tiltak virker og effekten målt mot kostnadene for de enkelte tiltakene. Vi må også være rasjonelle i møte med kunnskapen og være åpne for å justere målsettingene.

Lyse har lagt fram en rapport fra THEMA Consulting Group. Rapporten ser på klimagassutslipp i kommunene i Sør-Rogaland og gir en oversikt over hva som er kilder til utslipp, en oversikt over tiltak som er aktuelle for å redusere utslippene og hva disse vil koste oss å gjennomføre. Den ubehagelige sannheten er at basert på nasjonale virkemidler og klimatiltak, samt kjente tiltak som planlegges i regionen, blir utslippene i Sør-Rogaland kun redusert med 26% innen 2030.

Mer bruk av biogass vil ha stor effekt på reduserte utslipp, men det er kostbart å etablere verdikjeden som trengs. Å etablere utenlandskabelen North Connect vil monne, men vil føre til noen øre mer pr. kWt. Reduksjon i biltrafikken må reduseres enda mer enn målene i byvekstavtalen legger opp til. Det blir altså den enkelte av oss som må legge om reisevaner og betale mer både for strøm og alternativt brennstoff. Er vi villige til å gjøre dette frivillig? Så langt virker det ikke slik. Protestene om bompenger og økt pris på strøm har vært store. Det tar lang tid å endre folks reisevaner og krever omfattende tiltak for at den enkelte av oss gjør endringer. Det er også en utfordring at klimatiltak slår hardere ut for de som har dårlig råd.

Stavanger har ennå til gode å legge frem en realistisk tiltaksplan for å nå 80% reduksjon. Vi er både spent og bekymret for resultatet. Det er en hårfin linje mellom ambisiøse og urealistiske mål. Ambisiøse mål kan man strekke seg etter, urealistiske mål mister folkelig oppslutning. Beslutningstakerne må være villige å ta tak i utfordringene og tørre å gjøre upopulære tiltak, men tøyer man strikken for langt så risikerer vi at den ryker. Derfor er det avgjørende at kommunene og fylkeskommunen lykkes med å sette noen felles målsettinger og tiltak til regionens beste.

Kronikken stod først på trykk i Rogalands Avis 25. februar 2020.

Elin Schanche er daglig leder av Grønn By og lokalpolitiker i Stavanger Høyre.

Storstilt samarbeid må til for å få ned klimagassutslippene

Lyse har, som en sentral aktør i regionen, fått mange henvendelser fra politikere i eierkommunene, og andre, om hva som kan gjøres for å bidra til reduksjon av klimagassutslippene. Fortsett å lese Storstilt samarbeid må til for å få ned klimagassutslippene

Kabler for verdiskaping og nye arbeidsplasser

Vi i Lyse jobber nå sammen med gode partnere med to forskjellige kabelprosjekter; en strømkabel mellom Norge og Skottland og en fiberkabel mellom Norge og England. Begge vil gi betydelige muligheter for nye arbeidsplasser, verdiskaping og i tillegg betydelige klimagevinster. Fortsett å lese Kabler for verdiskaping og nye arbeidsplasser

Vil du være med – så heng på!

shane-rounce-eyhC3UQHQgc-unsplashDen teknologiske utviklingen går rasende fort. Det er ikke lenger nok å digitalisere eksisterende ordninger og effektivisere dagens drift. For de aller fleste virksomheter er det snakk om en digital transformasjon, der vi bruker teknologien som en drivkraft for reell endring og omstilling. Min påstand er derfor at virksomheter som ikke utvikler seg i takt med teknologimulighetene, driver uforsvarlig.

Bransjer, forretningsmodeller og verdikjeder endres nå i en fart som vi aldri har opplevd før – årsaken kan beskrives med to ord; teknologi og miljø.  Det er flere enn oljebransjen og produsenter av dieselbiler som har eiere og styrer som nå hele tiden må tenke nytt og alternativt. Næringslivet skal gjennom en transformasjon. Og det handler selvsagt ikke bare om effektivisering – de som ikke for lengst har hatt en digitaliseringsstrategi og er på god vei til å gjennomføre, er allerede frakjørt. Kjernen i god forretningsdrift er å løse en oppgave med så lite bruk av ressurser som mulig uten at kunden, ansatte eller samfunnet lider under forbedringen. Teknologiens muligheter er for lengst en del av de fleste styrers agenda, teknologi for forbedring og effektivisering er med andre ord ikke nok. Det handler om digital transformasjon.

Hva skal til for mer, bedre og raskere omstilling og innovasjon?
I tillegg til et minimum av kriseforståelse, er innsikt i hvordan ny teknologi endrer samfunn og virksomheter en nødvendig forutsetning for å være leder eller styremedlem i dag.

Hvor mye vet ansatte, ledere og styremedlemmer egentlig, om hva teknologi kommer til å bety for virksomhetene? Har de den nødvendige innsikten i hvordan teknologi vil endre kunders oppførsel og preferanser?

Regjeringen har etablert et digitaliseringsråd som skal hjelpe statlige virksomheter i å lykkes med digitaliseringsprosjekter. Rådet kom nylig med sin fjerde erfaringsrapport der utfordringen med å transformere, eventuelt endre en virksomhet står i fokus.  Hovedtemaet denne gang handlet ikke så mye om teknologi, som den menneskelige faktoren. For det er vel dokumentert at gode endringsprosjekter er mer avhengig av kultur og organisasjon – enn av teknologien, isolert sett.

Hva om vi bare venter og ser det an?
Det er den menneskelige faktoren som gjør at vi er redde for endring – og det er den menneskelige faktoren som gjør at vi undervurderer folks behov for kommunikasjon, dialog og innsikt – for å være med på forandring.

Det er også den menneskelige faktoren som gjør at vi har en hang til å «vente og se». Det gjør at investorer sitter for lenge med aksjer på vei utfor stupet – og at de samme investorene venter for lenge før de kjøper en lovende start-up. Hjernen søker bekreftelse for forutinntatte syn, og venter med å forkaste investeringer i feil teknologi fordi det er så vondt å akseptere at veien var feil.

På denne bakgrunnen må styrene som et minimum skaffe seg innsikt i hvordan gode beslutninger tas under usikkerhet. Dessuten forutsettes det at vi jobber med historiefortellingen. Hvor skal vi? Hva er det EGENTLIG vi skal gjøre? Hva betyr det for den enkelte?

Det gjelder å følge med i timen
Virksomheter som ikke utvikler seg i takt med teknologi sover i timen. De risikerer å bli akterutseilt, kundene velger andre leverandører eller andre løsninger, de ansatte velger å jobbe andre steder. Styrene må med andre ord i tillegg til sine kontrolloppgaver, sikre at virksomheten endrer seg, i takt med teknologi og kunder.

Aksjeloven kunne med fordel begynt slik:
 ” Styrets hovedoppgave er å sikre at selskapet vokser både i omsetning og resultat. Styret må derfor påse at selskapet fortløpende tilpasser seg endringer i kunders behov og tilgjengelig teknologi.”

Styrer skal ikke bare kontrollere, de skal kreve endring. Forretningsdrift anno 2020 handler om transformasjon i takt med teknologi og kunder. Så derfor:

Skomaker, bli for all del ikke ved din lest!

Ny teknologi gir bedre transportløsninger

zach-inglis-5JK6XG_7By4-unsplashGladmelding: Ny teknologi kan gi oss effektive transportløsninger som både er billigere og mer miljøvennlige enn i dag.                                                                                                                                                                                                                                           Advarsel: Milliarder av kroner kan kastes bort hvis vi ikke forstår hvordan teknologi, økonomi, klima og forbrukertrender påvirker framtidens behov og løsninger.

Dette er konklusjoner fra det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget for teknologi i framtidens transportsystem, som la fram sine konklusjoner i juni. Jeg hadde gleden av å være med i utvalget som også var opptatt av at det må pekes på behov framfor løsninger når nye samferdselsprosjekter diskuteres.

Det er naturlig at det brukes store midler på å bygge og vedlikeholde de norske transportårene. Frem til 2029 er det planlagt med statlige rammer i samferdselssektoren på mer enn tusen milliarder norske kroner. Disse, og den teknologiske utviklingen, var bakteppet for analysene utvalget foretok. Og utvalget kommer i rapporten med både en gladmelding og en kraftig advarsel.

Gladmeldingen er at ny teknologi kan gi oss effektive transportløsninger som både er billigere og mer miljøvennlige enn i dag. Og den kraftige advarselen vi kom med, er at vi som samfunn risikerer å kaste bort milliarder på foreldede transportsystemer hvis vi ikke henger med på den teknologiske utviklingen og forstår hvordan teknologi, økonomi, klima og forbrukertrender vil påvirke framtidens behov og løsninger.

Reaksjonene etter at rapporten ble offentliggjort lot ikke vente på seg. En av årsakene til at noe så prosaisk som en rapport fra et regjeringsoppnevnt utvalg nådde forsiden av VG, var forslaget om at man gjorde en teknologisk stresstest – av tre store satsinger i gjeldende Nasjonal transportplan: Intercity, Ferjefri E39 og storbysatsingen.

Selvsagt skaper transport engasjement. Bevegelsesfrihet er viktig for oss – både for privatpersoner og næringsliv. Mobilitet er mer enn en nødvendighet. Det handler om frihet til å reise, og til å selv bestemme hvor og når. Derfor er mobilitet også et verdifullt gode som vi setter høyt.

Men hvorfor stille spørsmål med det som allerede er vedtatt? Det at teknologiske nyvinninger påvirker samfunnsutviklingen er ikke noe nytt – spesielt ikke på samferdselsområdet. Helt siden hjulet ble oppfunnet har teknologiske fremskritt gitt oss stadig større rekkevidde, økt hastighet og en mer effektiv forflytning av mennesker, varer og tjenester.

Likevel er noe annerledes med den perioden vi nå er inne i. Professor David Runciman ved University of Cambridge sier at «den teknologiske utviklingen vi er vitne til i dag vil påvirke oss mye sterkere – og påvirke demokratiet og politikken mye mer – enn noen tidligere teknologisk endring».

Teknologien driver med andre ord samfunnsutviklingen framover i en fart og et omfang med få – om noen – sidestykker i moderne historie.

Utvalget pekte på fire teknologidrevne hovedtrender der de viktigste innovasjonene som nå kommer innen transport-teknologi vil ha sitt utspring:

1. Overgang til en fornybar og bærekraftig energiforsyning.

2. Utvikling mot stadig økende automatisering av transportmidlene.

3. utvikling innen intelligent samhandling mellom transportmidler og infrastruktur

4. et voksende mangfold av tjenester skreddersydd for fleksibel deling av mobilitetstjenester.

Utvalgets hovedbudskap er at de teknologiske fremskrittene gir oss attraktive muligheter til å utvikle bedre, billigere og mer bærekraftige transportløsninger over hele landet.

En viktig anbefaling fra utvalget var altså den nevnte stresstesten av vedtatte prosjekter. En annen sentral anbefaling er at fokus flyttes fra løsninger til behov når nye samferdselsprosjekter diskuteres.

Hva er så forskjellen? La oss se på eksemplet telefonkiosken. Det var ikke kiosken folk trengte isolert sett. Da folk fikk det behovet dekket med mobiltelefon – en ny teknologi – var ikke telefonkiosken lenger etterspurt. Behovet den hadde dekket var kommunikasjon – og det kunne dekkes på en bedre måte med ny teknologi. En ny bro, en tunnel eller flere kjørefelt er alle velkjente løsninger for å dekke konkrete behov – ikke et behov i seg selv. Er vi flinke nok til å undersøke om ny teknologi kan brukes til å dekke behovene på andre, bedre og billigere måter?

Utvalgets rapport inneholder utdyping av disse anbefalingene, og noen til. For eksempel å tenke helhetlig på tvers av etatsgrenser og transportformer, øke fleksibilitet i den langsiktige planleggingen i samferdselssektorene, og kompetanseløft i sektoren knyttet til ny teknologi og nye mobilitetsløsninger.

Ny teknologi kan skape bedre transportsystemer i hele landet. Vi kan kutte klimautslipp. Vi kan redusere behovet for store, arealintensive utbygginger av ny infrastruktur.

Ja, det følger usikkerhet og risiko med den teknologiske utviklingen. Det finnes ingen alternativer der vi kan skjerme oss for endring, men med de rette grepene kan vi på en god måte håndtere usikkerhet og redusere risiko.

Det hviler et tungt ansvar på dem som forvalter store ressurser på fellesskapets vegne, og som samfunn er vi alle tjent med at det gjøres på en best mulig måte. Dersom ny teknologi kan gi oss bedre transport og bevegelsesfrihet til lavere kost, må dette selvsagt utnyttes til samfunnets beste.  Men teknologien i seg selv er verdinøytral og gir oss ikke retning eller styring. Det vil fortsatt være politikkens oppgave.

Artikkelen er skrevet av Toril Nag for «Rosenkilden» – publikasjon utgitt av Næringsforeningen i Stavanger

Forberedt på å fibre Norge ferdig

Altibox-partnerskapet var blant de første i Europa til å levere fiber helt hjem til privatpersoner. Nå er vi klare for å gå «den siste milen».

Energi- og telekonsernet Lyse startet sin satsing på fiber i 2002. Da begynte selskapet å utvikle måter å bygge ut fiber på i samarbeid med innbyggerne i Sør-Rogaland. I dag, 17 år senere, ligger Norge på tredjeplass i Europa på statistikken over fiberdekning – noe som er imponerende når vi ser på hvilken natur vi må hanskes med for å gjøre jobben. Kun Spania og Portugal ligger foran Norge på denne statistikken, som utarbeides årlig av FTTH Council Europe. Samtidig viser siste statistikk fra Norge at fiber er blitt den dominerende teknologien for å gi folk tilgang til tv og annen underholdning.

Bilde av Tore Kristoffersen
Tore Kristoffersen

Dette er vi stolte over, og ydmyke, fordi det ikke hadde vært mulig uten drivkraften og drahjelpen fra innbyggerne i områdene hvor Altibox-partnerne har bygget ut. Sammen formet vi en måte å gjøre det på, som er markedsledende i Norge, og som fortsatt i aller høyeste grad gjør seg bemerket i europeisk sammenheng. Vi solgte i forsamlinger hvor alle innbyggerne ble engasjert – alle var med å skape entusiasme for å få fiber – eller «få Lyse» som det het i denne regionen. Vi kom med reell konkurranse inn i bredbåndsmarkedet, og det norske folk grep sjansen. Vi fant opp egeninnsats-modellen sammen, eller «Ikea-modellen for bredbånd», om du vil. Da strakk nemlig investeringskronene lenger, og familiekassa sparte penger – svært mange har vært i garasjen og hentet ned spada fra veggen for å ta i et tak.

Nå har vi kommet så langt i fiberutbyggingen at de som eier det gamle kobbernettet varsler at de kommer til å legge dette ned i løpet av få år. Altibox-partnerskapet er klar for å gå «den siste milen» i denne sammenhengen. Vi arbeider med mange forskjellige modeller for å kunne tilby fiber til alle, også de som har valgt å bo landlig. I 2018 var faktisk så mange som 25 prosent av Altibox sine 43.000 nye kunder bosatt i landlige strøk. Vi fortsetter arbeidet med fiberutbygging i full styrke med den samme ideen vi startet med – sammen med folk flest!

Vi fortsetter arbeidet med fiberutbygging i full styrke med den samme ideen vi startet med – sammen med folk flest!

Samtidig visste vi at det ikke var fiberkabelen i seg selv som lokket, men alt det spennende innholdet et skikkelig godt bredbånd kan gi folk. Altibox har alltid strebet etter å gi kunden det de vil ha. Fra tilbud om fire Megabit per sekund i 2002, til 500 og 1000 Megabit per sekund i dag – like raskt begge veier – har vi sammen med kundene satt standarder som hele Europa higer etter. Vi har laget tv- og video-løsninger over bredbåndet helt fra oppstarten – og lenge før det var noe som het «strømming». Vi har fått titusenvis av tilbakemeldinger av kundene. Feil har vi naturligvis også hatt. På en type fjernkontroll måtte du omtrent «være på landslaget” for å klare å skifte kanal. Kundene våre har alltid hjulpet oss til å finne veien tilbake igjen. Nå leveres underholdningsløsningen sømløst fra datasenteret rett til den skjermen kunden vil ha det på over det ekstremt kraftige fibernettet.

Vi forsøker å gi kundene reell valgfrihet hver eneste dag til å ta de små verdivalgene. Film eller sport, norsk eller amerikansk, smalt eller bredt – nettet funker uansett. Vi kaller dette å «sette kunden i sjefsstolen». Når vi beskriver den norske fibermodellen til våre europeiske venner, sier vi at det er en «kunde-drevet» modell. Det er det ikke alle som forstår.

Men det gjør vi.

Av Tore Kristoffersen,
Prosjektdirektør i Lyse Fiberinvest

Må gå for utslippsfri kollektivtrafikk

DEBATT: Vi i regionen bør nå en gang for alle bestemme oss for et mål om at kollektivtrafikken skal være utslippsfri.

Et politisk flertall i Rogaland fylkeskommune vedtok nylig at bussene i Ryfast skal gå på diesel etter nedleggelsen av ferjesambandet Stavanger-Tau. Vedtaket var i tråd med anbefalingene fra administrasjonen, mens Kolumbus anbefalte elbusser. I en tid hvor vi snur alle steiner for å bidra til reduksjon av klimagassutslipp, og hvor staten bruker titalls milliarder på å få transportsektoren over fra diesel til elektrisk, er dette vanskelig å forstå.

Ja takk, begge deler
Begrunnelsen er, slik jeg forstår det, at bruk av elektrisitet er noe dyrere enn diesel og at en heller vil bruke pengene på flere avganger. Hvorfor kan vi ikke i denne meget viktige saken si med Ole Brumm; ja takk, begge deler?

Som en viktig premissgiver i Bymiljøpakken, hvor privatpersoner og næringsliv pålegges store byrder gjennom bompenger for nettopp å bidra til utslippsreduksjoner, burde fylkeskommunen gå foran med et godt eksempel når den selv har muligheten til å foreta betydelige utslippskutt i transportsektoren.

Ingen har vel trodd at det grønne skiftet var gratis?
Vedtaket om dieselbusser føyer seg dessverre inn i rekken av beslutninger i kollektivsektoren i Rogaland hvor fylkeskommunen ikke er med på den store dugnaden for å få ned klimagassutslippene. Ingen har vel trodd at det grønne skiftet var gratis?

Sist gang problemstillingen var aktuell, var i det store bussanbudet i 2016. Da valgte fylkeskommunen diesel/biodiesel som drivstoff, mens mange, inklusive oss i Lyse, mente at en kombinasjon av lokalprodusert biogass og fornybar strøm ville være den ideelle kombinasjonen. Den gang var også begrunnelsen økonomi, og at biodiesel (med ukjent og senere omstridt opphav) var et fullgodt alternativ.

Et annet viktig poeng for å velge diesel var en påstand om at gassmotorene var for svake, spesielt for de store leddbussene på bussveien. Det er med skuffelse på regionens vegne at jeg konstaterer at Oslo, Bergen og Trondheim nå bruker biogassbusser og elbusser av alle størrelser, og langt på vei er i ferd å lykkes med å få en utslippsfri kollektivsektor. Regionen vår kunne vært i front på dette området.

Dersom regionen klarer å øke markedet for biogass, vil vi kunne redusere klimagassutslippene betydelig. Gjennom husdyrgjødsel har vi landets største potensiale for kortreist biogass, som ikke bare vil gjøre transportsektoren utslippsfri, fjerne utslippene fra selve gjødselen, men også løse et problem med spredeareal for landbruket. For å klare dette, trenger vi brukere som ønsker å ta i bruk og betale for biogassen, og her kan kollektivtrafikken spille en viktig rolle.

Vi har teknologien
Vi i regionen bør nå en gang for alle bestemme oss for et mål om at kollektivtrafikken skal være utslippsfri. Vi har tilgang på kortreist fornybar strøm og biogass. Teknologien er også der. Sammen får vi det til, men det kreves handling.

Artikkelen stod første gang på trykk i Aftenbladet man. 20.5.19 – https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/awKaMd/Ma-ga-for-utslippsfri-kollektivtrafikk

Bærekraft – god business

Det går en linje fra toppen av FN-bygningen på Manhattan til bunnlinjen i virksomheten på Alna i Oslo eller på Forus i Stavanger. Uansett stor eller liten virksomhet: Integrert bærekraft i forretningen er en forutsetning for framtidig lønnsomhet.

Bærekraft og FNs bærekraftsmål er et aktuelt tema i mange styrerom og ledergrupper for tiden. Heldigvis. For næringslivet er sentralt for at målene skal oppnås i tide. Det betyr at bedriftene må forankre bærekraft i våre kjerneaktiviteter. Og her går ansvarlighet og kommersiell teft hånd i hånd. Bærekraftig utvikling betyr ikke bare en bedre fremtid for samfunnet, men er en forutsetning for varig kommersiell suksess.

Det folk vil ha

De største driverne av endring i samfunnet er teknologi, rammebetingelser og kundenes preferanser. Hvis vi som bedriftsledere og ansette ikke har radaren på innen alle disse tre områdene risikerer vi å bli både overkjørt og frakjørt. For det ingen tvil om at oppmerksomheten om bærekraft har nådd forbrukerne. En av de sterkeste forbrukertrendene i 2019 er nettopp samfunnsansvar.

«Gjennom media og teknologi har vi blitt fortalt at samfunnsansvar og det å gjøre verden litt bedre i morgen enn den var i dag er viktig, og dette har forbrukerne adoptert. Men de vet at de ikke kan redde verden alene, derfor verdsetter de merkevarer som tar en form for samfunnsansvar», sa Lise Tangen Hansen, kundedirektør i marketing- og teknologibyrået Penetrace til magasinet Ledernytt i april 2019.

Og trenden underbygges av kvantitative målinger. En undersøkelse fra danske Retail Institute Scandinavia viser at Generasjon Z – de som er født fra 2001 – er den mest bevisste forbrukergruppen noensinne. Hele 83 prosent av Generasjon Z svarte at det er viktig at produkter og butikker har en bærekraftig profil, mens tallet var 74 prosent for befolkningen forøvrig. Men hva er det egentlig vi forbrukere vil se hos bedriftene de handler hos?

Bærekraft i praksis

Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine. FNs bærekraftsmål består av 17 mål og 169 delmål og skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn. Og stadig flere bedrifter lar seg inspirere til å integrere bærekraft i sitt daglige virke.

FN

De fleste bedriftene som jobber med å konkretisere tiltak knyttet til bærekraftsmålene, ser på to akser ved virksomheten: Hva kan vi gjøre MER av for å fremme bærekraftsmålene, og hva kan vi gjøre MINDRE av for å i mindre grad hemme bærekraftig utvikling. Og i kjernen av begge disse ligger to ting alle bedrifter er opptatt av: Kultur og teknologi.

Bærekraft og teknologi

Teknologi er en nøkkel til å kunne oppnå vedvarende økonomisk vekst gjennom høyere produktivitetsnivå og ved hjelp av teknologisk innovasjon. Svært konkret er bærekraftsmål 9: Bygge robust infrastruktur, fremme innovasjon og bidra til inkluderende og bærekraftig industrialisering.

Men dette er på ingen måte det eneste av målene der teknologi er sentralt for å kunne nå målet. Teknologi og digitalisering er sentralt for framdriften for alle målsettingene – en forutsetning for at de kan nås i tide. Alle bedrifter som ønsker å bidra til bærekraftsmålene ender opp med at god teknologi er vesentlig. Det er for eksempel åpenbart for tiltak knyttet til klima-avtrykk – videokonferanser for mindre reising, transportsektorens utslipp, utslipp fra annen virksomhet, transparente betalingssystemer – det handler om teknologi.

At også norske virksomheter har dette høyt på agendaen, kom tydelig fram da den norske bransjeorganisasjonen IKT Norge hadde sitt årsmøte i slutten av april, og hvor temaet var «Teknologi med mening».

En kultur for bærekraft

Men det handler selvsagt ikke bare om teknologi. Det handler om konkrete målsettinger og om holdninger. Og for å utfordre holdninger må det gjerne noen konkrete endringer til. En bedrift som har valgt å bruke symbolhandlinger for å få oppmerksomhet knyttet til arbeidet med bærekraft er DNB. Når det gjelder ansvarlig forbruk og produksjon, mål nr. 12, har kantinesjefen på DNBs hovedkontor i Bjørvika i Oslo innført kjøttfri mandag. Denne kjøttfrie mandagen provoserte og har skapt engasjement.

Noe som også var hensikten.

Lenker:

FNs bærekraftmål

Undersøkelse om forbrukernes bevissthet knyttet til bærekraft

FN’s Science, Technology and Innovation Forum 

Intervju med Rune Bjerke i forbindelse med IKT Norge årskonferansen.

Å velge eller ikke velge – DET er spørsmålet

For tiden blåser en liten, men intens storm i sosiale medier knyttet til hvem som får se hvilke fotballkamper på TV. Årsaken til bruduljen er at TV2 i 2018 plukket ut noen kamper fra sitt innhold som tidligere inngikk i distributørenes etablerte sportspakker, og pakket dem sammen med en del annet innhold og laget en ny kanal.

Denne nye kanalen, TV2 Sport 1, viser ifølge TV2 «det beste fra europeisk fotball med kamper fra Champions League, Europa League og Tippekampen lørdag kl. 16.00 fra Premier League. I tillegg får du landslagsfotball med EM-kvalifisering og Final Four-turneringen i Nations League».

Det betyr at noe innhold som tidligere var inkludert i de pakkene som kundene allerede hadde kjøpt, nå ble flyttet over i en ny kanal og måtte kjøpes helt på ny. Kundene og distributørene ble sittende igjen med en nedgradert TV2 Sport 2.

Premiumkanal med en uventet twist
Da dette skjedde ble vi svært opprørte i Altibox. Dette er jo innhold våre kunder allerede har betalt for. Hvorfor skal kundene – midt i en avtaleperiode – plutselig betale ekstra for noe de allerede har kjøpt? Penger er selvsagt sakens kjerne. Det er som om du går i butikken og kjøper en twistpose, og så sender butikken deg plutselig en ekstraregning for 40 prosent av bitene i posen og sier «Vi kaller disse bitene Twist Premium nå, og vi vil ha ekstra betalt». Det ville ikke blitt mye twistsalg på den måten. Men dessverre for kundene er det ikke bare å snu seg rundt og kjøpe en annen pose sjokolade i stedet. Champions League-kamper er nemlig svært attraktive.

Valgfrihet for kundene
Men – hvis TV2 trenger mer penger for en ny kanal, og en god del kunder hos Altibox og Telenor ønsker å betale for kanalen – hva er da problemet? Sakens kjerne er valg. I Altibox jobber vi for størst mulig valgfrihet i sammensetning av innhold. Men TV2 ønsker at vi, i likhet med for eksempel Riks TV som TV2 selv har eierinteresser i, skal ta inn den nye sportskanalen i grunnpakken for TV. Altså at alle kundene skal få – og betale for kanalen.

I 2017 innførte Altibox valgfrihet i vår tv-pakke. Det er enkelt og greit fordi kundene ønsker friheten til å velge. De som liker serier best kan velge inn strømmetjenester som for eksempel HBO. De som liker kultur og natur kan velge mellom en rekke ulike kanaler med fokus på dette. Og de som liker sport kan velge ulike sportskanaler. Dette er helt klart det kundene forteller oss at de ønsker – og det er over hode ikke aktuelt for oss å ikke lytte til våre kunder.

Dessverre ser ikke innholdseiere verden på samme måte. De ønsker å tvinge distributører og kunder inn i lange forpliktelser på sitt innhold – og krever ofte, som i dette tilfellet, at distributøren må tvinge alle kundene til å kjøpe kanalen, dersom den skal tilbys. Dette er en drakamp som vil tilspisse seg framover, ettersom innhold stadig blir dyrere og aktørene i verdikjeden kjemper om både marginer og posisjoner. De skadelidende i denne kampen blir fort kundene, som må betale dyrt.

Styreleder Toril Nag i Altibox.

Venter på tilbud
Da TV2 lanserte Sport 1 var det uaktuelt for oss å uten videre godta et tilbud hvor denne kanalen måtte inngå i grunnpakken. Vi mener at de rett og slett ikke kunne fjerne innhold våre kunder allerede hadde betalt for (ref. twistposen i eksemplet over, der 40 prosent av bitene plutselig blir tatt ut etter at du har gått gjennom kassen). Avtaletekstene til innholdseierne er finurlige, og langvarige rettsprosesser gagner neppe kundene. Vårt neste framstøt var derfor å be om et tilbud på å distribuere Sport1 som en valgfri kanal i vår tv-pakke. Det har vi ikke fått.

Som sagt er det en ganske stor andel av våre kunder som liker direktesendt fotball. Men det er også en ganske stor andel som ikke bryr seg om fotball.  Kunder som ønsker annet innhold inn i SIN pakke. Dersom innholdseiere kunne kreve at vi puttet alt innhold inn i grunnpakken uten at kundene kunne velge ting ut og inn – da måtte vi gått stikk i motsatt retning av det kundene våre ønsker. For de ønsker et rikt innholdstilbud – med valgfrihet.  Derfor ønsker vi snarest mulig å tilby denne som en valgfri kanal til alle våre kunder.

Så kjære TV 2: Vi distribuerer gjerne Sport 1 til den prisen dere fastsetter – som en valgfri kanal til våre kunder. Vi er klare til å sende fra det øyeblikket dere gir grønt lysDet er bare å ringe.

Oppdatering 03.03.19: I etterkant av at dette blogginnlegget ble publisert har TV2 gitt uttalelser til Kampanje der de hevder at TV2 Sport 1 har blitt tilbudt som valgfri kanal. Det er ikke riktig. Altibox ønsker et reelt fritt kanalvalg for våre kunder, slik vi tar til orde for i dette innlegget. Hvis TV2 kan være enige med oss i hva valgfrihet for kunden innebærer, så skal vi få kanelen på luften umiddelbart. Det må innebære at de kundene som ønsker TV2 Sport 1 skal betale. Vi kan ikke godta er en ekstraregning som må dekkes av andre kunder.


Skrevet av Toril Nag, styreleder i Altibox